Solveig Meling Johannessen

Langhelg på Koh Samet

2012-01-30T12:04:00.001+07:00

Vi er så heldige å ha fått Randi, svigerinnen min, på besøk. Hun går på førskolelærerutdanning og har praksis på Lovsangshjemmet i fire uker. Da vi planla besøket, foreslo hun at vi kunne reise en langhelg ned til havet. Det syntes jeg var en god ide, men litt vanskelig å få til siden jeg underviser både fredag kveld, lørdag ettermiddag og har oppgaver i kirken på søndagene. Men det går jo an å ta en frihelg...

Rett før jul fikk jeg dessuten beskjed fra legen min at jeg hadde tuberkulose. Jeg ble ganske overrasket siden jeg ikke hostet eller følte meg syk. Likevel måtte jeg begynne å ta medisiner mot sykdommen. Det må jeg visst fortsette med i ca. seks måneder. Vet ikke om det var sykdommen, medisinene eller noe annet, men i romjulen og etter nyttår følte jeg meg veldig slapp og hadde også feber. Jeg endte opp med å være vekke fra jobben en uke. En finsk kollega foreslo at jeg burde komme meg ned til havet å puste inn litt frisk luft, og det passet jo godt med planene jeg allerede hadde, så da havnet både Randi og jeg på Koh Samet. Der hadde vi noen avslappende dager. I hengekøya, i skyggen av et tre på stranda, var en perfekt plass for meg. Ellers var det flott å gå turer fra strand til strand. Dag var hjemme med Knut og Ola, så da trengte jeg ikke bekymre meg for dem heller. Altså, en deilig helg! Tusen takk til Randi.

Julefeiring i Immanuel kirke 2011

2012-01-16T14:56:00.000+07:00

Søndag 25. desember var det stor julefeiring i Immanuel kirke. Jeg for min del hadde vært mest opptatt av å forberede julekonserten dette året, så jeg var litt spent på hva jeg gikk til. Vi pleier alltid å ha strykeorkester på denne spesielle dagen, men da jeg kom til kirken så jeg ingen av fiolinelevene mine noen steder. Grunnen viste seg å være at 11 av dem var travelt opptatt med å pynte seg til danseframføringer. Hele ttre danseoppvisninger fikk vi denne dagen!

Heldigvis var Kari og Ton der, og så ringste jeg etter Ice. Etterhvert ble også Fai med, så da fikk vi fiolin til salmene denne dagen også. Ellers så fikk flere av de aller yngste prøve seg foran publikum, noen for første gang.

Det kom masse glade mennesker, Her er det loddtrekning. Alle fikk et gratis lodd hver, og de aller fleste vant en presang.

Selve julekvelden feirer vi alltid hjemme etter først å ha vært på skandinavisk julegudstjeneste allerede kl. 13. Farmor og farfar som holder til i Pattaya for noen måneder, kom på besøk i forbindelse med julefeiringen. Ellers var både Joke og Lilly der, en kamerat av Knut som skulle flytte til Italia og en norsk familie som var i Bangkok for å stå på wakeboard i juleferien.. Kalkunen var stor, så alle ble mette, og vi hadde en kjempekoselig kveld.

Video av Handels Halleluja

2011-12-26T00:45:00.004+07:00

Nå har Dag laget en video av siste sang på konserten vår 18. desember. For dere i Norge som er vant med høy musikalsk kvalitet er det kanskje ikke så veldig bra. Jeg har ennå ikke noe kor her, så jeg hadde øvd inn sopranstemmen med de yngste fiolinelevene mine. Noen av dem er ennå brummere, men alle fikk være med. Ellers fikk jeg samlet sammen noen kolleger, og hele koret sang sammen første gang 1,5 timer før konserten startet. Derimot er det jo ikke så verst å ha eget orkester. For meg og for mange som hørte på ble dette en stor opplevelse. Håper dere kjenner litt av stemningen dere også. En god del av publikum hadde aldri før hørt et kor eller orkester i det hele tatt. Ha en fortsatt god jul!

Julekonsert!

2011-12-19T01:05:00.002+07:00

Nå er vi vel hjemme etter den store julekonserten vår i dag. Det ble veldig gøy, særlig etter å ha stått på og jobbet knallhardt i det siste for å få alt klart. Vi var 42 musikere i sving som hadde et 1,5 timers langt program. 29 barn/unge spilte i orkesteret, 4 i bandet, 6 var forsangere og koret på "For unto us" og "Halleluja" bestod faktisk av hele 22 sangere. Handels "Halleluja" var siste sangen på konserten, og ble veldig flott med 2 trompeter og paukelyd (fra et elektrisk piano). Flere foreldre kom og hørte på barna sine for første gang! Håper de likte det.
Flyet til Kari landet 4 timer før konserten begynte, så hun tok taxi rett til soi 50, og fikk med seg siste del av generalprøven, og var med og spilte på konserten.
Noe som var veldig bra var at det var med et helt team av hjelpere. Til vanlig har jeg måttet gjøre det aller meste selv, men denne gangen har både Dag og presten i Immanuel, A. Chanda og Prani (kona) gjort en kjempejobb med å organisere og planlegge. Miriam som har vært voluntør her i høst ble med på fløyte, og begge årets Haldstudenter var med som forsangere/korsangere, og Else M. spilte også trompet. Kvinnegruppa i Immanuel stod for velkomst, billettsalg og mat, og Arne/Suriya filmet det hele.
Når jeg får tak i bilder og video fra konserten kan dere få høre/se enda mer.

Forberedelser til julekonsert

2011-12-15T07:32:00.004+07:00

For tiden går det meste av tanker og tid med til å forberede julekonserten vi skal ha på søndag. Det er første gang Immanuel kirke arrangerer en stor julekonsert, og vi har leid den store kirken i Sukhumvit soi 50 for anledningen. Det blir mange julesanger, en del av dem framført av strykeorkesteret, andre har i tillegg med band og sang. Sangene vil bli sunget på forskjellige språk inkludert norsk, finsk, engelsk og thai. Vi vil også framføre to sanger fra Handels "Messias". Det vanskeligste har nesten vært å få på plass et kor til dette. Har øvd litt med de yngste fiolinistene, så de vil synge sopran. Et par av de i bandet blir også med og synger. Ellers så trør forskjellige misjonærer og Haldstudenter til for anledningen. Skal prøve å få til en øvelse for koret dagen før konserten, så håper jeg at vi klarer å få det til å henge sammen på en god måte. Må snart prøve å få til et skikkelig kor her. Satser på det til neste år, kanskje.

Men i hvert fall, velkommen til konsert søndag 18. desember kl. 18.30 for de som befinner seg i nærheten av Bangkok. Skal prøve å få et opptak av konserten, så da blir det kanskje mulig for dere i Norge og andre plasser i verden å høre, også.

Oppdatering om flom, fiolin og annet.

2011-11-14T14:39:00.005+07:00

Vi hadde 6 deilige dager i Hua Hin. Godt å få slappe av litt og komme vekk fra stresset og usikkerheten rundt flomsituasjonen. Utrolig nok har vi sluppet unna vannet (foreløpig i hvert fall) både der vi bor, rundt Immanuelkirken/Lovsangshjemmet og i området rundt skolen til Knut og Ola. De har nå fått tillatelse fra myndighetene om å starte opp igjen forrige mandag. Thaiskolene derimot er fremdeles stengt, og LST (presteskolen) der jeg underviser en gang i uka har bestemt seg for å vente å åpne til 8. januar.

Det har nå vært flom i landet siden midten av juli, og jeg leste for noen dager siden at 64 av 77 provinser i landet har vært/er berørt. Veldig mange mennesker har fått husene sine fulle av vann, mistet arbeidsplasser (blant annet siden veldig mange fabrikker ligger under vann), og mange har mistet risavlingen sin. Et lyspunkt er at den fattigste delen av landet, Isaan, som ofte er plaget av tørke, ikke er så hardt rammet denne gangen.

Det er fremdeles mye vann i og rundt Bangkok, og tirsdag 9. november var vi klare for en ny hjelpesending med mat, vann og medisiner til flomrammede. Også denne gangen reiste vi avgårde i to lastebiler, samt noen høye biler. På bildet øverst ser dere noen glade hjelpere klare for avreise.

Jeg hadde ikke turt å kjøre i så høyt vann. Glad jeg fikk sitte på med presten vår.

Her på bildet prøver vi å si tusen takk til alle som har bidratt med penger, ikke minst i Norge, noe som har gitt oss mulighet til å kunne hjelpe.

Så over til noe helt annet. Jeg var redd for at den store orkester-festivalen på Bangkok Patana School som var planlagt nå i helgen skulle bli avlyst pga. flommen. Det ble den først også, men så klarte de å få den til likevel. Det var bra, for nå har vi øvd ganske hardt fram mot dette siste måneden. Jeg hadde med meg 10 elever fra Immanuel musikkskole i alderen 12-16 år.

Sammen med elever fra tre internasjonale skoler i byen utgjorde vi et strykeorkester på over 100 persomer.

Jeg måtte trø til å dirigere et av stykkene. Det var det eneste jeg grudde meg til. Ellers var alt annet bare gøy. Vi øvde fredag ettermiddag og lørdag formiddag, og kl. 15 ble festivalen avsluttet med konsert.

Det burde kanskje være nok spilling for helgen, men vi ventet besøk av en gruppe fra Norge på 33 personer på gudstjenesten i Immanuel dagen etter, så det endte opp med at vi øvde også lørdagskvelden fram til 21.30, og søndag morgen før gudstjenesten.

I Immanuel er hele det forhøyede alterpartiet fullt av ting som er stablet opp der pga. fare for flom. Det fører til at vi ikke kan bruke powerpoint, noe som hadde vært svært nyttig med så masse utenlanske gjester på gudstjenesten. Kanskje enda verre er det at pianoet er lagret lengst inne utilgjengelig for spilling.

Heller ikke mikrofoner og elektrisk utstyr var tilgjengelig for bruk. Men vi hadde i hvert fall et strykeorkester på 11 personer, Joke som ledet gudstjenesten og kunne oversette det viktigste til engelsk, og en god prest, så vi klarte nå å gjennomføre gudstjenesten på en ganske grei måte.

Mens jeg har vært fullt opptatt her i Bangkok har Dag og alle de andre misjonærene som jobber i ELCT hatt samling i Ubon. De hadde visst hatt det fint de også i helgen.

Forrige tirsdag og i dag har jeg bakt horn. Det er kanskje ikke så spesielt for mange av dere som leser dette, men for meg var det faktisk rart. Tror nemlig ikke jeg har gjort det på ca. 11 år. Måtte til og med ringe søstera mi for å spørre om hjelp siden jeg hadde glemt ut hvordan jeg skulle gjøre det. Kanskje det var ferien i Hua Hin som gav meg overskuddet.

Første hjelpesending til flomofre

2011-10-30T00:01:00.006+07:00

Fredag 28. oktober reiste et hel gjeng fra den lutherske kirken her i Thailand ut til et flomrammet område nord for Bangkok med mat, medisiner og drikkevann. To lastebiler og to andre egnede mindre biler var fylt opp av varer og folk som ville være med og hjelpe. Dagen før var det enda flere som var med og pakket varene. Her kan dere se en video:

I dag, søndag, var det en litt spesiell gudtjeneste. Det høye alterpartiet var blitt omgjort til lagringssted for møbler og hvitevarer og et provosorisk alter var satt opp nede i kirkerommet. Presten talte naturlig nok over teksten om Noa.

Etter gudtjenesten gikk turen til Pinklao noen kilometer fra der vi bor. Der hadde vi som mål å hjelpe til med evakuering av en av medlemmene i kirken. Situasjonen der var desperat med vann opp til halshøyde enkelte steder, likevel var ble det ikke mulig å evakuere, det var nemlig tre eldre damer der og en av dem ventet på operasjon og tok ikke sjansen på å bli flyttet. Sykehuset hadde lovet å sende en båt for å hente henne 14 November.

Hjemme hos oss er det fortsatt tørt, men i blokken vår er det forberedt på det verste. Se bilde under:

Pakking av mat og medisiner til flomofre.

2011-10-28T06:37:00.019+07:00

Den lutherske kirken her i Thailand har startet opp et hjelpeprosjekt i forbindelse med den pågående flommen her. Fra område 4, som består av Nordøst-Thailand (og som er den fattigste delen av landet), har det kommet ned et helt team av folk. De hadde blant annet med seg et tonn med ris som de ville gi. Sammen med kirkene her i Bangkok var det i dag pakkedugnad i hovedkirken i soi 50. I morgen reiser en hel gjeng avgårde for å dele ut varer til flomrammede ikke langt fra Bangkok.

Her sitter Kine klar for å fordele varer i alle posene.

Både misjonærer, lokalt ansatte og mange frivillige stilte opp.

Kjekt å se nesten hele strykeorkesteret mitt stille opp også.

500 poser ble fylt opp med tørre matvarer, toalettsaker og medisiner.

Immanuel stilte sterkt med alle lærerne fra barnehagene, og
mange hjelpende barn og ungdommer. Myndighetene har nemlig befalt alle skoler
og barnehager om å stenge fra i dag (27.oktober). Mens vi venter på at flomvannet kommer inn til midten av Bangkok hvor vi befinner oss, var det fint å være med på dette.

Det har ikke vært enkelt å få tak i varer, siden butikkene er omtrent helt tomme for tørrmat og vann. Men Anne Britt har klart å få tak i mye. Men i dag fikk vi en kraftig utfordring. En vannfabrikk hadde lovet å sende vann til prosjektet. Men da Anne Britt ringte å spurte hvorfor de ikke hadde kommet, fikk hun til svar at de hadde vann, men ikke vannflasker. Mye av ettermiddagen og kvelden har derfor gått med til å prøve å finne alternativer. Joke, Anne Britt og Dag på NMS-kontoret har stått i bresjen for dette. Til slutt klarte de å få tak i flasker fra en annen plass, men da var det for seint å få tappet flaskene på den første fabrikken som hadde vann. Det endte opp med at vi måtte samle sammen det vi kunne av private vannrensere blandt folk i kirken og naboer, og flere tusen flasker blir fylt på dugnad i løpet av natten. Dag kom hjem ca. ved midnatt, og i morgen blir vi med for å dele ut varene. Tusen takk til dere i Norge som har vært med å støtte prosjektet gjennom NMS. Det går fremdeles an å gi
penger gjennom SMS-aksjonen til NMS (se under)

Send SMS melding thailand til 2090, og du gir 300 kroner til hjelpearbeidet.

Ønsker du å gi et annet beløp, eller gi via bank, kan du bruke kontonummer: 8220 02 85030, merk gaven med kampanjenummer 11037

Glimt fra en uke i Bangkok

2011-10-18T23:20:00.006+07:00

I forrige uke hadde vi koselig besøk av en god venn av oss som heter Ida. Hun er til vanlig prest i Bergen. Med tanke på å få oppleve mest mulig av det NMS er engasjert i her i Bangkok var det kanskje litt uflaks å komme på besøk akkurat den uka hvor både presteskolen, Immanuel- og Lovsangshjemmets barnehage og de fleste ettermiddagsaktivitetene hadde stengt. Men dersom vi vrir det til noe positivt så hadde jeg jo litt mere tid til å være sammen med henne. Selv om også flommen rundt byen ødela litt av planene, synes jeg likevel vi fikk gjort ganske mye. Fotoapparatet vårt har ikke virket siden Dag datt i flomvannet i forrige uke, så tusen takk til Ida for at jeg fikk lov å bruke hennes bilder til dette blogginnlegget. Her får dere en liten smakebit.

Etter å ha prøvd ut undergrunnsbanen, sky-toget, og vært en snartur innom noen av byens flotteste kjøpesentre, reiste vi til Lovsangshjemmet. Selv om det ikke var andre aktiviteter der denne dagen, fant jeg likevel noen som ble glad for å spille litt fiolin.

Det er ganske spesielt å gå fra Lovsangshjemmet til Immanuel. I hvert fall en god del forskjellig fra omgivelsene en er vant til i Norge.

Kontrastene i denne byen er enorme.

Neste dag var vi innom den internasjonale skolen barna våre går på. Der er de nettopp ferdig med en kraftig utbedring, og resultatet er imponerende. Under ser dere et av bibliotekene de har der.

Så reiste vi videre til Nådehjemmet. Mange jenter som blir gravide kan møte store utfordringer. Noen mister kanskje jobben eller blir utstøtt fra familien. Dersom vanskelighetene blir veldig store har de muligheter for å komme å bo på Nådehjemmet. Noen bor der noen måneder mens andre bor der opp til et år. Her får de veiledning både med tanke på ting som har med fødsel og babyer å gjøre, men også hjelp til å vende tilbake til familie og samfunn etterpå.

Denne nydelige jenta var tre uker gammel. Samtidig som vi var der, var noen av de ansatte avgårde for å hente enda et nyfødt barn på sykehuset. Det var 12 mødre/kommende mødre som bodde der nå, og det hadde vært jevnt over 15-16 jenter resten av året. For å hjelpe til for å dekke inn noen av utgiftene lager jentene fine kort med korsstingsmotiver. Ellers så er også dette prosjektet støttet av NMS, så det er mulig å bidra.

Turen bar videre til Immanuel. Der spiste vi på favoritt-restauranten min som dere ser på bildet over og under. Der kan vi f. eks. spise deilig stekt ris med kylling til fem kroner

Ser ut som noen av fiolinelevene mine hadde hatt vel så mye lyst til å lære hekling som å spille fiolin denne dagen.

Men det ble da litt fiolinspilling også.

En kveld gikk vi å spiste i 81. etasje på Bayoke Sky.hotell. Da kan vi se ut over Bangkok i alle retninger.

I tillegg til å være med meg på jobb er det selvfølgelig også andre ting å gjøre i Bangkok. Ida fikk med seg både markeder, templer og museer, men det har jeg ikke bilder av.

Men siste dagen som var søndag var vi selvfølgelig på gudstjeneste i Immanuel.

Tror det er første gang vi har hatt fløytespill til salmene. Veldig fint.

Fredshilsen på thai-måte.

Presten vår, Chanda, hadde prekenen.

Siste ettermiddagen tilbrakte vi på Thai Wake Park. Utrolig at denne plassen som ligger nord for byen ennå ikke er oversvømt. Flott med litt natur og frisk luft etter en uke i byen. Tusen takk for besøket!

Alle kom vel hjem!

2011-10-14T13:13:00.002+07:00

Jeg hadde bare lyst til å fortelle at alle kom seg vel hjem fra den store ungdomsleiren "Impuls" i Mukdahan.

Her, midt i Bangkok er det ennå ikke flom. Men det har regnet mye i natt, og det regner også nå, så det blir ikke lett for myndighetene å holde alt flomvannet vekk fra byen.

Sykkeltur

2011-10-11T12:36:00.007+07:00

I helgen var Dag og jeg med en gruppe fra sjømannskirken på sykkeltur. I løpet av to dager syklet vi fra Nong Khai som ligger helt på grensen til Laos, sørover til Khonkaen, et ganske drøyt stykke for oss som ikke er så vant til å sykle. På bildet over ser dere gjengen før vi startet.

Første dagen syklet vi langs hovedveien, men den andre dagen var vi tre stykker som heller tok kartet fram og fant en alternativ løype og da fikk vi også nyte den flotte naturen i området i tillegg til å få sykkeltrening.

En stor, nydelig sommerfugl hadde forvillet seg ut i veibanen.

Risåkrene stod på sitt fineste.

Mange hus vi syklet forbi var malt i mange forskjellige farger. I tillegg til dette knall blå huset så vi også hus som var orange, rosa, lilla, røde eller en blanding av disse fargene.

På en fjelltopp holdt de på å bygge denne svære buddaen.

Fra samme fjelltoppen var det også nydelig utsikt. Helt bakerst kunne vi såvidt skimte Ubonrat-dammen. Det er flom veldig mange plasser i Thailand nå. så jeg var litt spent på hvordan det var i nærheten av denne dammen.

Aldri problem å finne seg noe å spise i Thailand.
Her stoppet vi og spiste sticky ris, kylling og papayasalat.

Vi klarte å komme oss forbi dammen, men vi måtte
sykle 2-300 meter i vann. Dag var uheldig og stupte i vannet da han traff på et
hull i veien. Men heldigvis fikk han bare litt skrubbsår og en vond hånd. Verre
gikk det med mobilen.

Alt i alt fikk vi en flott tur. På kveldene var
det samling for nordmenn i området der sjømannspresten sa noen ord og det var
litt allsang. Resten av gruppen fra sjømannskirken skulle sykle en hel uke, men
vi ble med bare lørdag og søndag. Mandag reiste Dag rett videre til Mukdahan
hvor det var et stort ungdomsarrangement "Impuls", mens jeg reiste
hjem til Bangkok hvor Knut og Ola var hjemme alene. Jeg rakk da akkurat og
hente en venninne av oss, Ida Greve, på flyplassen. Veldig koselig å ha besøk
av henne denne uka.
Nyhetene er oversvømt av nytt om flommen. Det store spørsmålet er om de klarer
å få alt vannet som kommer fra nord ut til havet uten å oversvømme Bangkok. De
prøver veldig hardt. De som er på vei hjem fra Impuls har sittet fast i
trafikken litt nord for Bangkok i natt. Ser ut som om de må sette igjen noen av
bilene der, mens den store bussen muligens klarer å passere et område fullt av
vann. Skriver nok mer nytt om flommen senere

Besøk av gruppereise fra Norge

2011-10-06T22:47:00.004+07:00

Noen ganger får vi besøk fra Norge i Immanuel. På mandag kom en ganske stor gruppe fra Ravinala-reiser innom. Vi har mange støttespillere i Norge, og det kan være godt og nyttig for dem å få se med egne øyne og lære litt mer om det prosjektet de støtter. Noen ganger kan det også være folk som ikke kjenner særlig mye til NMS på forhånd som kommer, og som kan komme hjem til Norge etterpå med et varmt hjerte for f. eks. barnehagen i Immanuel og Lovsangshjemmet.

Her forteller rektor Chommanat og Anne om barnehagen.

Barna i barnehagen fikk øvd seg på å snakke litt engelsk og opptrådte også med sang og dans. Men her på bildet er det den besøkende gruppen som må vise fram sangferdighetene sine.

Før besøket i barnehagen arrangerte jeg også en liten fiolinkonsert nede i kirken i anledning besøket. Fint med alle muligheter for å trene seg i å opptre. Denne gangen hadde jeg med meg fem av de eldste elevene mine, og også en liten gutt fra barnehagen. Som vanlig ble jeg så opptatt med konserten at jeg ikke fikk tatt noen bilder.

Bye, bye...

Fioliner

2011-09-22T18:52:00.005+07:00

Hva hadde vel musikkskolen i Immanuel og Lovsangshjemmet vært uten instrumenter?

I starten for ca 13 år siden, hadde jeg bare våre egne private fioliner. Fioliner Kari hadde vokst fra egnet seg godt. Jeg fant også tidlig en fiolin på loppemarked. Seinere har det stadig vekk dukket opp glade givere: slekt, venner, Suzukifiolistene i Oslo og andre som er glade i musikk og barn, har donert instrumenter, og de siste årene har særlig Bangkok Patana School, den internasjonale skolen hvor barna våre går, bidratt godt.

Dette bildet ble tatt på tirsdag på Lovsangshjemmet. En 11-åring som skulle flytte fra Bangkok gav to fioliner til oss. Etter å ha skiftet noen strenger og fått ny gummi til skulderstøttene, var fiolinene godt brukbare, og jenta til høyre fikk seg en fiolin hun kunne ta med seg hjem å øve på. Gutten på bildet fikk prøve å spille for første gang.

Jeg har nå over 60 fioliner i alle slags størrelser fra bitte små som er perfekte for 3-4 åringer til voksen størrelse. Det kommer godt med for det er også ca. 60 barn og unge som får undervisning.

En annen ting som er bra er at bare noen kilometer vekke fra Immanuel ligger en fiolinbutikk. Der både lager de fioliner og reparerer dersom noe går i stykker. Det skjer jo av og til. Seinest i forrige uke var jeg uoppmerksom et lite øyeblikk, og en 4-åring klarte på en eller annen måte å brekke både hakebrettet og stolen på fiolinen han holdt.

Jeg er veldig glad for alle instrumentene vi har fått, men nå helt på slutten av dette blogginnlegget har jeg også lyst til å minne om det som kanskje er enda viktigere, at barna har en lærer som kan lære dem å spille. Lønnen til denne læreren (som altså er meg) blir betalt av NMS (Det Norske Misjonsselskap). Jeg vet at NMS strever for å få inn nok penger, så dersom dere synes fiolinskolen er et bra prosjekt, så vær så snill å støtt NMS.

Ola 14 år, besøk og seminaruke på LST

2011-09-05T15:07:00.005+07:00

På torsdag 1. september fylte Ola 14 år, og dagen etter feiret han med venner på besøk ved bassenget. På bildet over ser dere Ola sammen med Phi Wang som har jobbet hos oss i 13 år og som har fulgt og passet på Ola siden han var liten.

Min bror Per Henrik, som er på besøk, fikk ansvaret for å sørge for leker i bassenget. Gøy med vannvolleyball, syntes Ola.

De fire nærmeste vennene til Ola overnattet hele helgen så her har vært mye liv.

Joke og Lilly kom også innom bursdagsfesten. Smakte godt med selvplukka blåbær fra Norge.

Dag har besøk fra Norge, Leif Hadland, Anne Beth Bore og Stein Hinderaker fra NMS ledelsen i Norge. De kom forrige mandag og mennene reiste til Laos tirdag morgen. Anne Beth ble igjen i Bangkok for å se hvordan misjonærene har det her og for å se hva vi gjør. Dag rakk så vidt innom bursdagsselskapet til Ola på fredagskvelden før de reiste videre til Ubon/Mukdahan hvor de er ennå.

På LST har det vært seminaruke. Jeg var bare med på avslutningsgudstjenesten, og har noen bilder fra den dagen.

Her ser dere Lilja (til venstre) som fungerer som rektor for tiden. I midten står ukas seminarholder som også hadde prekenen på gudstjenesten, og til høyre står biskop Banjob i sin nye bispekappe som ble tatt i bruk for første gang denne dagen.

Det var faktisk ganske mange gjester fra forskjellige land, og en veldig spesiell dag, som Lilja alltid sier, og da sømmer det seg med et fellesbilde. Her kan dere se seminardeltakerne bestående av nåværende og tidligere studenter og noen evangelister/prester, besøkende fra Amerika, Australia, Finland og Norge +++. Per Henrik var med meg og var dermed en av gjestene. Det var også felles lunch og Per Henrik traff faktisk ganske mange han kjente fra første gang han var her for 11 år siden. Per Henrik har også vært med meg i Immanuel på gudstjenester og fiolinundervisning. Han har spilt fotball med barn fra Lovsangshjemmet, hatt litt pianoundervisning!, og malt. Han har også vært med på to sykkelturer sammen med Joke, vært med Knut på wakeboarding og vært med og spilt fotball her hjemme hver mandagskveld. Tror han har satt pris på å få oppleve endel av hverdagen vår. Han har også fått oppleve at det går an å få god behandling på sykehus her.

Morsdag i Thailand og i Immanuel kirke

2011-08-27T00:39:00.007+07:00

For to uker siden var det dronningens bursdag her i Thailand, og i den forbindelse henges det opp store, flotte bilder av henne over hele landet. Akkurat som kongen kalles Thailands far, blir også dronningen omtalt som landets mor. Men også alle andre mødre blir hedret ved en skikkelig morsdagsfeiring. Dette markerte vi selvfølgelig også i Immanuel. Alle barn/unge kom fram og gav mødrene (eller andre personer som har en slags morsrolle) blomster og viste gjennom ord og tårer hvor glade de var i henne.

Ungdo
mmene framførte en sang og to barn framførte en thai-dans, alt selvfølgelig med temaet "mor"

Namphueng og Chang skulle reise som utvekslings-studenter til Norge (Hald) samme kveld og det var fint å også kunne gi de en skikkelig avskjed. Chang hører hjemme i Mukdahan, så han hadde på en måte startet reisen allerede. Men Namphueng hører til Immanuel. Hun bor i nærheten av Lovsangshjemmet og har vært ivrig med på aktiviteter der og i Immanuelkirken siden år 2000. (Hun har også spilt fiolin hos meg i mange år.) Håper de begge to får et flott år i Norge. Merker jeg er veldig spent, og det er veldig kjekt for meg at Namphueng allerede har lagt ut flere bildeserier og videoer fra Hald på facebook. Da kan jeg følge litt med hvordan det går.

Sommer i Norge 2011

2011-08-16T01:39:00.011+07:00

Sommerferien så jeg veldig frem til. Ikke bare fordi jeg var sliten, men også fordi jeg skulle være med på så mye kjekt, få puste inn den rene og friske norske luften, nyte fargene i naturen og selvfølgelig treffe venner og familie.

Første høydepunktet kom allerede fra første dag, nemlig sommerens Suzukikurs der jeg var med som observatør. Jeg har vært med flere ganger før, og det er alltid like inspirerende og lærerikt. Godt å få med seg nye gode triks og metoder til musikkundervisningen min her i Bangkok. Jeg gledet meg ekstra mye dette året siden søsteren min, Margot, og Gunhild skulle være med. Og vi fikk en flott leir og masse god mat.

Det neste som skjedde var arbeidermøte og generalforsamling til NMS. Flott å møte mange av de som brenner for misjonen og står på år etter år. Bildet over er fra misjonstivoliet som barna og ungdommene stod for. Kjekt at Ola fikk møte gamle venner fra Thailand og at han trivdes på ungdomsopplegget.

Etter generalforsamlingen hadde vi to deilige uker på Sandøya. I bakgrunnen ser dere Dag på favorittplassen sin der han kan kose seg med en bok og også nyte utsikten. Margot med familien hadde satt av noen dager til å være sammen med oss der. Det satte jeg stor pris. Gunhild viser fram blåbærene hun har plukket til fotografen. Vafler og is smaker kjempegodt med blåbær.

Ola vil sikkert si at dataspill hører med til en god ferie.

Fisk fikk vi også. Dag klarte heldigvis å stoppe fiskerne i tide, ellers så måtte vi vel ha spist makrell til middag hver dag.

Ola har her bevis på hvor jeg satt deler av tiden på Sandøya. Deilig å slappe av foran TV med sykkelløp fra Frankrike og VM i fotball for kvinner. Spennende var det også innimellom.

Også Øystein var innom. Kan ikke huske at det var så kaldt at gamle jakker og tepper ble tatt i bruk for å holde varmen?

Også Kari og Knut som ellers bodde i telt ved wakeboardbanen i Flekkefjord kom innom. Sammen med Helene var de på vei til en wakeboard-konkurranse i Malmø.

Familien Røiseland er faste gjester hvert år.

Da to uker var slutt og vi skulle reise vestover, regnet det. Aslaug og Arild (Dags bror) kunne da ta over både regnet og huset. Arild imponerte også ved å komme noen dager tidligere med sykkel, sovepose og telt. Dag og Rune ble med han et ganske godt stykke på sykkelturen.

Etter å ha vært en liten tur innom campingbarna våre i Flekkefjord og spist deilige komler hos Dag sine foreldre på Bryne, kom vi så til mine foreldre på Vats. Der kunne vi kose oss med jordbær hver eneste dag. I et av de gamle, halvknuste drivhusene hadde mamma nemlig laget til jordbæråker. I tillegg til å spise og fryse ned bær hadde hun laget et eget misjonsprosjekt ut av jordbærene. Hun solgte nemlig litt også, og da med inntekt til fiolinskolen.

Pappa har sitt eget store prosjekt. Det fikk vi også sett, men utrolig nok ikke tatt bilder av. Men han bygger altså sitt eget tømmerhus. Og det ser ut til å bli veldig flott. Vi fikk være med på å sette inn vinduer.

Også på Vats fikk vi besøk. Her er Ida og barna hennes innom.

Og så hele storfamilien. 19 stykker til middag flere dager på rad.

Sykkel blir visst stadig mer og mer populært i familien. Her ser dere noen av de ivrigste.

Hele familien Meling samlet!

Turer i fjellet hører med til ferien. Jeg prøver å puste inn så mye frisk luft som mulig. Ola ser ikke like begeistret ut.

Men vi kom ganske langt den dagen likevel. Vi var ute i 7 timer,

og prøvde blandt annet å fange inn på kamerat noe av det vakre vi så på veien.

Siste uken reiste Dag for å bli med Knut på noen wakeboard-konkurranser mens jeg fikk vært hjemme enda litt til.

Godt å få gjort litt nytte for seg. Per Henrik, pappa og jeg fikk malt en bygning på tunet.

Bringebærene begynte også og modne.

En av de siste kveldene fikk jeg endelig somlet meg til å få satt sammen noen bilder fra Thailand. Helt fra vi kom hadde foreldrene mine sagt at vi måtte få til en misjonskveld. Men dagene fløy av sted og vips så var sommeren nesten slutt. Det ble ikke noe stort misjonsarrangement dette året, men disse kjekke og koselige folkene som kom på besøk en kveld, fikk i hvert fall sett litt. Vi får prøve å få til noe mer neste år. I mellomtiden får jeg heller prøve å oppdatere bloggen.

Siste helgen vi var i Norge tok jeg bussen over Haukeli til Telemark for å få med meg NM i wakeboarding som Knut var med på. Kvalifiseringen gikk ganske bra, men så datt han i finalen. Likevel fikk han en 5. plass i den åpne klassen for menn. Det er jo ikke så verst for en 16-åring, men han hadde jo et håp om å klare å vinne. Uten fallet hadde han nok kunnet klatret enda høyere. Men forhåpentligvis blir det en ny mulighet neste år.

Nå er vi tilbake i Thailand. Knut har vært ute og kjøpt klær i dag. Han skal nemlig nå begynne på IB og da bruker de ikke lenger skoleuniform.

Kari er for tiden på inter rail i Europa. Men på fredag kommer hun til Norge. Hun skal gå på folkehøgskole på Nordfjord. Merkelig, og litt trist å ikke ha henne her, men sånn er vel livet.

Ola har hatt en fin sommerferie og fått vært sammen med mange søskenbarn og venner. Tusen takk til alle sammen!

Valg i Thailand

2011-07-09T16:32:00.004+07:00

Vi er på sommerferie i Norge. Det skal jeg skrive mer om seinere. Men nå hadde jeg først lyst til å skrive litt om valget i Thailand 3. juli 2011.
Mange har sikkert fått med seg at opposisjonspartiet "Phua Thai" vant. Men her kommer litt mer detaljer. Phua Thai sin kandidat til statsministerposten er Yingluck Shinawatra, tidligere statsminister Thaksin sin lillesøster. Hun har ikke mye politisk erfaring, men er en kjent forretningskvinne, og har også utdannelse i politisk vitenskap. Hun ble lansert som statsministerkandidat like før valgkampen, og har blitt møtt med begeistring og forhåpning blant folket. Hun er også Thailands første kvinnelige statsministerkandidat!
Selv om opposisjonen vant klart, er det fremdeles mye usikkerhet om hva som vil skje videre. Mange tviler på at de gamle makthaverne faktisk vil sleppe opposisjonen til. Og det finnes mange spekulasjoner på hva som vil skje.
En merkelig ting som det spekuleres i er den store forskjellen på valgdagsmålinene og det endelige stemmeresultatet. Det var tre store valgdagsmålinger som alle viste at Phua Thai ville få over 310 av de 500 plassene i stortinget. Men i det endelige resultatet fikk de "bare" 265 plasser. Dette er jo fremdeles over halvparten. I tillegg har de gått sammen med andre små partier og vil danne en flertallsregjering med 300 av de 500 plassene. Et av de momentene som gjør folk usikre på om dette holder, er valgkomiteen som ble opprettet av de gamle makthaverne etter kuppet. 12. juli vil de dele ut gule og røde kort til politikere som har kjøpt stemmer, jukset eller er uskikket på en eller annen måte. Et sprøtt eksempel på en anklage som har kommet mot Yingluck er at hun lagde thaimat i valgkampen. Dersom denne maten har blitt gitt ut til stemmekandidater mener noen at det er det samme som å kjøpe stemmer. Mange er redde for at de klarer å finne mange slike småting, og da selvfølgelig bare ensidig hos opposisjonen, og på denne måten fjerne nok politikere til at de mister flertallet. Vi får håpe at dette ikke skjer. Jeg for min del tror at det må være vanskelig for dem å finne bevis på at Phua Thai har kjøpt stemmer denne gangen. De er nemlig så elsket i store deler av folket at folk ville stemt på dem uansett, og det var derfor ingen grunn til at de skulle utsette seg selv for risken til å bli anklaget for stemmekjøp. Tror nok heller at det finnes andre som har prøvd å kjøpe til seg stemmer, men det bli vel ikke etterforsket, tenker jeg, og heller ikke slått opp i mediene. Nei, nå må jeg ikke begynne å bli for partisk. Men prøv gjerne å følge med på hva som skjer videre i dramaet. Tviler på at det er slutt.

Knut tatt på fersken og Kari flytter til Norge

2011-06-21T12:08:00.024+07:00

Det er tid for avskjeder. Flere av Knut sine venner og bandkompiser skal flytte. Vi var i et avskjedselskap hos noen en av familiene forrige fredag og på søndag var de til middag hos oss.

I forbindelse med middagsbesøket fikk vi en kopi av en video fra festen forrige uke som tydelig avslører Knut mens han jammer Jazz sammen med vennene, Tim, Chris og Hanoi. Knut som kun spiller metal, ville aldri frivillig innrømme at han har vært med på dette, så derfor legger vi beviset her.

Når vi først snakker om avskjeder, kan vi jo også nevne at forrige onsdag ble det også en slags avskjed da vi fulgte Kari til flyplassen. Selv om vi nok får sett henne litt i sommer , føles det likevel spesielt at eldstedatteren vår har flyttet hjemmefra.

Graduation!

2011-06-06T23:51:00.010+07:00

Så var den store dagen kommet, Graduation! Kari er altså ferdig med videregående skole, og det ble markert stort og høytidelig på lørdag 4. juni.

Strykegruppen sørget for musikk både før og under seremonien. Kari spilte også solo på fiolin da koret sang en irsk sang.

Veldig koselig at Anne Brit, Arne, Signe og Jenny kom for å være med.

Tre søskenpar. Gode venner av Kari og Knut.

Etter at seremonien var ferdig ble alle fotografert, også med søsken og foreldre.

Så var det storflott middag. Sportshallen var nydelig pyntet.

Og flere bilder ble tatt sammen med venner.

Her er alle avgangselevene på skolen, over 100 elever fra mange forskjellige land.

Og her er Kari sin klasse.

Dagen etter ble Kari også gratulert i Immanuel kirke. Her ser dere henne sammen med prestefamilien.

Og her er flere gratulanter.

Så noe helt annet. I går kjøpte Kari seg ny sykkel, så da skulle hun være klar for å flytte til Norge, og kanskje være med på en triathlon eller to i sommer? Dag kjøpte seg også en brukt sykkel, så da kan de kanskje trene sammen? De begynte godt med å sykle ca. 19km hjem fra butikken.

Minnesamling et år etter...

2011-05-22T03:26:00.008+07:00

19. mai ettermiddag/kveld samlet det seg mange, mange tusen mennesker (se bildet over) i Rachaprasong-krysset for å markere at det var et år siden militæret/regjeringen hardt og brutalt slo ned den to måneders lange folkeprotesten mot en urettferdig og diktatorlignende maktelite.

De 92 drepte (de aller fleste rødskjorter) og nesten 2000 skadde ble minnet gjennom religiøse ritualer, taler og lystenning.

Som vanlig tok Dag og jeg oss en tur oppom for å få med oss hva som skjedde. Det får vi ikke med oss ved å lese de engelske avisene i hvert fall. Jeg ble veldig skuffet, men egentlig ikke overrasket over Bangkok Post sin nettside dagen etter. De hadde en artikkel om saken, og det som ble trukket fram der var hvor mye handelstanden i det aktuelle området tapte ved at rødskjortene okkuperte området igjen. Ingenting ble nevnt om hva som faktisk skjedde eller ble sagt i løpet av ettermiddagen/kvelden. Rødskortene blir det konsekvent snakket negativt og nedlatende om. Det vises ingen respek. Hva med alle de drepte og skadde, eller det faktum at ingen av mordene er oppklart, ingen har måttet stå til ansvar for det som skjedde? Det ser visst ikke massemediene her i landet noe vits ved å nevne eller stille spørsmål ved.

17.mai 2011 i Bangkok

2011-05-18T02:46:00.011+07:00

Hurra for Norge og 17. mai!
I dag har vi feiret den norske nasjonaldagen også her i Bangkok. Hvert år er det et arrangement på formiddagen i hagen til ambassadøren for alle som har en tilknytning til Norge. Etter velkomst og kongesangen, var det tog. Ambassadøren hadde en liten hilsen før dagens tale som hvert år blir holdt av 1-2 barn/ungdommer. En jente som heter Amanda sang "Å eg veit meg et land", Kari spilte fiolin til og jeg piano.

Militærbandet blir stadig flinkere til å spille norsk musikk.

Etter fedrelandsangen var det pølser, laksesmørbrød, is, og etterhvert også kaker. Ola likte veldig godt geleen. Alle barna som var med på leker fikk medalje.

Kanskje noen som kjenner disse flotte jentene?

Det var flere vakre blomsteroppsatser.

Etter å ha vært ute i solsteken i langt over 30 graders varme var det godt å komme hjem å få av seg de gjennomvåte bunadene. Kari og Knut skal ha flere eksamener denne uka, så de ønsket helst at vi skulle ta det litt rolig resten av dagen. Dag slo til med å lage deilige kjøttkaker, og jeg fikk byttet ut påskepynten med litt 17. maipynt i siste liten. Blomstene fikk vi etter spillingen på formiddagen.

Fotball

2011-05-10T23:41:00.004+07:00

En del av dere som leser bloggen min vet nok at jeg er veldig glad i å spille fotball. Så et av ukens høydepunkter for meg er mandagskveldene. Da er det fotball nede på tennisbanen i hagen der vi bor. Det varte en stund før jeg turde å bli med (er ellers bare mannfolk og nesten bare nederlendere), men etter at naboen min en gang spurte spøkefullt om jeg ville være med, sa jeg ja, og nå skal det mye til for at jeg gjør en annen avtale mandagskveldene.

God påske!

2011-04-24T22:44:00.004+07:00

Etter en veldig travel uke, roet det seg kraftig ned i kveld, og familien fikk spist påskemiddag sammen!
Tidligere i dag var Immanuel kirke nydelig pyntet med masse hvite blomster da vi feiret påske der. Også i dag bidro barn med fiolinspill til salmene, og Å danset thaidans.
De fleste thaiene aner nok ikke at det er påske nå, og det er ingen høytidsdager/fridager her slik som i Norge. Likevel var det markeringer av av alle de spesielle dagene i kirken vår. Skjærtorsdag, etter at jeg hadde øvd med en gruppe av Ton sine medstudenter til kammermusikk-eksamen dagen etter, var jeg med på et skikkelig koselig påskemåltid i Immanuel. Vi satt på stråmatter ute på parkeringsplassen til kirken og det ble tryllet fram den ene gode retten etter den andre, nesten bare ved hjelp av en liten kullgrill og en morter. Hovedretten var grillet fisk (som presten sa var fra Israel) og sticky rice.
Langfredagkveld hadde vi en rolig, meditativ gudstjeneste i Immanuel, og lørdag kveld var det felles påskenattsmesse i hovedkirken i soi 50.
Lørdag var det også seminar i Laksi menighet om musikk i gudstjenesten. Merkelig dag å ha seminar på tenkte jeg, men etter å ha bidratt med en bolk av undervisningen, ser jeg at det nok var ganske nyttig for menigheten. Jeg brukte nemlig det meste av tiden min til å øve inn noen påskesalmer som de skulle bruke allerede samme kveld. I tillegg var det en entusiastisk og lærevillig forsamling å jobbe med. Alltid godt å føle at noen setter pris på det jeg lærer dem.

Siden det var thai nyttårsfeiring, vannkrig og fri forrige uke, syntes vi det var best å komme i gang med aktiviteter i Immanuel og Lovsangshjemmet igjen denne uka. Nå i skoleferien, har vi noen uker med en slags sommerskole. I uka som gikk hadde presten i Immanuel engelskkurs hver morgen i kirken og vi arrangerte thaimusikkkurs i Lovsangshjemmet. Pae, en tidligere prestestudent, som hoppet av presteskolen, for heller å bli musiker, sa ja til å komme og ha thaimusikkundervisning. Kurset gikk over fire dager med to timers undervisning hver dag. Jeg hadde en egen gruppe for de yngste/nybegynnere, og det var ganske kjekt å ta fram igjen det materialet jeg hadde begynt å lage for thaimusikkundervisning for ca. 11 år siden, før jeg begynte å undervise fiolin. Kjekt var det også at det for en gangs skyld var en noenlunde fast gjeng med barn som kom hver dag, så det gikk an å få litt framdrift. Ellers har jeg også undervist litt fiolin, men jeg klarer ikke å følge opp alle elevene mine skikkelig. Har alt for mange.

Kari sitt store prosjekt for tiden (i tillegg til å lese til eksamener) er å lære å kjøre bil. Hun har hatt kjøretimer hver dag denne uka. Litt skummelt at hun driver og kjører rundt i trafikken i Bangkok, men læreren har i hvert fall ekstra bremser, så det blir vel enda skumlere å sleppe henne ut på egenhånd om ikke så lenge. Hun har også vært med på vannpolotreningsleir de siste tre dagene.
Knut har hatt wakeboard-konkurranse denne helgen, Asien Wake Park Tour første stopp, som var her i Bangkok. Han har trent masse i det siste, og stilte opp som utfordrer i den tøffeste klassen "open men". Han fikk til et kjempefint renn i kvalifiseringen i morges, og mange mente han burde ha blitt direkte kvalifisert til finalen. Dessverre gav dommerne vinneren fra i fjor, som var i samme heatet, litt flere poeng, og finalen glapp også denne gangen. Nå blir det nok mest eksamenslesing også på Knut for en stund framover.
Ola er den eneste som virkelig har slappet av i de to skoleferieukene som har vært. Han har kost seg med dataspill, men jeg har nå sørget for at han har fått gjort litt andre ting innimellom som littegrann øving, trening og påskesnakk/lesing. Forrige uke, da det var thainyttår, hadde Dag og jeg også fri, så da koste vi oss med en spennende tv-serie.

Konsert, ordinasjon, bispeinnvielse, jubileumsfest og mer....

2011-04-19T00:09:00.006+07:00

Så kom festuken! Det var så mye som skjedde at jeg ikke har klart å få satt meg ned og skrevet det ned på bloggen min før nå, nesten tre uker senere. ELCT (den evangelisk lutherske kirke i Thailand) startet kjøret først med årets generalforsamling mandag-onsdag. Onsdag etter lunch var det så partnermøte mellom kirken og de 7 samarbeidskirkene fra Norge, Finland, Hong Kong, Singapore, Japan (av forståelige grunner ikke representert denne gangen) og Australia. Deretter inviterte vi til konsert i Immanuel. Vi spilte mye av det samme repertoaret som uken før, men nå måtte vi klare oss uten de dyktige strykerne fra Bangkok Patana School. Det kom faktisk ganske mange folk for å høre på, blant annet alle gjestene som hadde kommet fra Norge for anledningen, inkludert NMS sin nye generalsekretær, Jeffrey Huseby. Ser ut til at publikum er fornøyd med det de hører. Også noen yngre fikk være med på noen fiolinstykker, og selvfølgelig Hallelujakoret. Ja, vi framførte virkelig Halleluja denne dagen også, selv uten en eneste altstemme. Selv om mye var langt fra perfekt, var det likevel fint å høre at flere ble beveget så tårene rant. Rett etter konserten fortsatte programmet umiddelbart med grillkveld hjemme hos familien Mydland. Stakkars prost David Gjerp måtte i tillegg ha en svær øvelse til bispeinnvielsen i soi 50 før han fikk seg grillmat. Atle Roger hadde pyntet hagen så flott, og det ble en fin kveld med avskjed for to misjonærfamilier, Familien Sørheim og Heggernes, som skulle flytte tilbake til Norge dagen etter. Voluntører og Hald-studenter var også invitert så vi var en riktig stor forsamling. Vi var så heldige å få Astrid og Magnus, som har vært voluntører i Mukdahan i ni måneder på besøk noen dager. Kjekt å endelig få treffes. Astrid bodde her for 12 år siden og var da venninne med Kari. Mye har skjedd siden den gangen.

Så var det torsdag, og dagen for den store ordinasjonsgudstjenesten. 5 prester skulle ordineres, blant annet vår egen prest i Immanuel, Chanda Saiyotha. Jeg hadde ansvaret for musikken, og hadde selvfølgelig lyst til å gjøre det best mulig denne dagen. Det endte opp med at vi hadde både band, orkester og kor, og veldig variert musikk. På bildet over ser dere en god del av gjengen som bidro med musikken. Endelig fikk vi også til et skikkelig kor til Halleluja. Det var en god blanding av prestestudenter (som jeg hadde øvd med i flere måneder uten at vi helt hadde klart å få det helt i boks), misjonærer, Haldstudenter og barna fra Immanuel. Dag ville ha meg til å spille pauker og trompetstemmene på et elektrisk piano. Dirigeringen kunne han gjøre, men hva da med bass-stemmen og celloene? Igjen fikk vi ikke mulighet til å øve en eneste gang sammen alle, men det gikk bra, og ble like flott som vi hadde håpet.

I midten på dette bildet ser dere Haldstudentene. De har gjort en flott jobb de seks månedene de har vært her. Tusen takk for innsatsen!

Her ser dere de nyordinerte prestene sammen med noen av de offisielle gjestene.

Immanuel var selvfølgelig godt representert. Mange ville ta bilde sammen med presten vår. Helt til høyre ser dere Bunma som også ble ordinert denne dagen. Han er far til presten vår, så det ble en stor dag for den familien.

På kvelden var det fest med takk til avgående biskop Visanukorn.

Søstrene Å og Æm framfører en thaidans. Noen kjenner kanskje Å fra Norge i fjor da hun gikk på Hald. Hun var en av de mest involverte i festuken med diverse lovsangsdanser.

Ellers så var det på denne festen Ondjan som ledet musikken. Men også her endte det med at Ton og jeg ble spurt om å være med og spille i Isaanbandet.

Her er komiteen som hadde ansvaret for festen. Legg merke til damen i svart. Hun heter Lilja, er finsk misjonær og er doktor i liturgisk drama. Det er virkelig bein i nesa til den damen og hun får til det hun går inn for. Hun stod vel som en slags produksjonssjef for det meste som skjedde denne uka.

Fredag morgen var det så bispeinnvielse. Rektor på presteskolen Banjob Kusawadee var blitt valgt til biskop på generalforsamlingen tidligere i uka. På denne gudstjenesten var det thaimusikkorkester.

Samme dag kl. 17.30 var det en treplantingseremoni. Tror alle partnerne ble representert med et tre hver. Her er NMS-treet.

Så var det jubileumsfest. Litt merkelig jubileum synes jeg, 35 år siden de første misjonærene som var fra NMS kom og startet arbeidet som nå har blitt til ELCT. Synes jeg hørte det var ca. 350 gjester på festen. Alle menighetene var invitert, + spesielle gjester.

Festen startet med et stort opptog av alle danserne (det skulle være thaidans fra alle delene av landet). Ton og meg som skulle opptre på fiolin/piano fikk også være med i innmarsjen. Har vel aldri fått så mye skryt for bunaden min som denne dagen. Og så var det så mange som ville ta bilde sammen med meg.

Å hadde øvd inn en litt mer moderne dans med danserne fra menighetene i Bangkok. Det var flott å se på.

Pae og Man opptrådte også med thaimusikk.

I tillegg til de kunstneriske innslagene var det også divers hilsninger og taler samt en powerpoint-presentasjon av ELCT sin 35 år gamle historie. Kvelden var lang, men det gjorde ikke noe for hele tiden var det servering av diverse retter med mat. Da kvelden var over kunne jeg puste lettet ut, og se fram til noen roligere dager. Dag og gjestene fra Norge derimot, måtte stå opp grytidlig neste morgen for å rekke flyet til Laos.

Der fikk de se på noen av de prosjektene NMS er med og støtter. Her er en landsby som har fått vann!

Tror de også fikk se litt turistaktige ting. Nede i en grotte fant de denne plassen. Virker som en perfekt plass for prester på tur til å ta bilde.

Tre opptredener/konserter på en dag!

2011-04-03T18:52:00.006+07:00

Onsdag 23. mars var en travel, men veldig kjekk og flott dag. Først var det avslutning av skoleåret i barnehagen i Immanuel med utdeling av vitnemål til 6-7 åringene. Kirken var nydelig pyntet. Og selvfølgelig var det opptredener. Alle som går ut av barnehagen har fått et lite grunnlag i fiolinspilling og sang. Også den yngre garde opptrådte for avgangselevene. Alle musikkinnslagene var samlet i starten av avslutningen for jeg måtte skynde meg videre til Lovsangshjemmet for å ta imot en gruppe med musikere fra Bangkok Patan School. På veien fikk jeg stukket innom Lotus for å hente fire gjester som ønsket å komme å se på arbeidet. Vi hadde invitert nabolaget til en liten minikonsert. Ungdommene fra den internasjonale skolen var veldig flinke til å spille. Jeg fikk en følelse av at lyden liksom fylte hele rommet da vi spilte sammen, og mange fikk en flott musikalsk opplevelse. Ser ut som publikum hører etter også. En stolt ektemann?! Noen av barna fra Lovsangshjemmet hadde øvd inn en dans som de framførte. Etter konserten inviterte vi de som ville høre mer bort til Immanuelkirken. Vi spaserte de 15 minuttene bort dit. Noen ble nok litt skjelvne i beina av å krysse en gyngende bro og gå langs denne kanalen. Men jeg hadde lyst til at elevene fra Patana skulle få oppleve nærområdet vårt, og alle kom helskinnet fram! Så var det skikkelig konsert i Immanuelkirken. Publikum hadde vi for en gangs skyld også. Også her fikk jeg den samme flotte følelsen av en stor orkesterklang, og det var veldig kjekt å spille. De yngre barna fikk også være med på noen sanger. Det var ikke så mye plass igjen i rommet etter at orkesteret satt på plass, så barna stod litt innimellom. Og så til slutt høydepunktet for konserten, nemlig Halleluja-koret fra Handels Messias. Jeg var virkelig nervøs for hvordan det skulle gå. Planen var å ha en kvartett av erfarne sangere som skulle synge sammen med orkesteret, men så viste det seg dagen før at vi manglet tenor. I all hast prøvde vi å øve inn stemmen med Ton, og han prøvde virkelig hardt for å klare det. Men det er ikke helt letteste sangen å synge en stemme alene på når du ikke har særlig mye korerfaring, så jeg fryktet for hvordan det skulle gå. Redningen ble gjestene som kom på besøk. Da jeg plukket dem opp på vei til Lovsangshjemmet spurte jeg dem om det var noen av dem som tilfeldigvis hadde sunget Messias. Og faktisk så hadde begge de to mennene sunget bass-stemmen og begge leste godt noter, så de stilte sporty opp. Planen var at vi skulle få øvd litt før konserten i Immanuel startet, men da vi var klare til å spille var allerede klokka 17.00, og konserten skulle ha startet. Løsningen ble at jeg plasserte de to nyrekrutterte bassene rett i nærheten av celloene som spiller så og si de samme tonene som bass-stemmen synger. Dag kunne da hjelpe Ton på tenorstemmen. Jeg hadde en alt, og hun var stødig, og så var det sopranen da. Jeg hadde øvd inn sopranstemmen med Ola og noen av de små fiolinistene, men ante ikke hvordan de ville klare seg sammen med de andre stemmene og orkesteret. Derfor plasserte jeg dem helt framme, ikke så langt fra meg som dirigerte, så jeg kunne hjelpe dem litt. Orkesteret hadde heller nesten ikke fått øvd sammen , så dere kan sikkert forstå at jeg var nervøs. Men så gikk det altså bra. Etter forholdene så klang det ganske så bra synes jeg, og vi sluttet også samtidig. På bildet under ser dere det meste av orkesteret og koret. Dagen etter konserten fikk vi en takkemail fra dirigenten for Patana-orkesteret. Synes det var så fint det han skrev at jeg gjengir noe av innholdet her: "Dear Solveig and Dag, Thank you both so very much for organising yesterday's event. What a wonderful example of how music can open up worlds for us. In sharing music, like we did yesterdy, the trappings of society's hierchy can be forgotten and we all benefit personally and bring joy and fulfillment to ourselves and to others."

Velkommen til konsert!

2011-03-22T23:34:00.002+07:00

For de som befinner seg i eller i nærheten av Bangkok: I morgen, onsdag 23. mars 2011, blir det konsert i Immanuelkirken kl.17.00.

I tillegg til Immanuel sitt eget strykeorkester, kommer også en gruppe på 10 strykere fra Bangkok Patana School og blir med. Det er første gang denne internasjonale skolen besøker oss, så det blir spennende. Sammen framfører vi musikk av Handel, Haydn, Tchaikovsky, Pachelbel mm.

Vi har øvd mye. I tillegg til vanlige øvingsdager var vi på øvelsesleir forrige uke (se forrige blogginnlegg), og vi har vært tre tirsdagsformiddager ute på Bangkok Patana School og øvd sammen med orkesteret derfra.

Fiolinleir!

2011-03-22T04:01:00.008+07:00

Denne måneden har Immanuel musikkskoles orkester så mange store opptredener som vi måtte forberede oss til, så da tenkte jeg: "Hvorfor ikke dra på øvelses-weekend slik vi pleide å gjøre i gode gamle dager da jeg var kordirigent?"
Nå ble det litt lengre enn bare en weekend, nemlig tre overnattinger, 10-13. mars. Dag hjalp meg å få leid et hus i Jomtien, fire store soverom, tilgang til svømmebasseng og gåavstand til stranden.

Jeg hadde med meg 11 barn/ungdom, 11-19 år gamle. Det var så kjekt å se hvordan de gledet seg til turen, og hvordan de frydet seg over alt de opplevde. Øvingsinnsatsen var også på topp. Vi fikk øvd masse. Ton som er ferdig med første år på universitetet der han studerer musikk/fiolin hjalp godt til med undervisningen.

Bare et bevis på at jeg også gjorde nytte for meg. Det ble faktisk ganske travelt, men mest av alt gøy og givende.

Her er de tre yngste i farta.

Her har vi et lite avbrekk fra øvingen. Barna koste seg på stranden, men ennå mer populært var svømmebassenget!

Flere trente seg på å flyte og å svømme.

De største hadde ansvaret for å lage mat hver sin gang. Ton skulle lage middagen første dagen, og her er vi på markedet og kjøper inn det som trenges.

Her er Em og Phueng i sving. Jeg ble imponert over hvor godt alt smakte. Men det passet meg også bra at de hadde bestemt seg for å ha vestlig mat til frokost.

Her kommer noen flere bilder fra leiren. Barna lånte kameraet mitt hele tiden og tok mange flotte bilder, synes jeg.

Dette var huset vi bodde i.

På søndagen hadde vi en liten konsert på Sjømannskirken etter gudstjenesten/kirkekaffien. Folk virket veldig fornøyde med konserten, og det ble tatt opp et ekstra offer til musikkskolen. Faktisk så kom det inn så mye at vi fikk dekket inn det meste av utgiftene til leiren!

Streng straff?

2011-03-16T23:14:00.003+07:00

Noe av det verste en kan gjøre her i Thailand ser ut til å være å uttale seg negativt om kongehuset.
En mann ble nettopp dømt til 13 år i fengsel her i Thailand for å skrive eller tillate en eller flere artikler på en web-side som framsto som negative til kongehuset.
En avis skrev: Sønnen på 12 år gråt da han hørte dommen.
En internettside skriver at forsvaret hadde bevist at denne mannen egentlig bare var en web-designer, og hadde ikke passord eller tilgang til innholdet på sidene. De egentlige administratorene for denne opposisjons-internettsiden befinner seg alle i utlandet.

Kari 18 år, og litt om SEASAC svømmestevne forrige helg

2011-03-14T23:14:00.003+07:00

Vi har fått en 18-åring i huset. Kari hadde bursdag på søndag. Dag er i Norge på ledersamling og jeg var på øvelsesleir med strykeorkesteret mitt, så vi fikk ikke sunget for henne på morgenen. Men det virket som hun hadde hatt en fin dag likevel sammen med venner.
Hun er nå inne i siste våren på videregående skole. Alle store oppgaver er levert, og hun har også hatt muntlig eksamen i fransk allerede. I mai blir det mange flere eksamener og 4. juni er det "Graduation". Hun har bestemt seg for å gå på folkehøyskole neste år, nærmere bestemt Nordfjord på friluft- og aktivitets-linjen. Da får hun mulighet til å ta igjen noe av det hun har gått glipp av ved å bo 13 år i Thailand som for eksempel det å gå på ski. Hun vil også få seg mange nye norske venner. Ekstra godt og betryggende for oss er det også at hun vil ha tante Margot, onkel Arne, Even, Gunhild og Mathias i nabohuset.
Men nå litt om SEASAC. Kari har vært kaptein for svømmelaget i flere år nå, og forrige helg var det store SEASAC svømmestevnet der britiske skoler fra sørøst Asia møtes til konkurranse.
I år var arrangementet her i Bangkok, og Kari sitt lag vant for første gang både gutte-, jente- og sammenlagtseieren, så det ble en god siste SEASAC opplevelse å ta med seg.
Kari hadde for anledningen laget T-skjorter til laget som dere kan se på bildene.

Her kan dere se baksiden.

Og her laget klar for innsats. Heia Tigersharks!

En dag med mye glede i Immanuel menighet!

2011-03-03T23:02:00.005+07:00

Det begynner å bli en stund siden 2010 nå, men det er et arrangement som jeg hadde så lyst å fortelle om som jeg ikke har gjort ennå, nemlig den store julefeiringen i Immanuelkirken 26. desember. Alle så fram til denne dagen med spenning og glede, men kanskje spesielt de tre på bildet over. Øn har spilt fiolin hos meg i fire år, helt siden hun gikk i barnehagen. Hun var kanskje ikke den jeg hadde forventet ville fortsette med fiolinspillingen etter at hun sluttet i barnehagen i Immanuel, men allerede på avslutningsdagen kom bestemoren (som er forsørgeren hennes) bort til meg og meldte henne på. Det er ikke så ofte jeg møter foresatte som virkelig vil at barna deres skal lære å spille fiolin, men det hadde denne bestemoren tydelig bestemt seg for. Øn har også kommet på søndagskolen i kirken jevnlig. Bestemoren hennes kom også innom innimellom de første årene. Det siste året har hun vært dagmamma for lille Imm, prestens sønn, og fått anledning til å høre og lære mer om kristendommen. Så bestemte de seg for, både bestemor, en tante og Øn at de ville bli døpt, og dette skjedde altså på menighetens julefeiring.

Selvfølgelig var det også thaidans på denne dagen. Lille Imm skapte stor begeistring da han trødde til og ble med på dansen.

Også fiolinorkester hører med til festgudstjenester i Immanuel kirke.

Og mat... Alle hadde med seg litt hver, så det var et skikkelig spleiseselskap.

I tillegg var det litt mer underholdning og presangutdeling. Alle hadde med seg en presang hver (den måtte koste minst 10 kroner), og så var det trekning om hvem som fikk hvilken presang. Det var årets julegave for de aller fleste.

Kjekt at vi fikk tatt et fellesbilde også!

Tar med dette bildet til slutt selv om det er fra dagen før, nemlig 25. desember. Vi hadde øvd inn så mye julestoff som jeg følte vi ikke fikk framført skikkelig, så derfor bestemte jeg meg for å arrangere en julekonsert. Øn står framme i midten med rød kjole, og hun ble faktisk lagt merke til for sitt flotte spill og fine innlevelse i musikken av Dag sine foreldre som var noen av de få tilhørerne som fikk med seg denne begivenheten. Synd at nesten ingen av foreldrene stilte opp for å høre på de flinke barna.

Bryllup!

2011-03-01T23:49:00.002+07:00

På lørdag var det flott bryllup for Åå og Toed. Begge kjenner jeg godt siden jeg har undervist dem i salmesang, kor og piano på presteskolen. Det er ikke lov til å gifte seg mens de er studenter, men Toed ble ferdig forrige semester og Åå litt før, så nå var tiden inne. Begge to er flotte mennesker som er innstilt på å tjene Gud i den lutherske kirken her. Vær gjerne med å be for dem.
På bildet over ser dere dem sammen med de som var aktivt med på seremonien. Jeg var jo også med på en måte ved å spille. Jeg hadde også med meg en strykegruppe på 9 barn/ungdommer fra Immanuel som spilte i forkant og ved første prosesjon inn(lysbærere og deretter brudgommen).
Thaier er veldig flinke til å få tatt bilder ved slike anledninger. Alle som ville kunne stille opp og ta bilder sammen med brudeparet. Alle misjonærene som var tilstede måtte selvfølgelig også ta bilde sammen med brudeparet.

Etterpå var det mat for alle med mange retter og litt taler og underholdning, men hele festen var ferdig ca. kl. 20, så det varer ikke like lenge som i Norge. Vet ikke hvor mange gjester det var, men tror det må ha vært nærmere 200. Jeg har dessverre ikke bilder fra resten av bryllupet, men kanskje jeg plusser på noen flere seinere dersom jeg får tak i kopier fra noen andre.

Årets misjonærmøte i Thailand

2011-02-21T16:09:00.003+07:00

En gang i året samles alle misjonærene i Thailand/Laos til misjonærmøte. I år skjedde det i uka som gikk, 16-20. februar, på et resort i Kong Kaen i Nordøst-Thailand. Komiteen hadde gjort en flott jobb. Stedet var nytt, betjeningen vennlige og serviceinnstilt, og plassen lå nydelig til ved en elv, og området hadde også mange rismarker. Programmet inneholdt rapportgjennomgang fra hver enkelt misjonær, andakter, lovsang og masse sosialt samvær.

En dag hadde vi sportsdag.

En annen dag var det sporlek, grilling og MM-kveld.

Kari og Knut har ikke vært med på misjonærmøtene de siste årene siden alle de andre barna er så mye yngre, men i år fant vi ut at det faktisk ble en hel ungdomsgjeng bestående av 6 Haldstudenter og to voluntører. De er jo ikke så mye eldre enn Kari, så da ble hun med. Siste dagen fikk alle de som snart skal flytte fra Thailand en liten tale og presang, og Kari var blandt dem. Hun er ferdig på videregående etter denne våren og flytter nok mest sannsynlig til England eller Norge etter det.

Kjempestor fredelig demonstrasjon fra rødskjortene i dag.

2011-02-13T22:35:00.003+07:00

Ca. 100.000 demonstranter samlet seg i ettermiddag/kveld i Bangkok i området rundt demokrati-monumentet. Hovedkravet deres er å få frigjort lederne deres som sitter fengslet siden militæret slo ned demonstrasjonene 19. mai 2010. Stemningen var oppløftet og god, og alt gikk som vanlig helt fredelig for seg. Dette vet vi fordi Dag og jeg stakk en tur bortom for å se. Kl. 22 i kveld sjekket vi både de to største engelsk-talende avisenes nettsider, og surfet gjennom alle TV-kanalene våre uten å finne noe om saken.
Det må være en stor frykt for rødskjortene blandt ledende personer i dette landet siden all informasjon og nyheter om rødskjorter enten ikke kommer ut, dysses ned eller vrenges på. Det bildet mange sitter inne med er at rødskjorter bare er noen fattige, uvitende bønder som blir betalt av tidligere statsminister, Taksin, for å demonstrere. Mange tror at de er voldelige terrorister. Dette bildet er helt feil, og jeg blir skikkelig sint når jeg leser kommentarer fra folk i avisene som tror det er slik.
Det hjelper nok ikke noe særlig å leke nyhetsreporter her på bloggen min for å rette opp det inntrykket som er blitt tegnet for thaier og for verden ellers, men...
Dette er tredje søndagen i 2011 at rødskjortene har samlet masse folk her i Bangkok etter at det har vært unntakstilstand i hele høst, og ulovlig med samlinger på over fire personer.

Vi vet ikke mye om hva som skjer framover. Også gulskjortene demonstrerer for tiden. De mener regjeringen er for svake og feige i forhold til Kambodia. En av gulskjortelederne presterte å si i en tale at de burde invadere større deler av Kambodia for å ha bedre forhandlingskort når grensestriden skal behandles. De er ikke så mange, men likevel mektige, virker det som.

Vær gjerne med å be for Thailands framtid.

Søppelsortereren som smilte til meg

2011-02-01T22:48:00.003+07:00

I kveld kom jeg hjem fra jobben på Lovsangshjemmet sliten, sulten og stiv og støl i kroppen. Jeg tenkte med meg selv: "Nå fortjener jeg en massasje". Men da jeg kom hjem fant jeg ut at jeg må jo være litt mor også. Dermed ble det ganske sent, men til slutt kom jeg meg likevel av sted på vei til en lokal plass rett bort i gata. På veien bort gikk jeg forbi en som så ut som en ung jente. Hun holdt på å sortere søppel fra søppelbøttene som var satt ut til tømming. Akkurat da jeg gikk forbi smilte hun til meg, og det fikk meg til å tenke på at her går jeg bort for å bruke penger på meg selv, og så finnes det mennesker rundt meg som må gå å rote i andre folks søppel seint på kvelden for å få litt å leve for.
Nå viste det seg at det var fullt på massasjeplassen, så jeg passerte jenta også på vei hjem. I det jeg gikk forbi henne så jeg at det lå et lite barn i kjerra hennes og sov. Jeg stokk, og tenkte at jeg kunne jo gitt henne litt penger, men gikk likevel videre. Hun spurte jo ikke etter noe, kanskje det kunne gå utover stoltheten hennes dersom jeg tilbød henne penger?
Vet ikke om det var smilet hennes eller noe annet, men det føltes helt feil å ikke gjøre noe. Bibelvers som "jeg var sulten, og dere gav meg mat........... Det som dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg" svirret rundt i hodet. Jeg vet jo også hvor lite folk får for søppelet de selger for jeg kjenner flere som driver i samme bransjen. Likevel kom jeg helt hjem, opp i stua, før jeg endelig ombestemte meg, og gikk tilbake igjen.
Hun var enda på samme plassen. Jeg snakket litt med henne og gav henne litt penger. Hun fortalte at barnefaren hadde stukket av og at hun var alene om å passe på jenta si som var ett og et halvt år gammel. Dermed måtte hun ha henne med seg. Hun fortalte også at den lille jenta noen ganger hjalp til med søppelsorteringen. Jeg spurte hvor hun bodde, for jeg tenkte at dersom hun bodde i nærheten av Lovsangshjemmet så kunne jo kanskje jenta hennes få vært der i barnehagen på dagtid. Hun bodde en helt annen plass så det blir nok ikke aktuelt for henne.
Jeg tror likevel hun ble glad for pengene jeg gav henne, og for at jeg snakket litt med henne, og jeg selv følte meg selvfølgelig mye bedre etterpå. I tillegg fikk jeg meg jo nesten litt morsjon av å gå så mange ganger ut og inn veien der vi bor.
Men så til et annet poeng som jeg tenkte å fram med denne historien, nemlig å takke alle dere i Norge som støtter Lovsangshjemmet og Immanuel daghjem, ettermiddagsaktivitetene der, og lønn til oss misjonærer gjennom prosjekter i NMS. Vi får faktisk hjulpet ganske mange mennesker i noenlunde samme situasjon som denne moren, til å få det litt lettere i hverdagen. Barna får omsorg og får utviklet seg. Gjennom stipender og positive aktiviteter på fritiden klarer mange barn å få en mye bedre hverdag, tro på seg selv, og flere får seg etterhvert en høyere utdannelse som gjør at de kan se lyst på fremtiden. Så stå på! Vi klarer ikke å hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

6,5km havsvømming + løping

2011-01-23T17:03:00.007+07:00

Året 2010 er visst over for lenge siden, men det er et par hendelser jeg hadde lyst til å fortelle om som jeg ikke har fått satt meg ned å gjort før nå. I dette blogg-innlegget handler det derfor om Kari som svømte helt fra Koh Samet og inn til fastlandet 6. desember 2010. Over ser dere bildet av alle sprekingene som hadde meldt seg på.

En guvernør, fylkesordfører eller liknende, var med for å åpne stevnet. Litt morsomt da han spurte om å få lov til å ta et bildet sammen med Kari og Dasha.

Så har konkurransen startet. Alle 40 i vannet på en gang.

Det vanskeligste når du er midt i hav-svømmingen synes Kari er å vite retningen. Vanskelig å få oversikten midt mellom bølgene. Løsningen ble å ikke miste svømmeren foran henne av syne og satse på at han svømte i riktig retning.

Godt å få Kari helskinnet i land.

Så startet løpe-etappen, 2,5km løp med et stort flagg i hånden. Kjekt at Norge var representert av en utøver. Noen andre land var også med, men de aller fleste bar Thai-flagg.

Her er de fire jentene som var med. De kom alle inn blant de 25 beste!

Ingen av jentene klarte å komme med blandt de ti som fikk pengepremier, men Dasha var nærme, hun kom på 12.plass! Det kjekkeste med denne konkurransen var vel likevel å ha vært med. Det ble en flott dag.

En annen bra ting med turen til Koh Samet var at vi fikk vært litt sammen med lillebror, Øystein som nettopp hadde kommet fra Norge. Vi fikk også besøkt farmor og farfar (Dag sine foreldre) som bor i Jomtien denne vinteren. Ikke så dumt å komme seg litt vekk fra Bangkok heller. Det er ikke ofte vi tar oss tid til det.

Storfamilietur til Kambodia

2011-01-15T09:55:00.005+07:00

28-30. desember reiste vi på en storfamilietur til Kambodia. To av brødrene til Dag med familier kom og var med i tillegg til farmor og farfar (Dags foreldre), min minstebror, Øystein og en kamerat av ham, Hans Inge, til sammen 21 personer. Dag hadde organisert det meste, og det ble en flott tur, synes jeg.

Vi brukte noen timer på grensen fra Thailand til Kambodia. Da var det fint at Kari spilte litt gitar for oss mens vi stod i passkøen.

Ca. en time inn i Kambodia stoppet vi for å se på solnedgangen.

Dagen etter var det fullt program, tre templer, tur til en flytende landsby og feiring av farmors bursdag på kvelden.

Skogtempelet.

Flere av ungdommene hadde kjøpt seg nye instrumenter på turen. Så på hjemturen ble det mer musikk.

Øystein og Hans Inge skulle reise hjem til Norge samme kvelden som vi kom tilbake til Bangkok etter fire uker i Thailand. Takk for besøket!

Resten av gjengen ble i Bangkok et par dager til, og vi feiret nyttår sammen. Ellers hadde vi oss også en fin tur til Siam park. Der var det badeland og tivoli. Ellers er det jo mange som liker å handle litt når de først er i Bangkok. Litt thaimassasje er heller ikke så verst å prøve.
Det ble noen intensive, aktive dager. Men veldig kjekt å få vært litt sammen med slekta.

God jul!

2010-12-24T17:25:00.006+07:00

En liten julehilsen fra oss her i Bangkok. På bildet over og under ser dere alle som bor hos oss for tiden. Vi måtte skifte litt på hvem som var fotograf for å få med alle. På bildet over mangler Dana, en venninne av Kari som er på besøk fra Korea. På bildet under er det Knut som er fotograf. Bildene er tatt i dag etter den skandinaviske gudstjenesten kl.13. Dag insisterte på å ta julebildet sammen med figurene fra stallen i Betlehem, og det passer jo egentlig ganske godt på denne dagen.

Lillejulaften fikk vi både bakt og pyntet pepperkakehus, så nå kan vi si at vi har bakt i hvert fall en sort kaker til jul.

Resultatet ble slett ikke verst, og god lukt ble det i stua.

Veldig kjekt å ha lillebror, Øystein på besøk, og også en kamerat, Hans Inge. Øystein hadde også med seg flere sorter julekaker fra mor/mormor på vats. Tusen takk!

Dag sine foreldre er her i Thailand for 7. gang. De leier en leilighet ved havet i Jomtien og blir her ca. fire måneder. Det er egentlig ikke så mye vi ser dem, så det var veldig hyggelig at de kom noen dager hit nå for å feire jul sammen med oss. Nå kom akkurat Joke og Trang inn døra, så da kan vi sette oss ved middagsbordet.

Noen timer seinere:

Ja nå er kalkunen spist, og vi har hatt en flott julekveld.

Her kommer noen flere bilder:

Alle gjestene har kommet, og vi er klare til å sette oss til bordet.

God jul!

Julefeiringen har startet

2010-12-21T21:14:00.005+07:00

I kirken her i Thailand er det mange julefeiringer. Immanuel menighet skal ha sin store feiring 26. desember, men dette er noe av det vi har vært med på til nå:

Caroling: To forskjellige grupper av ungdommer har kommet hjem til oss for å synge og be for familien vår, og ønske oss en god jul. På bildet over ser dere gruppen fra bibel- og presteskolen.

Den store julefesten ved Lovsangshjemmet 17. desember. Den kan dere lese mer om på Lovsangshjemmet sin blog.

Immanuel-og Lovsangshjemmet-barnehage sin julefest 18. desember der alle klassene framførte opptrinn (for det meste diverse danser/bevegelser til musikk) for foreldre++. Det var som vanlig også en liten fiolinopptreden, julespill, og de eldste (6-åringene framførte en julesang). Presten i Immanuel fortalte også litt om hvorfor vi feirer jul.

12. desember var det felles julefeiring for alle de lutherske menighetene i Bangkok. Her kommer noen bilder fra feiringen. Jeg tror det er Ploi som er fotograf for de fleste bildene.

Først var det gudstjeneste.

En gutt ble døpt.

Som vanlig spilte jeg piano, og jeg hadde også med meg noen fiolinister fra Immanuel.

Nattverdskø

Etter gudstjenesten hadde alle menighetene hver sin stand hvor de kunne selge mat eller annet for en billig penge.

Noen fra Immanuel-gjengen.

Fiolinopptreden på luksushotell

2010-12-18T22:57:00.005+07:00

På onsdag hadde jeg med meg 20 fiolinelever til et av byens luksushoteller for å opptre i et bryllup. Vi ble hentet av to minibusser og det var planlagt både øving, lydprøve og mat før selve opptredenen. Dessverre ble vi sittende fast i trafikk-kork så vi brukte 2 og en halv time på veien bort. Vi kom fram 5 minutter før selve opptredenen, så det var minimal tid til å stemme fioliner og skifte til bunad for min egen del. Opptredenen gikk likevel etter forholdene ganske bra, og etterpå ble det tid til både spising og til å ta bilder i vakre omgivelser. Barna lånte kameraet mitt. Noen av bildene her har de tatt.

Brudeparet hadde også kjøpt inn 15 thaidrakter, så barna var flott pyntet. De 5 eldste måtte vi rett og slett leie drakter til for at de skulle stå i stil til resten.

Brudeparet var et norsk/italiensk par som driver buisness her i Thailand. De hadde funnet ut at de hadde alt de trengte og i stedet for å ta imot gaver ønsket de at gjestene skulle støtte et veldedig prosjekt. De hadde sett seg ut to prosjekter, det ene var altså fiolinskolen og det andre var et kreftprosjekt. Det var altså i den forbindelse vi ble invitert til å spille og også presentere prosjektet. Så nå får vi bare håpe at noen av gjestene har valgt å støtte vårt prosjekt.

For dere som ikke fikk sett Solveig på søndag

2010-11-30T22:25:00.002+07:00

Programmet kan nå sees i opptak i fem deler.

Del 1, Del 2, Del3, Del 4, Del 5

Programmet var "interaktivt", så for dere som kan lese thai, kan det også være interessant å se alle kommentarene som kommer inn på SMS i løpet av sendingen.

Hilsen Dag

Solveig i Live streaming

2010-11-27T18:52:00.003+07:00

Dere som ønsker å se Solveig "Live" i morgen, Søndag 28 November, kan gå inn på denne linken.

Programmet sendes kl. 09.00 - 10.00 norsk tid (15,00 - 16,00 Thai tid)

Hilsen Dag

Solveig blir "TV stjerne"

2010-11-23T06:09:00.007+07:00

Siste uken har vært travel for Solveig som har vært opptatt med TV-innspilling hele uken.
En tidligere elev som gikk hos Solveig for nærmere ti år siden, jobber nå for TV9 i Thailand for et av de mest populære seriene som vises i Thailand nå. Programmet heter ”Jeg elsker Thailand” og neste søndag kl 15.00 sender de en times dokumentar om Solveig.
Solveig har prøvd å få rette fokuset mot arbeidet i Immanuel og lovsangshjemmet, men når TV teamet kom for å starte filmingen var manuskriptet klart. Dette skulle handle om Solveig. ”Solveig underviser”, ”Solveig spiller Thai musikk”, ”Solveig sparker fotball”, ”Solveig besøker barneskolen”, ”Hjemme hos Solveig” osv.
Hun hadde flere møter med producer på forhånd som skrev detaljert ned hva programlederen, Andy, skulle spørre om og hva Solveig skulle svare på spørsmålene. Programmet skulle vise en ”vanlig” dag på jobben for Solveig. Rent praktisk betydde det bla. at hun måtte ha på seg de samme klærne hver dag.
Selve Produksjonsteamet besto av 10 personer (Programleder, producer, co-producer, tre kameramenn, lydmann, to lysteknikere og en sekretær).
Målesetningen med programmet er å vise utlendinger som ”elsker Thailand”, og er et ”feel-good” program som har til hensikt å inspirere Thaier til å elske landet sitt mer (og slutte å mase om rettferdighet, demokrati, menneskerettigheter og sånn, tenker jeg).
Det skal inspirere folket å være takknemmelig og ta lærdom av mennesker som Solveig, som kommer til Thailand for å gjøre noe positivt i samfunnet.
Jeg klarte å snike meg inn i kulissene en liten stund på nest siste innspillingsdag. Under finner dere en liten film om filmen. (Solveig gjør seg best i HD, så videoen er beregnet på litt rask internett forbindelse)

Hilsen en stolt ektemann.

Ton fikk pris, og ellers en innholdsrik helg.

2010-11-02T00:36:00.007+07:00

Lørdag 30.november 2010 fikk Ton utdelt en pris for å ha stått på for å gjøre det bra og være et godt eksempel for andre ungdommer i Klong Toey. Det var Duang Prateep Foundation som stod for prisutdelingen, og Ton fikk både et trofe i glass, et sertifikat i glassramme og blomster.

Måten selve glassplaten ble utdelt på virker ganske komisk for meg som utlending, men for thaier er det en helt normal praksis. Det er størst status dersom du har fått prisen fra en høyt ranket person, og da gjerne en kongelig. Selvfølgelig har ikke de kongelige tid til å springe rundt å dele ut priser hele tiden, men i stedet brukes et bilde. Statuen blir plassert foran bildet og mottakeren tar høytidelig prisen og bukker eller neier kongelig til bildet som takk.

Jeg var med for å spille piano til Ton som også skulle opptre på fiolin. Det som jeg ikke hadde regnet med var å bli pyntet med blomster og bli satt på første rad sammen med "viktige" personer. Plutselig kalte de meg også opp på scenen for å dele ut blomster til en av de andre prisvinnerne. Dette blir regnet som en ære, men jeg kunne godt tenkt meg og sluppet. Selvfølgelig måtte jeg også opp på scenen for å være med på fellesbilde.

Hadde det ikke vært fordi jeg skulle være med å spille spørs det vel om jeg hadde visst om prisutdelingen i det hele tatt. Men jeg er glad jeg var der, og hadde tatt med kameraet så Ton kan få noen bilder. Jeg fikk også reklamert bitte litt for Lovsangshjemmet og Immanuel i tillegg til å representere Tons støttespillere. Ingen venner eller familie møtte nemlig opp. Ton sa at foreldrene var opptatt med arbeid. Men jeg tror aldri de har kommet for å høre på ham når vi har arrangert konserter heller.

Her ser dere de ni prisvinnerne.

Ton imponerte de viktige damer og herrer med sitt fiolinspill.

Så til helgen ellers. Dag er i Norge så jeg måtte prøve å få familiens program til å gå opp på egenhånd. Godt at det er billige taxier her i byen, så lørdag morgen da jeg skulle være med Ton måtte jeg sende avgårde Ola (sammen med en annen venn) til en annen kant av byen på egen hånd. Han skulle først til en spill-butikk der de arrangerte warhammer-konkurranse denne helgen, noe han hadde gledet seg veldig til. Deretter bar det videre til en annen venn for Hallowin-fest og overnatting, før han skulle tilbake til Warhammer-konkurransen, og så hjem.
Jeg hadde sørget for å kjøpe en mobiltelefon til ham dagen før (billigste modell) så vi kunne holde kontakten.
Kari skulle på vannpolo-turnering, og måtte også klare seg på egenhånd. Også hun skulle overnatte hos en venninne.

Etter å ha undervist hele ettermiddagen (to fiolingrupper) og øvd med bandet til gudstjenesten fant jeg ut at jeg måtte trylle fram noe spiselig til søndagen. I forbindelse med Alle helgensfeiring i Immanuelkirken skulle nemlig alle ha med seg litt mat hver. Jeg liker ikke særlig godt å lage mat, men fant ut at jeg kunne prøve å bake en kake. Tre av fiolinelevene mine ville gjerne hjelpe meg. Etter å ha vært i to store matbutikker for å finne de rette ingrediensene kom vi endelig igang. Og resultatet ble slett ikke så verst. Jentene var overveldet av hvor mye mat og utstyr det går an å ha på et kjøkken, og de likte kakebakingen så godt at de sa de ville huske det for resten av livet. De kom seg så vidt hjem før midtnatt.
På søndag etter gudstjeneste og kirkelunsj kom jeg hjem. Men var bare hjemme i ti minutter, for Knut ville gjerne en tur ut til Thai Wakepark. Han er enda ikke hundre prosent frisk etter kyssesyken, men har vært på skolen siden tirsdag. Nå fikk han prøve å stå litt på wakeboard for første gang på en måned. Han har hard jobbimg foran seg for å komme tilbake i toppform, men får vel prøve å bli helt frisk først.
Vi måtte være hjemme til kl.18.00 for da kom alle barna i leilighetskomplekset her på døra for å spørre etter snop. Ola hadde også meldt seg på men han rakk ikke hjem i tide.
Deilig med fri på mandager!

Loppemarked, Impuls, kyssesyke og undervisning

2010-10-25T00:36:00.003+07:00

Lørdag 16. oktober var det loppemarked i Immanuel, noe som mange hadde sett fram til i mange uker. Både voksne og barn stilte opp som ivrige selgere og kjøpere. Prisene var satt utrolig lavt så det ble ikke så veldig mye inntekt til kirken, men veldig mange var desto mer fornøyd med fornyet garderobe. Jeg sendte Dag avgårde for å ta noen bilder.

En annen viktig begivenhet her i Thailand i det siste var Impuls. Mange har sikkert allerede lest om dette i bloggene til de andre misjonærene her, ca 300 ungdommer var med og 47 frelst! Men fra Immanuel var det altså også en liten gjeng på fire unge deltakere som kom seg av gårde i siste liten. Det er jeg glad for, for de fikk seg en stor opplevelse. To av dem som ble med hadde aldri vært med på en kristen leir før. De har vært blant de ivrigste fiolinelevene mine de siste to årene og vanket mye ut og inn av Immanuelkirken. På Impuls var de blant de 47 som tok imot Jesus.
Jeg var litt spent på hvordan familien ville reagere. Visste de hva de hadde sendt barna til? Men det ser ut som de tar det positivt. De fleste thaier er positive til religion, og mener at alle religionene lærer oss opp til å bli gode mennesker.
I hvert fall tusen takk for en kjempeinnsats fra misjonærgjengen i Mukdahan og Impuls-teamet fra Norge. Dag fikk seg en tur opp. Han tok noen bilder som jeg skal prøve å legge ut på facebook-siden min for de som måtte være interessert.
Jeg fikk ikke vært med på Impuls selv, og heller ikke Kari, Knut og Ola. De hadde ikke fri fra skolen. Knut var dessuten syk. Han fikk kyssesyken for fire uker siden, og er ennå ikke helt frisk. Fra å være i sitt livs beste form, har han måttet holde seg i ro nå veldig lenge. Håper han snart kan begynne å trene igjen.
Så hva har så jeg gjort som hverken har vært på Impuls eller loppemarked. Jo, som vanlig, tiden min går for det meste til fiolinundervisning. Tar med et par bilder som bror til Dag,Arild, tok da han var her. Synes de er så fine.

Barna er så skjønne, og jeg elsker å se de vokse i troen på seg seg selv etterhvert som de har spilt en stund. Jeg blir ikke lei denne delen av jobben min, men noen ganger er jeg ganske sliten etter å ha undervist 6-7 timer i strekk. Da er jeg heldig som bor i dette landet hvor jeg kan gå å få en times thai-massasje for 30 kroner. Det hjelper godt.

Stor stryke-festival på Patana

2010-10-11T16:20:00.004+07:00

Som dere forstår av bildet var det ikke stryking av tøy det var snakk om, men derimot 100 fiolinister, bratsjister, cellister og bassister i alderen 11-15 år som var samlet til festival. Immanuel musikkskole var invitert sammen med flere internasjonal skoler til to intense jobbedager og deretter konsert. Det var første konsert i det nye flotte kunstbygget på Patana.

Her ser dere noen av barna klare for innsats.

Dirigentene/strykelærere fra de internasjonale skolene.

Her ser dere hele orkesteret i den nye konsertsalen.
Forrige søndag hadde vi også fiolinkonsert i Immanuel, men jeg har desverre ingen bilder fra det. Kanskje det kommer noen videoklipp dersom Dag har tid til å redigere en gang.

Koselig besøk av Arild og "Fun Run"

2010-09-26T13:05:00.003+07:00

Vi har vært så heldige å få besøk av Dags eldste bror, Arild. Det var veldig koselig. Han har vært i Thailand mange ganger før, men fikk denne gangen likevel oppleve nye plasser. Han ble med Dag på en todagers tur til Nordøst-Thailand, og fikk seg også en tur innom Laos. Ikke før hadde de kommet hjem, så reiste de igjen, denne gangen østover, og endte opp i Ankorwat, Kambodia. Kjekt for Dag å få være så mye sammen med storebror, tror de hadde det gøy.

Før Arild reiste videre til neste bror i Singapore spanderte han også hele familien vår ut på middag for å feire Dags 42 årsdag. En av tingene som er fint med Arild er at han er veldig flink å ta bilder, så det ble mange fine minner og flotte bilder fra turene. Og en dag var han også med ut og så på Knut og tok bilder av ham da han stod på wakeboard.

Ellers så var det noen i familien som var spreke i morges. Kari, Dag og jeg stod opp før klokka seks for å rekke et mosjonsløp litt utenfor byen. Løpet arrangeres av skolen til Kari, Knut og Ola med inntekt til et godt formål en gang i året. Selv om Dag og jeg ikke har jogget noe særlig i det siste turde vi likevel å melde oss på 5km løypa, kanskje litt fordi løpet heter "Fun Run", så da burde det jo være mulig å gå litt innimellom.

Kari var enda tøffere og sprang 9,4 km (ca. like fort som Dag sprang 5km)

Twinkle-gruppen og et glimt av opptreden med BPS strykegruppe

2010-09-21T10:45:00.003+07:00

Alle forstår vel hvorfor jeg elsker jobben min når dere ser disse skjønne barna!
Egentlig har jeg sagt nei til å ta imot nye elever nå en god stund siden jeg har store problemer å komme over de jeg allerede har. Men jenta til høyre på bildet klarte jeg til slutt ikke å si nei til. Hun bor i samme hus som noen av de mest ivrige elevene mine og hadde vært med og sittet konsentrert og sett på undervisningen flere uker på rad. Først sa jeg at Ice på 13 kunne jo undervise henne, men etterhvert har det blitt til at jeg gjør det selv siden hun kommer så tidlig. Det som var kjekt var at den andre jenta på bildet over i samme slengen kom tilbake. Hun har tidligere gått i barnehagen og var veldig ivrig da hun gikk der. Hun fortsatte også litt etter at hun begynte på skolen, men har vært litt til og fra, og egentlig ikke vist seg i det hele tatt de 10 siste månedene. Antakelig har ikke foreldrene sett den store viktigheten av fiolinspillingen siden de ikke har støttet opp og sendt henne avgårde til time. Men nå viste det seg altså at hun var venninne med den nye jenta, og det var visst god motivasjon, for nå har hun kommet ved hver eneste mulighet dvs. tre ganger i uka uten fravær den siste måneden. Det som er rart, men egentlig fint, er at når de først kommer tre ganger til kirken på fiolinundervisning så begynner de også å komme på søndagskolen på søndager. Vet ikke hvorfor, det er selvfølgelig ikke noe krav. Men det er tydelig at de trives, og kirken blir som et slags hjem nummer 2 for dem.

Her er et par bilder fra den ene lørdagsgruppen min, Twinkle.gruppen. Den består stort sett av tidligere barnehage-elever, et par nye barn, og en jente fra Lovsangshjemmet. Også læreren for de eldste barna i barnehagen dukker av og til opp. Denne gruppen har til tider vært veldig ustabil, jeg visste aldri hvem som kom og det var umulig å planlegge, men denne høsten har det blitt mye bedre. Sist lørdag var det over ti barn (i hvert fall siste halvtimem) og positiv stemning.

Så til slutt et bilde fra en opptreden Kari var med på med en strykegruppe fra skolen. De var veldig flinke!

Drømmen om en fremtid

2010-09-13T17:24:00.006+07:00

Det har blitt laget noen videoer fra noen av NMS sine prosjekter her i Thailand. Det er mulig å ta en titt ved å bruke denne linken
Min gode kollega her i Bangkok, Anne Storstein Haug, har ellers vært veldig aktiv i det siste for å forbedre informasjonen fra arbeidet vårt til dere i Norge. Hun har opprettet en ny blogg http://drommenomenfremtid.blogspot.com og facebook-side med navn: Drømmen om en fremtid. Jeg vil anbefale dere å ta en titt, og gjerne bli medlem på facebook-siden. NMS som er vår arbeidsgiver er jo ingen bedrift som tjener penger, men er helt avhengig av pengestøtte fra støttespillere. Det er ingen selvfølge at jeg kan være her i Bangkok og bruke det meste av tiden min på å undervise fiolin til fattige barn. Så dersom dere som leser dette synes det er et bra arbeid vi gjør her, så vær så snill å støtt NMS. Dere kan gjøre det ved å gå inn på denne siden.

Feiring av Olas 13 årsdag

2010-09-07T10:32:00.005+07:00

I helgen feiret vi Olas 13 årsdag. Utrolig at minstemann har blitt tenåring allerede. Ola visste hva han ville. Denne bursdagen skulle feires med paintball. Så da inviterte han alle guttene i klassen + noen til.

Da vi kom frem var det på med kjeledresser og masker.

Så ut som guttene koste seg. Mange av dem spilte paintball før første gang.

Jeg måtte gå litt før de var ferdige siden jeg skulle ha noen fiolingrupper i Immanuel, men det ser ut som at Dag og storebror Knut hadde kontrollen.

Ellers så hadde Ola også noen av vennene på overnatting resten av helgen. Kjekt å se se at de koser seg, men det var godt når helgen var over også, (få litt fred og orden igjen i huset.)

Telleren på bloggen min viste 11111

2010-08-29T01:24:00.003+07:00

Dette bildet tok jeg nettopp av bloggsiden min. Syntes at tallet som telleren viste var litt morsomt!
Egentlig er jeg ganske glad i denne telleren. Den hjelper meg til å se at det faktisk er noen som leser det jeg skriver. Ellers er det selvfølgelig enda koseligere når noen skriver kommentarer.

Knut på wakeboard i Malmø.

2010-08-27T01:07:00.002+07:00

Knut ringte nettopp fra Malmø og fortalte at han hadde kommet gjennom til Superfinalen i Wakeboard i morgen (Fredag). Han var helt i hundre!
Det hele begynte i Tønsberg, Urban Cable Tour. Der ble han såvidt slått ut i kvartfinalen i duell mot vinneren av konkurransen. Han følte virkelig at han kunne matche nivået, og ble også spurt av arrangørene om han ville være med videre til København og Malmø. Det hadde han veldig lyst til, men haddde ingen å reise sammen med, så det ble ikke noe av København. Malmø var lenge helt uaktuelt siden det var etter skolestart, og vi hadde allerede reist tilbake til Bangkok. Men da jeg fant ut at han bare ville miste to ekstra dager på skolen i forhold til opprinnelig plan, at han kunne bruke den flybilletten han allerede hadde til København, at det gikk tog direkte fra flyplassen i København til Malmø som bare tok 22 minutter, at wakeboardbanen var rett i nærheten av jernbanestasjonen, at Kenneth kunne ta wakeboardbagen til Knut i bilen sin etter NM og at Knut selv hadde så lyst til å dra at han ville love å gjøre lekser mens han var der, så fikk vi det til likevel. Noen ganger er vi ganske sprø. Ikke hadde vi egentlig råd, og å sende en 15-åring alene av gårde på den måten...
Men alt er altså gått bra, og han har sitt livs opplevelse virker det som. Det er masse, masse folk siden wakeboardkabelen er blitt satt opp midt i sentrum av en stor festival som pågår. Vi har stadig kontakt med Knut på telefonen. Han ble kjent igjen og godt mottatt av svenskene som var dommere i Tønsberg, og han har også truffet noen danske wakeboardkjørere som var og trente i Bangkok i vinter. De inviterte ham faktisk til å bli med dem til kabelen de driver i København, og stå der gratis noen dager. Det går selvfølgelig ikke nå, men kanskje en annen gang. Tusen takk også til Kenneth og Trudi fra kabelbanen i Telemark som har vært gode å ha i nærheten.
Skal bli godt å få ham hjem til Bangkok på søndag!

Tilbake til jobb og skole

2010-08-20T09:51:00.004+07:00

Ola synes alltid det er godt å komme hjem etter sommerferie i Norge, hjem til datamaskinen sin, venner, og Phi Wang sin gode Tom Yum Kung suppe. På onsdag begynte høstsemesteret på skolen, og foreløpig ser det ut til at det å gå i åttende klasse også er helt topp.
Kari kom tilbake fra Norge på mandag. Hun gjorde ferdig sovingen med en gang, sov helt til kl.17 neste dag. Etterpå jobbet hun hele natten for å få gjort mest mulig av alle leksene hun ikke hadde blitt ferdig med gjennom sommerferien. De siste dagene har jeg ikke sett henne. Hun går til skolen før jeg våkner, og har lagt seg før jeg kommer hjem fra jobb, men håper hun har det bra.

Knut er den eneste som ennå er i Norge. Han skal være med i NM i wakeboarding nå i helgen, og en annen wakeboard-konkurranse i Malmø onsdag-fredag. Jeg ga beskjed til skolen om dette på onsdag. Etter noen timer sendte de en haug med skolearbeid han kunne gjøre på laptoppen sin. Det blir nok hardt for han å omstille seg til skole igjen etter å ha hatt en så lang ferie.

Jeg for min del synes det verste med å komme tilbake er å omstille seg til thaitid. Jeg skrev om hvor deilig det er å komme til Norge å prøve ut hvordan det er å være A-menneske, men nå er det altså motsatt vei. På onsdag måtte jeg opp klokka 06.00. Etter å ha sendt Ola av gårde på skolen hadde jeg en 12-timers arbeidsdag foran meg. Utrolig at det gikk siden jeg ikke fikk sove før kl. 05 natten før, og altså bare hadde sovet en time. Etter å ha hatt drøyt to timer med kor/salmesang undervisning med de flotte studentene dere ser på bildet over, var det gudstjeneste.. Så lenge jeg var aktiv gikk det greitt, spilte til salmer osv., men under prekenen var jeg ikke langt fra å sovne. Må innrømme at det er ikke første gang jeg har blitt skikkelig trøtt under onsdags-gudstjenestene, og da pleier jeg å lure på hvordan jeg skal klare å holde ut resten av dagen. Heldigvis for meg, denne dagen var studenten som skulle hatt pianotime rett etter lunch syk, så jeg fikk hatt meg en god lunch sammen med Dag i stedet.
Fra kl.14 underviste jeg så i barnehagen i Immanuel. Først klasseundervisning (musikk), og så litt fiolin.

Etterhvert kom barn fra nabolaget for å få undervisning, og jeg stod på og underviste i ett fram til kl.20.30. Det gikk faktisk bra, og særlig når det kommer til de elevene som er ivrige, merker jeg at jeg trives så godt med dette at jeg får ny energi. Fra kl.20-20.30 hadde jeg en elev som spiller Vivaldis konsert i g-moll, andre sats. Hun synes den er så fin, og det synes jeg også, så da er det jo bare gøy!
Likevel..., alle dager er heldigvis ikke like travle. Torsdagene er deilige, bare to timer undervisning, midt på dagen!

Dag har mye å gjøre. For øyeblikket er han et par dager i Mukdahan for å følge opp misjønærene der. Så da har dere fått en rask oppdatering på hele familien!

Morsdagsfeiring i Immanuel!

2010-08-15T17:56:00.009+07:00

I dag var det stor morsdagsfeiring i Immanuelskirken. Barna og ungdommene stod for det meste av det som skjedde i gudstjenesten.

Mange mennesker som ellers ikke pleier å komme, kom i dag.

Å (Sirinan Boonperm), som nettopp har vært et år i Norge som utvekslingstudent gjennom Hald, ledet gudstjenesten, og hadde også øvd inn thaidans med noen av barna. Hun var nettopp ferdigutdannet thaidans-lærer før hun reiste til Norge, og er nå på utkikk etter jobb. Hun gir uttrykk for at mest av alt kunne hun tenke seg å jobbe med thaidans i Immanuel menighet/ettermiddagsaktivitetene på Lovsangshjemmet. Det hadde jo vært kjempeflott, men hvem skulle lønnet henne? Immanuel har jo allerede fått så mye ressurser i form av misjonærer og prosjektmidler i forhold til mange av de andre menighetene i den lutherske kirken her.

Men flott var det i hvert fall i dag, og opptredenen med thaidans var nok en viktig årsak til at det kom så mange folk.

Etter at gudstjenesten var slutt kom alle barna og ungdommene fram og framførte først en sang til ære for dronningen (hele landets mor. Det er hennes bursdag den 12. august som gir datoen for morsdagen her, og dagen har blitt feiret med fire fridager inkludert lørdag og søndag). Etterpå sang de minst tre andre sanger til ære for mor, alt utenat. Dette er tydeligvis noe som sitter innprentet veldig dypt. Til og med barnehagebarn kunne sangene utenat. Det var også noe opplesning.

Så var det tid for alle mødre til å komme fram.

Alle barn (inkludert ungdommer og gjerne også voksne personer) kom deretter fram, knelte ned foran mora si, gav henne en blomsterkrans og gav uttrykk for hvor glade de er i henne. Mødrene viste også barna hvor glade de er i dem, og mange klemmer, gode stryk ble gitt, og tårer felt. Det er veldig rart, men fint, å se dette i et samfunn der en nesten aldri skal vise følelser eller være borti hverandre ellers.

Noen av barna i kirken har ikke en mor, og noen mødre kunne ikke komme, men det virket ikke som om det var så viktig. En bestemor, tante eller lærer var like bra.
Jeg hadde ingen av mine barn der, men ble likevel overveldet av alle barna/ungdommene som kom bort og viste at de satte pris på meg.

Mange, inkludert Anne og barna, hadde kledd seg i flotte thaiklær.

Sommer i Norge 2010!

2010-08-08T23:24:00.016+07:00

Det er alltid så utrolig flott å komme til Norge på sommerferie. Stillheten, den friske, deilige sommerluften, nydelige blomster og fugler som synger. Siden Thailand ligger fem timer foran Norge kan jeg også i noen dager prøve ut hvordan det er å være A-menneske, våkne før alle andre og ta en tur ut i naturen på egenhånd.

Jeg reiste litt før resten av familien for å få med meg Norsk Suzukiforbund sitt sommerkurs som observatør. Det angrer jeg ikke på at jeg gjorde. Lærerne der var kjempeflinke, og jeg fikk mange tips og ny inspirasjon til musikkundervisningen i Bangkok.

Vi var så heldige å få byttelånt ut leiligheten i Bangkok mot bil i Norge. Tusen takk til fam. Stangeland!(Et annet år prøvde vi å reise kollektivt hele familien og det var jommen både tungvint og dyrt.)
Dag, Kari, Knut og Ola kom et par dager etter meg. Etter en god velkomst på Bryne med komler, kunne så Dag kjøre Knut til Flekkefjord (Rixen kabelbane), som ble hans hjem for sommeren. Neste stopp var Søgne, besøk hos gode venner. Dagen etter plukket Dag meg opp fra kurset og vi kjørte videre til Sandøya som er Dags families sommerparadis. Kari ble igjen i Søgne hos Helene. Hun visste ennå ikke helt hva hun skulle gjøre denne sommeren, men ville i hvert fall ikke bli med mor og far på hytta. Så da var det bare Ola igjen av barna. Men vi ble ikke ensomme.

Sandøya-uka ble fullsatt med besøk. Godt å få være sammen med både familie og venner! Det ble aktivitet, turer, fotografering, båtturer, Suduko, VM-fotball, lange kvelder ute og mye god mat.

Videre gikk turen vestover til Austevoll med stopp innom Søgne, Flekkefjord og Vats. På Vats traff vi broren min, Per Henrik, som var i ferd med å avslutte sykkeltur fra Nordkapp til Lindesnes. Imponerende! Forstod at han ikke tok raskeste vei heller, men prøvde å få med seg mange av de flotte stedene nedover landet vårt. Han hadde også truffet mange hyggelige mennesker på veien og fått mange gode samtaler.
Kari fikk være med søsteren min og svoger opp til Sandane for å få en uke praksis på Arne sin jobb. Han er fyseoterapaut og de har også et treningssenter der hun fikk være med en personlig trener på jobb.

Dagene på Austevoll minnet meg litt om somrer på Åmøy da jeg var barn. Vi fikk være med ut å trekke garn, kjente den gode sjøluften, vinden og hvordan vannet plutselig kjennes varmt ut etter å ha frøset på fingrene.

Dag og Rune fikk seg også et flott dykk, mens resten av oss hadde oss en fjelltur til øyas høyeste punkt.

Elin vokste opp på øya så hun var guide.

Nå var tiden egentlig kommet til at vi skulle slå oss til på Vats hos foreldrene mine noen uker. Men Kari fikk den glade beskjeden om at hun hadde fått sommerjobb ved kabelbanen i Flekkefjord. Og siden det også skulle være en wakeboard-konkurranse der så benyttet Dag og Øysten (min yngste bror) seg av anledningen til å kjøre Kari ned dit. På de to bildene over ser dere Knut i konkurransen. Han ble bare så vidt slått av Thomas, som har vært den beste wakeboarderen i Norge de siste årene. Vi får se om han klarer å ta revansj i NM 20-22 august.

Knut hadde fått låne en kombicamp av noen venner av venner i Søgne en uke. Det var kjempebra! Rett etter denne helgen skulle han reise til VM i Tyskland, men Kari trengte jo også en plass å bo, så da var det flott at de fikk låne lavoen til Øystein. Se hvor flott Dag lagde det til for dem. Det har fungert veldig bra.

Ola og jeg ble igjen på Vats. Der fikk vi være sammen med storfamilien min.

Terje lagde til sykkelløpe i hagen. Her ser dere Daniel i sving. Vi gjorde også mye annet gøy sammen.

Vi var så mange at barna måtte ligge i drivhuset. Hunden Shira var med og passet på dem.

På Vats var vi så heldige å få besøk av flere av min mor sine søsken også. Både Tante Aina, onkel Jon, tante Kirsten og onkel Erling fikk vi vært sammen med. Kjempekoselig å treffes igjen.

En dag reiste vi til Åmøy for å feire Even sin bursdag. Der traff jeg også søskenbarn som jeg ikke har møtt på lenge.

Kari hadde et par dager fri, og kom på besøk. Vi benyttet anledningen til å få øvd litt. Nabogutten, Bernt Kristian liker også godt å spille!

Kari fikk også øvelseskjørt litt på tunet.

På Vats spiste vi jordbær hver dag. Mange av bærene var kjempestor, det største 760 gram. Plantene må ha fått godt stell.

Etter VM i Tyskland kom Knut også noen dager på besøk. godt å få treffe han litt. Han besøkte også Øystein som bor i Kopervik.

Ola hadde lyst til å ta bilder av sauer. Det er et ganske eksotisk dyr for oss som bor i Thailand.

Jeg hadde som mål å komme meg ut hver dag mens jeg var i Norge. Noen dager jobbet vi litt. Vi fikk for eksempel være med å støpe gulv i huset pappa/bestefar holder på å bygge. Men det ble også en del fjellturer. Det ble en del turer inn Aurdalen. Fjellet på bildet heter Åksla. Dette året kom vi oss aldri helt til den toppen, men vi får prøve å legge oss i trening til neste år.

Ola syntes jeg burde ha med dette bildet der Dag klapper hesten.

Nydelig utsikt fra Sletthaug. (Sommerfuglbildet og blomstene øvert er tatt der)

24. juli var det bryllup for første nevø, Helge, som giftet seg med sin kjære Elisabeth. Dag var prest og Kari og jeg var med og spilte i kirken. Der ble en flott dag, og været viste seg også fra sin beste side.
Siste dagene av ferien var det meningen at vi skulle tilbringe på Bryne. Men denne gangen var det jeg som stakk av. Fant ut at jeg kunne ta med meg Knut til en Wakeboard konkurranse i Tønsberg. Føltes ikke så godt at jeg nesten ikke hadde fått sett ham denne sommeren. Han skulle jo også være igjen i Flekkefjord flere uker etter at vi hadde reist tilbake til Thailand (blant annet for å få med seg NM). I hvert fall fikk vi oss en fin tur. Vi fikk også bli litt bedre kjent med Anne og Michael sin familie som vi fikk bo hos.

Ola var igjen på Bryne, og fikk vært litt sammen med Victor som etter noen dager skulle flytte til Singapore.

Også Dag fikk vært litt sammen med slekta si.
Til slutt vil jeg si tusen takk til alle dere som har tatt dere så godt av oss denne ferien. Håper vi kan få gjengjelt noe av all gjestfriheten og godheten vi har møtt seinere. Det ble en flott og minnerik sommerferie!

Endelig Sommerferie

2010-06-26T12:45:00.006+07:00

Skrevet av dag Johannessen

Nå har vi endelig kommet oss på sommerferie. Også i år vil vi reise til og fra Norge på litt forskjellige tidspunkt. Solveig reiste allerede forrige onsdag, mens Dag, Kari, Knut og Ola kom etter på lørdagen. Returen blir også på tre forskjellige tidspunkt i august.

Kun noen timer etter at vi landet på Sola var Knut på plass på Rixen kabelbane i Flekkefjord. Med seg hadde han et nyinnkjøpt telt og sovepose fra Biltema,samt nok kavring og knekkebrød til å overleve sommeren, i det minste frem til VM i Neubrandenburg i Tyskland 12 - 18 juli. "Norsk vannsport-forbund", dekker i den forbindelse reise og opphold for en norsk delegasjon og Knut fikk være med som en del av den.

Før han skulle til Norge lovet Knut sin sponsor, importøren av "Company wakeboard" å lage en video. Da han kom hjem for noen dager siden etter en tre dagers kayak tur med skolen hadde han så mye muskelverk at det fristet svært lite. Likevel fikk han gjort det på et vis, og under kan dere se resultatet.

Fiolinkonsert og innvielse av nytt hus

2010-06-14T11:31:00.006+07:00

Mens barnehager og skoler nettopp har startet nytt skoleår, har derimot Immanuel fiolinskole holdt det gående med undervisning så og si hele ferien. Og i går (søndag 13. juni) hadde vi sommerkonsert. 15 barn og ungdommer holdt en times program fylt med soloer og gruppespill.

Som vanlig var det tendenser til kaos, men humøret og innsatsen var likevel på topp.

Her står jeg sammen med de aller ivrigste siste halvåret. De har alle kommet og spilt fiolin fra 44-51 ganger siden januar og skal få en premie på onsdag. Men den beste belønningen de får for sin egen innsats er selvfølgelig framgang på instrumentet sitt.

Det ble en travel dag. Først gudstjeneste, så konsert, og etter den reiste vi hjem til Joke og Lilly (Trang) som skulle ha invielse av det nye huset sitt.

Dag og Chanda (A. Ant) ledet seremonien.

Det ble kommentert at de hadde så stort hus og hage at de kunne starte sin egen menighet.

Her er en stolt huseier.

Mat hører alltid med her i Thailand.

Her ser dere yngste deltaker, bare tre uker gammel. Moren jobber til vanlig på kontoret i Immanuel daghjem. De bor like i nærheten av huset til Joke og Lilly.

Tror mange kunne ha tenkt seg et hus som dette, og ikke minst grønnsakhagen.

Håper den yngre garde ble inspirt til å få seg en god utdannelse, så kanskje en gang i framtiden kan drømmen gå i oppfyllelse.

De to jentene til høyre på dette bildet hadde dagen i forveien kommet hjem fra 10 måneder i Norge. De hadde hatt det veldig bra der.

Nytt skoleår!

2010-06-07T13:32:00.005+07:00

Sommerferien er slutt her i Thailand, og barnehagen i Immanuel og Lovsangshjemmet har startet opp igjen. Nye barn har blitt de eldste, og har så vidt kommet igang med å lære å spille fiolin. Det er alltid populært, og det er veldig gøy å se de stolte smilene til barna første gang de spiller.

Denne gutten har tre eldre søstre som alle spiller/har spilt fiolin.

Også presteskolen (LST) har startet opp. Bildet over og under er fra åpningsgudstjenesten. Jeg fikk med meg Ton og Nam Phueng til å hjelpe til med musikken.

Ton starter opp på universitetet Mahidol hvor han skal studere fiolin/musikk i dag. Han gleder seg veldig.

Nam Phueng går siste året på videregående. Hun jobber hver dag etter skolen fram til ca. 22 på kvelden.

Når det gjelder Kari, Knut og Ola går jo de på internasjonal skole. De har nettopp hatt årsprøver, og det er bare tre skoleuker igjen til sommerferien!

Kari har snakket om i mange år nå, at nesten alle vennene hennes har tutorer (privatlærere). Jeg har bare rynket på nesen og sagt at det ikke er bra med ekstraundervisning i helger og på ettermiddager. Det er viktig med fritid også. Men nå klarte hun å overtale oss om at hun trengte ekstralærer i matematikk. Hun tar IB-high level matematikk, og det er visst fryktelig vanskelig. Hun fant en lærer gjennom internett, og har vært veldig heldig. Læreren er både billig og flink, så nå kommer noen av vennene til Kari hit for å være med på matematikktimene. De har heldigvis ennå ett år igjen før eksamen.

Dette bildet er fra søndag formiddag 23. mai. Folk var framdeles redde for angrep, så naboene til Immanuel holdt porten ut til gata stengt hele dagen. Det var kanskje grunnen til at barna på bildet var litt seine og faktisk sprang for å rekke kirken. De måtte nemlig gå rundt en annen vei.

Men fra mandag 24. mai åpnet skoler og alle veiene igjen. Til og med innkjøringen til Soi Ngam Duplee som så ut som en krigssone bare et par dager tidligere, var åpen. Det ble gjort en kjempeinnsats med rydding, vasking, malig og planting for å fjerne mest mulig av ødeleggelsene.

Som regjeringen sier, nå er det lov og orden igjen.

Men unntakstilstanden står ved lag, og rødskjortene har funnet ut at det er lurt å ligge lavt for en stund. Regjeringen sier den jobber for forsoning. Men det må være en spesiell mening med ordet forsoning her i Thailand. Den ser ut til å virke bare dersom du mener det samme som regjeringen. Dersom du protesterer kan du bli puttet i fengsel uten dom. Sensuren på media er verre enn noen gang. Leste i går at myndighetene vil sette opp 10.000 kameraer rundt omkring i byen for å overvåke. Det var også snakk om 300.000 voluntører fra forskjellige nabolag som vil rapportere dersom de kommer over noe mistenkelig. Det er også opprettet en 24-timer service der folk kan rapportere om omstridte utgivelser på nettet.

Fra 12. mars til 20. mai er minst 88 mennesker drept, 1885 skadet, en del forsvunnet og et ukjent antall fengslet. Fengslingen av "terrorister" foregår fremdeles.

Den nakne brutale virkelighet

2010-05-23T20:17:00.018+07:00

Skrevet av Dag Johannessen.

I dag er Solveigs bursdag og hun har fått frokost og gaver på sengen og familiemiddag på Pizza Company. Jeg skulle ha skrevet om det, men det får vente!

Det hersker en kunstig stillhet i Bangkok mens byen holdes i et jerngrep. Det er fjerde natten nå med portforbud, og det er varlset at det vil fortsette en stund til for at hæren kan få "ryddet opp". Vi vet ikke hva som skjer disse nettene, det går masse rykter, men vi vet ikke noe. Mediesensuren er ekstremt streng nå i Thailand, og det som skjer her har ikke lenger i samme grad de internasjonale medienes oppmerksomhet.

En ting er likevel sikkert. Ingen av Thailands problemer har blitt løst ved at hæren har slått ned demonstrasjonene. Snarere tvert imot er følelsen av sinne og frustrasjon over uretten i samfunnet nå sterkere enn noen gang. Splittelsen er nå større enn noen gang tidligere.

Jeg var i Nordøst Thailand for to dager siden. Siden de fleste flyavganger til nordøst nå er kansellert, måtte jeg kjøpe en ny bilett til returen. Damen i bilettluken i Ubon ba om å få ID kortet mitt og så storøyd opp på meg da hun så adressen min. "Bor du virkelig der?", spurte hun. "ja", svarte jeg. "Måtte du rømme da, når det begynte å brenne da?", spurte hun videre. "Nei", svarte jeg "Vi flyttet ut da skyttingen ble for ille". "Åh", sa hun, slo blikket ned og ordnet med biletten uten å si noe mer.

Det er mulig å snakke om nedbrendte bygninger, men det er en annen brutal virkelighet som ties, nemlig det at thai soldater og krypskyttere med kaldt blod har skutt og drept en mengde egne landsmenn. Vi kjenner de offisielle tallene (Totalt rundt 85), men vi vet ikke om det er de virkelige tallene.

Når virkeligheten blir for tøff, er det enkleste å late som ingenting har skjedd. På det området er Thailand eksperter, men morgenen etterpå kom avisbildene fra det som hadde skjedd i nabolaget vårt, rått og unsensurert. Jeg har lagt noen eksempler fra disse bildene nederst i artikkelen, slik at dere som ønsker det kan slippe å se dem.

Solveig og Kari tok noen bilder fra Soi Ngam Duphlee og Rama 4 som dere finner rett under her.

I det siste har det vært vanskelig å skrive nyheter fra Thailand, ikke fordi det er mangel på nyheter, men fordi det er vanskelig å finne ord som beskriver det ubeskrivelige.

Jeg vil derfor la bildene under tale for seg selv....

Her kommer eksempler på avisbilder.

”Lyckliga Gatan” er ikke så lykkelig lenger.

2010-05-20T09:38:00.016+07:00

Skrevet av Dag Johannessen

Soi Ngam Duphlee og Sathorn Soi 1 er stedet der vi har bodd de siste 12 årene. Det er gaten der ungene våre har hatt sin barndom, der vi har nærbutikken på hjørnet, weekendmarkedet, skomakeren, sydamen og sykkelreperatøren. Det føltes uvirkelig da vi forrige lørdag måtte forlate dette stedet mens vi hørte lyden av kuler og granater komme stadig nærmere, og barrikader var i ferd med å bli bygget opp utenfor porten vår.

På tirsdag var det en slags våpenhvile med kun sporatisk skyting på Rama 4. Vi har nå funnet en midlertidig leilighet i Bang Na, og vi benyttet den rolige perioden tirsdag morgen til å hente ut en del ting fra leiligheten. Synet som møtte oss når vi kom tilbake var om mulig enda mer uvirkelig.

Kartet under viser hvor de forskjellige trefningene fant sted og hvor vi bor.

Det var satt opp fire barrikader mellom Sathorn og Rama 4. En miltærbunker og tre UDD barrikader.

Denne barrikaden var satt opp mellom soi 1 og soi Ngam Duphlee.

Hjemme traff vi flere andre naboer som benyttet den rolige morgenen til å hente ut ting fra leiligheten.

Denne barrikeden hadde det vært kamper om dagen i forveien. En jordvoll var bygget opp rett utenfor porten vår og dekket med bildekk. Hæren klarte drive rødskjortene vekk og fjernet bildekkene, men jordhaugen ble liggende.

Slik så det ut før bildekkene ble fjernet

50 - 100 meter borte i gaten hadde hæren sin barrikade av piggtråd og sansekker.

Her lå soldatene og holdt et øye med rødskjortene bak barrikadene utenfor porten vår.

Soldatene var bevæpnet og skjøt med skarpt mot demonstrantene

Butikken på hjørnet var stengt og forlatt.

I går gikk hæren inn og tok Rachaprasong. Det er svært usikkert hvor mange som ble drept i denne aksjonen, men ting tyder på at tapene var betydelige. Sinte demonstranter reagerte med å sette fyr på Bangkok. Det er nå portforbud i Bangkok og 23 andre provinster. Rama 4 ser ut som en krigssone med utbrendte bygninger og store ødeleggelser. Vil forsøke å legge ut bilder av dette i en senere blogg.

Også i distriktene satte demonstranter fyr på rådhus. Dette er rådhuset i Mukdahan onsdag ettermiddag

Sentrum av Bangkok en krigssone

2010-05-14T23:10:00.007+07:00

I dag er første dagen siden demonstrasjonene begynte at jeg har vært redd for å gå ut. Regjeringen ved titusener av væpnede soldater har prøvd å sperre av det store området hvor rødskjortene holder til midt i byen.
Bildet over tok jeg i kveld fra trappeoopgangen til leilighetskomplekset vårt. Helt øvert til venstre på bildet ser dere en rund glassbygning. Den ligger 3-400 meter fra der vi bor, på hjørnet av Sathorn- og Rama 4 veien med Lumpiniparken rett bak og Wireless Road mot høyre. Disse veiene har vært hovedarena for både CCN, BBC samt TV Thai (som sender direkte nyheter fra det som skjer) i dag. Etterhvert som soldater har rykket inn i dette området og sperret disse veiene totalt av, har det vært mye skyting mot folk som protesterer, mest varselskudd i luften, men folk har også blitt truffet. Siste oppdateringer kl. 23.19 sier at 7 har blitt drept og 101 skadet i løpet av dagen.

Her ser dere soldater på vei oppover sathorn Road i enden av gata vår. Jeg hører fremdeles jevn dur av helikopter ute, og skudd innimellom.

Dette bildet er Rama 4 utenfor Soi Ngam Duphlee (i andre enden av gata vår). Frykter for hva som kan skje i natt. Mange venter at soldatene vil prøve å fjerne demonstrantene med makt igjen. På den andre siden er de "røde" veldig sinte for at regjeringen truer dem med makt. Dessuten ble en av lederne deres skutt av en skarpskytter i går mens han ble intervjuet av en utenlansk journalist.
For de som eventuelt måtte være bekymret for oss, så har vi holdt oss inne i dag. Skolen til Kari, Knut og Ola stengte, og jeg lot være å gå på jobb for å undervise fiolin. Leilighetskomplekset vårt har en høy mur rundt, og vaktene har holdt porten stengt i dag, så vi føler oss helt trygge.
Håper virkelig at landet kan finne en fredelig og rettferdig løsning. Det hadde vært veldig trist om Thailand skulle ende opp med borgerkrig.

Siste nytt om Kari

2010-05-04T11:55:00.004+07:00

På lørdag var det Bangkok-mesterskap(for de internasjonale skolene) i svømming. Bangkok Patana stakk av med seieren for seniorene (11-18 år), og Kari og Luca fikk som kapteiner for laget æren av å motta premien.

Dette bildet er fra premieutdelingen. Seks av de største internasjonale skolene i byen var med.

På torsdag var det "Sports Award Dinner". Alle sportslag som har representert skolen i løpet av året var invitert, og alle måtte pynte seg. Ingen t-skjorter eller dongeribukser var lovlig. Sportshallen var pyntet til fest og høytidelighet.

Hvert lag ble presentert. Her er det svømmelaget som blir hedret.

Noen fra hvert lag fikk også en spesiell oppmersomhet for innsatsen. Kari var blant de heldige i år.

Her er det Varsity-laget i fotball som blir presentert.

Forrige helg var det Bangkokmesterskap i vannpolo. Det er ikke så mange skoler som har vannpololag ennå, så etter å ha vunnet mot den ene andre skolen som var med, gikk disse to skolene sammen for å slå et Thailag: "The Navy".

I morgen skal Kari være med på Tryathlon, en minitriathlon her i Bangkok, og 16. mai er det en skikkelig sprint-triathlon i Rayong som hun har meldt seg på, så hun får holdt seg i form.

Ellers har hun alltid mye skolearbeid som ligger å venter på henne. Nå holder hun akkurat på å forberede en 10 minutters presentasjon hun skal ha på skolen på fredag om "Et dukkehjem" av Ibsen.

På søndag var jeg med Dag på en liten rundtur for å se hvordan det går med demonstrasjonene. I området rundt Silom var det ganske skummelt. Masse soldater med våpen og mye politi overalt. Men inne på demonstrasjonsområdet til de røde er det en helt annen stemning. Ved scenen var det Isaanmusikk, og en god del folk hørte på og danset. Ellers ligger folk rundt og sover og spiser. Jeg har ennå til gode å se våpen på området (unntatt småsteiner, bambusstenger og plastikkposer med bensin). Regjeringen derimot advarer om at det er terrorister der og veldig farlig. De sier at barn, kvinner og eldre må komme seg vekk.

Her ser dere litt av barrikadene de røde har bygget for å prøve å forsvare seg hvis regjeringen prøver å gå til angrep for å få de vekk.

Thaimusikk, band og matematikk-konkurranse

2010-04-29T22:08:00.003+07:00

På Lovsangshjemmet har vi hatt tre dagers sommerkurs i thaimusikk. Vi delte barna inn i tre grupper. En gruppe øvde på langtrommer og så var det to thaifløytegrupper, en for de som kunne spille litt fra før, og en nybegynnergruppe.

Presten hadde fått lånt fem langtrommer, og det var veldig gøy å se hvor ivrige barna var, og hvor gøy de hadde det. Lærerne var to prestestudenter som har praksis i Immanuel i ferien. (Alle prestestudentene har nemlig to timer i uka med thaimusikk gjennom hele studiet.)

Jeg hadde nybegynnergruppa på thai-blokkfløyte. De fleste barna i gruppa spilte for første gang i forrige uke da vi var på leir, mens noen var enda ferskere. Ivrige var de alle. Og så var det gøy å få prøvd ut et opplegg jeg lagde for ni år siden (før jeg begynte å satse på fiolinundervisning).

Her ser dere de fleste av de som var med på thaimusikk-kurset.

I Immanuelkirken er det også sommerundervisning. Hver formiddag har presten (Adjan Ant), sammen med de to samme studentene hatt band-øving. I går fortalte A. Ant meg at det hadde vært kjempemange elever. Det hadde til og med kommet noen unge jenter som kunne noter. Så i dag tenkte jeg at jeg fikk ta meg en tur for å se. Det var ikke så mange i dag, men jeg tok et bilde av dem likevel. Jeg endte opp med å undervise en time cello. Egentlig kan jeg ikke spille cello, men med tre ivrige jenter som kan enda mindre enn meg, prøver jeg meg som lærer likevel. En av dem begynte å spille i går. Dessverre glemte jeg å ta bilde av cellogjengen.

Ellers underviser jeg fiolin i Immanuel tre dager i uka. I går ettermiddag kom det 16 elever. Onsdager er det individuelle timer, men jeg merker at det nå begynner å bli helt umulig å rekke over alle. Derfor ansatte jeg Ice i går som hjelpelærer. Hun er 13 år og har bare spilt i knappe to år, men hun har kommet veldig langt i forhold til de andre, og har egentlig hjulpet meg mange ganger allerede. Hun og søsteren er blant barna som nesten bor i kirken for tiden. Hun sluker alt hun kan få av undervisning. Først er de med på bandøving. Noe engelskundervisning har hun også fått. En dag så jeg at en eldre ungdom lærte henne og venninna matematikk. Og så er de der hele ettermiddagen mens jeg underviser fiolin. I går var klokka over 20 før de gikk hjem. Mat kommer moren med til kirken. Også jeg pleier ofte å bestille lunch derfra. Tanten driver nemlig en bitte liten thairestaurant. Der har de blant annet verdens beste "stekte ris" til under fem kroner.

Så til slutt et bilde Ola er med på, for de som liker å høre om hva han driver på med. Han går jo på internasjonal skole, og de har ikke sommerferie. I dag hadde de matteprøve. Tror det var en slags konkurranse for elever på britiske skoler over hele verden. Det var første gang han var med på denne type test. Ellers kom han hjem med vondt i magen i dag, og har drevet og kastet opp i kveld. Får håpe det ikke er noe alvorlig og går fort over.

Fine bilder tatt av Nampueng

2010-04-27T10:52:00.005+07:00

Nam Phueng Manisan er en jente på snart 18 år som har vært ivrig med på aktiviteter på HOP og i Immanuel menighet de siste åtte årene. Hun var den minste i thaimusikk/danse- gruppa vi hadde med til Norge i 2002, og har også vært en av de ivrigste fiolinelevene mine opp igjennom årene. Hun har tre yngre søsken og en mor og far som jobber lange lager med veldig lav lønn. Hele familien bor i et bitte lite hus/skur i nærheten av Lovsangshjemmet.

For ett år siden skrev jeg om henne, siden jeg ikke hadde sett henne på en god stund. Hun hadde fått seg jobb på et handlesenter og jobbet tolv timer hver dag i ferien. Jeg spurte henne om det var noe spesielt hun sparte til, og det var det. Etter to måneders jobbing hadde hun spart nok penger til å kjøpe seg mobiltelefon. Det siste året har hun også jobbet i helger og ferier, og nå sparer hun til datamaskin. Datamaskiner her koster vel ca. like mye som i Norge, men her er timelønnen ca. 4 kroner, så hun må være tålmodig for å få nok penger.
Men i hvert fall, det var veldig hyggelig at hun tok seg fri for å være med på leiren i forrige uke. Der lånte hun fotoapparatet mitt en del, og tok noen flotte bilder som dere kan se her. Også noen av bildene fra det forrige blogginnlegget mitt er tatt av Nam Phueng.

Nå har Nam Phueng ett år igjen på videregående skole. Lurer på hva hun vil gjøre etterpå?

Leir ved havet for 16 barn fra slummen

2010-04-22T13:24:00.011+07:00

I går kom jeg hjem fra tre dagers leir i Pranburi. 16 barn og 11 ledere var med. Det ble tre flotte dager med hav, frisk luft, sjømat, leker og læring. Temaet for leiren var vennskap.

Her ankommer vi leirstedet. Ganske andre omgivelser enn den grå og skitne luften rundt Lovsangshjemmet.

Etter vi hadde fått oss litt mat og hatt velkomstsamling, bar det rett til stranden.

På bildet over ser dere Marita sammen med en som setter veldig pris på hennes omsorg. Hun har vært voluntør her i noen måneder nå, og er veldig populær blant barna. Etter leiren skal hun reise hjem til Norge. Da vil hun arbeide for å tjene nok penger til å komme tilbake i oktober og være enda lenger. Utrolig flott med slike ungdommer som gir så mye tid og penger for å kunne være til hjelp for barna her.

Etter at Muek (til venstre på bildet) begynte å jobbe på Lovsangshjemmet har det kommet mange nye barn til, og jeg var litt redd for at jeg ikke ville kjenne mange av deltakerne på leiren.

Men da var det godt å se at det var med en del av de "gamle" også. Denne jenta har vi fulgt i mange år. Familien hennes har det veldig vanskelig på mange måter, men det var godt å se hvordan hun de siste årene tydeligvis har fått økt selvfølelse, og disse dagene på leiren strålte hun av glede.

Barna likte veldig godt maten. Det var stort sett sjømat til hvert måltid, og siste kvelden grillet vi både fisk, blekksprut, reker, skjell, pølser og kjøttboller.

Når thaier er på leir er det alltid høyt lydnivå og masse leker.

Denne gangen måtte barna også gjennom en utfordrende hinderløype.

Slik så de ut når de var ferdige. Heldigvis gikk all malingen og pudderet vekk ved et bad i sjøen.

Siste kvelden hadde alle gruppene hvert sitt opptrinn. På bildet over er de siste forberedelsene igang.

I løpet av leiren var det også undervisning:

Thaimusikk,

engelsk,

og kunst.

Denne gutten har aldri tidligere vært med på kunstaktiviteter, men likte det veldig godt. Nå vil han lære mer, og det har han anledning til om to uker. Da har Anne nemlig fått en av kunstnervennene sine til å komme å ha et tre dagers kurs på Lovsangshjemmet.

Det var godt å komme seg litt vekk fra urolighetene i Bangkok. Men i går var jeg altså tilbake, og situasjonen her er veldig spent. De røde har okkupert et flere kilometers område midt i sentrum der de flotteste handlesentrene og hotellene ligger. Nå har soldater omringet området bevæpnet med maskingeværer. De røde har bygget opp forsvarsverk bestående av bambusstokker og bildekk slik dere kan se på bildet under. Dette skjer i krysset mellom Rama 4 og Silom, under en kilometer fra der vi bor. Det er ikke lett å se en god løsning på situasjonen. De fleste venter på et nytt blodbad, noe som fort kan ende opp i borgerkrig.

Nå feires det thai-nyttår

2010-04-15T09:55:00.006+07:00

Til tross for demonstrasjoner blir det i disse dagene feiret thai-nyttår. De store offisielle arrangementene i byen er avlyst, men ikke vannleken/"krigen". Det er bare dumt å tro at du kan komme tørrskodd til noen plass disse dagene, så det er bare til å ta på seg tøy som tåler vann, og putte penger og mobil i plastikk.

Kari reiste bort til de mest populære vannkrigsplassene sammen med noen veninner. Det var masse liv, vann og pudderblanding, og rødskjortene var også med på leken.
Dere kan se flere bilder fra vannkrigen på NRK. Bare trykk her
Dag traff også veldig mange rødskjorter da han var ute et ærend i kveld. Det har skjedd etter at de bestemte seg for å samle demonstrasjonene i ett område i stedet for to.
Med alle disse folkene i tillegg til turister og befolkningen ellers, så var det skikkelig stemning.

Men tilbake til alvoret, og situasjonen ellers for de som ikke er lei.
Det virker som regjerien prøver å holde hodet over vannet, og ro seg i land etter blodbadet på lørdag (siste oppdatering på antall drepte er 23, 5 soldater og 17 andre. Nesten 900 skadet). Begge sider driver intens propaganda. Regjeringen står på sitt, at soldatene ikke skjøt med skarpt, og at de røde har skylden. Der røde krever at statsministeren tar ansvar for det som skjedde, og går av på dagen.
Jeg blir ganske provosert noen ganger av det jeg leser, og i dag prøvde jeg å finne andre kilder. Etter å ha lett lenge fant jeg heldigvis noen artikler og analyser som var mer nyanserte, hos BBC. I en artikkel kommer fire innbyggere i Bangkok fram med sine syn på hva som skjedde på lørdag, blandt annet et ektepar som var på stedet. Les artikkelen ved å trykke her
I en annen artikkel fra 19 mars forklarer BBC noe av roten til problemet, og går tilbake til kuppet i 2006. Mange Thaier har helt mistet troen på styresmakter og domstoler i landet. Og da hjelper det lite at regjeringen sier at de må følge gjeldende lovverk. Les artikkelen her
Det fører meg over til en begivenhet som skjedde på mandag. Valgkommisjonen har gått inn for å oppløse det regjerende partiet som tok imot ulovlig valgstøtte på 250 millioner og unnerslo offentlige midler for 29 milioner i 2005. Mens de rødes fusk og straffbare handlinger har blitt tatt opp og straffet, har denne saken, og også blandt annet saken om demonstrasjonene utført av de gule på flyplassen bare blitt utsatt og utsatt. Dag tenkte først at dette jo må være en stor seier for de røde at denne saken endelig blir tatt opp, og han tok en tur bortom demonstrasjonsområdet for å spørre. Men der røde feiret ikke. De var ganske sikre på at dette ikke ville føre fram. Nesten helt sikkert ville saken komme i retur og ikke bli tatt opp, siden de gule har så mange mektige venner. Faktisk fant jeg en ganske interresant analyse i "The Nations", som er en engsk språklig avis her. Forfatteren prøver å spekulere i hva som er grunnen til at denne saken kom opp akkurat nå. Se her
Det siste i dag er spekulasjoner om at det kan komme et nytt militærkupp. BBC skriver bra om dette også. Les her

Bangkok i sjokk

2010-04-11T22:05:00.004+07:00

Så skjedde det som vi har fryktet. Militæret gikk til angrep på demonstrantene for å få byen tilbake til normalen. Regjeringen har lenge gitt uttrykk for at demonstrantene har gått utover sine rettigheter fordi de ved å demonstrere stenger et par kvartaler med trafikk, og handlesentrene lider økonomiske tap.
På forhånd var det flere leserinnlegg i de engelske avisene om at regjeringen virket svak, og oppfordring til å gripe inn mot demonstrantene. Men jeg tror ikke de som skrev har skjønt hvor mange demonstranter det er, eller hvor mye støtte de har. For nå i ettertid virker alle sjokket over det som har skjedd, at thaier virkelig er drept og skadet. De siste oppdaterte tallene fra sykehusene sier 21 drept og 858 skadet.
Seint i går kveld trakk soldatene seg tilbake uten å ha lykkes med oppdraget, selv om de brukte både tåregass, vannkanoner, gevær (for det meste med gummikuler, men også skarp ammunisjon er brukt), tanks og helikopter.

En stund i går kveld var det panikk hos de røde da det gikk rykter om at militæret fraktet vekk lik fra sykehusene med lastebiler. De stoler nemlig ikke på myndighetene i det hele tatt, og mener at under demonstrasjonene i fjor ble drepte kjørt vekk og aldri funnet. Men myndighetene nekter. Derfor har de røde denne gangen oppfordret folk veldig til å ta bilder og film med mobiltelefonene sine for å ha bevis. I natt hørte vi en tale fra statsministeren der han sa at det var to drepte, men ingen av de røde. Det hjelper i hvert fall ikke å si slikt med tanke på å vinne støtte blandt de røde.

Siden det ikke var noen soldater som kjempet mot de røde i dag tok vi like så godt en liten søndagstur opp til det ene området til demonstrantene. Det ligger nemlig i gåavstand fra der vi bor. Folk som har kommet fra hele landet bor der både dag og natt. De sover på gatene som er avstengt for trafikk. Mobile toaletter finnes i busser som er satt opp. Dusjmuligheter er det også ved at det er hengt opp plastikkavlukker adskilt for kvinner og menn. Ellers ser området ut omtrent som en markedsplass der man kan kjøpe seg mat og suvernirer. Det virket som folk satte veldig pris på at vi kom, og Kari fikk mange smil og heiarop etter å ha kjøpt en rød hatt.

Folk var selvfølgelig preget av det som skjedde i går. Noen så helt utslåtte ut og lå å sov midt på dagen. Demonstrantene sørget over de som hadde mistet livet og var blitt skadet, men samtidig var det også en slags seiersstemning over at militæret ikke hadde klart å slått de ut. Hele tiden er det talere som oppfordrer regjeringen til å gå av og statsministeren til å forlate landet. Folk applauderer ved å blåse i "17mai-fløyter" og klappe i klapperne sine. Det blir også spilt mye musikk, og aller mest Isaan-musikk med tekster nyskrevet for det som skjer. Det er ingen ting som tyder på at de røde vil gi seg nå, så hva som skjer videre er et stort spørsmål.

Avskjed for Susanna og Hald-team

2010-04-09T09:12:00.005+07:00

På onsdag reiste Susanna. Hun flyttet hjem til Finland etter og ha vært her i Bangkok i nesten fire år. Selv om hun egentlig har vært 100% ansatt på LST(presteskolen), har hun også hatt fiolingrupper i Immanuel hver fredag ettermiddag. Ton har brukt muligheten han fikk til å reise bort til LST hver tirsdag for å få individuell undervisning fra Susanna også. Nivået blandt fiolinelevene mine har virkelig godt opp mange nivåer i løpet av de årene Susanna har vært her, og hun vil bli dypt savnet. Heldigvis skal Ton begynne på musikkstudier på universitetet om ikke så lenge, så han får nok god oppfølging videre. Med hensyn til de andre får jeg gjøre så godt jeg kan.

Her er gjengen som stilte opp på flyplassen for å ta farvel med Susanna.

Samme kveld reiste også Hald-teamet som har vært her i seks måneder. To av dem har vært på Immanuelhjemmet oppe i Phibun i Nordøst-Thailand, mens Siri og Mari har bodd i Immanuelkirken og jobbet i barnehagen der og på Lovsangshjemmet. Tusen takk for kjempeinnsats fra alle fire.

Så til slutt noen ord om situasjonen her i byen. På onsdagskvelden ble det innført unntakstilstand her. Det virker som den største virkningen av det er enda mer sensur på media. Rødskjortenes TV-kanal er stengt av og det er bare regjeringens side av saken som kommer ut.

På tirsdag leste Dag i Bangkok Post at demonstrasjonene for dagen var avlyst, og han tenkte at han skulle benytte anledningen til å gå opp å filme litt av stemningen. Men det som møtte han var noe helt annet. En enorm folkemengde som oppfordret soldatene til å sleppe dem fram. En etter en forlot soldatene plassen. Til slutt gikk alle. Etter en stund kunne man se flere busslaster med soldater forlate byen, mens de røde danset, feiret og fylte de fleste gatene i sentrum her. Dette ble omtrent ikke nevnt i media i det hele tatt, og det var før unntakstilstanden tredde i kraft. I dag har de røde varslet nye store demonstrasjoner i gatene. Det at regjeringen gjennom unntakstilstanden forbød forsamlinger på over fem personer fikk bare flere ut i gatene. Vi får se hva som skjer.

Demonstrasjoner i Bangkok

2010-04-04T09:49:00.003+07:00

Her er en liten oppdatering angående demonstrasjonene som jeg skrev om for tre uker siden. Det er et skikkelig klasseopprør som skjer. Folk fra landsbygda, særlig fra Isaan (Nordøst-Thailand) og Nord-Thailand har stått i bresjen. Men også lavklassen i Bangkok er aktive. De fleste av de jeg møter f. eks. taxisjåfører, hushjelper, fiolinelever og andre rundt Immanuel støtter veldig oppropet. De mener at samfunnet ikke er rettferdig, regjeringen støtter bare de rike i samfunnet og domstolene er på de gule/militæret/styremaktenes side. (Når det gjelder styresmakten så er det krefter i sving utenfor/over regjeringen som ingen vet eller har lov til å skrive noe særlig om, men det ulmer og snakkes mye blandt lavfolket nå, og de er mange.). Blandt de røde/fattige er det bare en mann som trekkes fram som håpet, og det er Taksin. De sier at når han styrte fikk de håp. Han gjorde en del ting som gjorde at de virkelig merket forskjell og fikk håp om bedre kår.

Nå er det selvfølgelig flere sider i denne saken, men den andre siden er godt dekket i medier. Aviser og tv-nyheter er veldig gule (etter hva folket sier).

Demonstrasjonene har vært fredelige fram til nå, og det har vært kommunikasjon mellom regjeringen og demonstrantene, men i går trakk de røde inn mot bykjernen, og flere store kjøpesentre måtte stenge. Regjeringen truer med arrestasjoner dersom de ikke går vekk siden det går ut over økonomien til landet og det blir trafikk-kork, men demonstrantene nekter å forlate stedene de er på nå. Det er nye fohandlinger på gang, og vi får håpe at det til slutt ender opp med en løsning som er god for alle i Thailand.

2010-04-02T22:23:00.002+07:00

Langfredag

Her er en liten langfredagshilsen fra oss. Det er en sang jeg sang i kor som barn, og som jeg liker veldig godt.

Tur til Naan, Nord-Thailand

2010-04-02T13:00:00.005+07:00

Dag og jeg har vært på en fire dagers tur opp til fjellene i Naan, ikke langt fra grensen til Laos. Utrolig nok, etter å ha kommet fra nesten 40 grader som det er de fleste plasser i Thailand nå på denne tiden, var det her så kaldt at vi faktisk frøs på natten.

Det hadde ikke regnet siden oktober, men akkurat den dagen vi reiste opp kom det en skikkelig kraftig storm. Trær lå strødd i veien overalt de to-tre siste timene vi kjørte før vi kom fram. Det var nesten litt skummelt. Mørkt var det blitt og ikke visste vi helt hvor vi skulle. Mobilnettet og elektrisitet hadde brutt sammen. Oppi fjellene snakker de også et helt annet språk, men heldigvis traff vi på folk som forsto thai, og vi kunne spørre oss fram til riktig område. Adjan Amnuay som skulle ta imot oss hadde reist ned til "sentrumet" av dette området, og da vi kom fram dit klarte vi å få kontakt. Etter dette kjørte han foran oss på moped de siste 12 kilometrene før vi kom fram til den lille landsbyen vi skulle til. Den het Baan Den. I dette området har 700 mennesker blitt kristne de siste årene.

Og her ser dere kirken som ble bygget for noen få år siden. På mønet hadde nesten hele den fremste raden med takpanner på venstre side blåst ned i stormen. Også halve taket på presten sitt hus som var av bølgeblikk, hadde blåst av, men det hadde de allerede fått på plass igjen.

Her i kirken skulle det være barneleir i tre dager.

Her ser dere Sutipat. Han jobber egentlig i Aids-prosjektet, men er også flink med barn. Han, sammen med noen prestestudenter tok seg av det meste av programmet på leiren.

Her er det tid for mat.

Helt til høyre ser dere Amnuay. Han var prest i Immanuel de første årene vi var i Thailand. Relasjonsbygging er utrolig viktig i dette landet, så det at vi kom og fikk vært litt sammen med Amnuay og kona var nok vel så viktig som at vi var med på leiren.

Her ser dere kona til Amnuay, Phi Yai. På dette kjøkkenet lagde hun mat til 70-80 mennesker. Heldigvis hadde hun god hjelp av andre kvinner i landsbyen, for her var hverken kjøkkenbenker eller elektrisitet. Med andre ord bor de utrolig enkelt, men arbeider med iver og kjærlighet til folkene rundt dem. Huset deres så også ut til å fungere som apotek. Stadig kom det mennesker som var syke og trengte medisiner.

Her i dette huset sov Dag og jeg. Det eneste vi savnet var egentlig madrass. Ganske hardt å ligge bare på noen matter.

Barna på leiren så ut til å ha det gøy. Det var masse sang og leker, undervisning i den kristne tro, tur ut for å forske ut naturen, mat og overnatting.

Dag fikk i oppgave å lede noen leker.

Vannballong-volleyball er alltid gøy.

Vi hadde med andre ord en flott tur. De 25 timene det ble med kjøring (tilsammen opp og ned) hørte vi på lydbok. Selv om vi hadde det bra, lengtet vi likevel hjem. Særlig Dag har vært mye ute og reist i det siste, og det var veldig godt å komme hjem til Kari, Knut og Ola.

I dag er de på skolen. Ganske rart i grunnen, siden det er Langfredag.

Med andre ord, ikke mye påskestemning her i landet. De neste dagene er det både wakeboard-konkurranse og svømmestevne. Jeg får prøve å trylle fram litt påskepynt her hjemme i løpet av dagen så det blir lettere å komme på at det er påske. Ellers så blir det gudstjeneste i Immanuel i kveld, felles for alle Bangkok-menighetene i soi 50 i morgen kveld, og så påskedagsgudstjeneste for oss i Immanuel igjen på søndag.
Dere får ha en god påske, så lenge.

Avslutnings-seremoni i Immanuel daghjem

2010-03-27T11:49:00.004+07:00

Så var det siste dagen for elevene i tredje klasse i Immanuel barnehage. Som vanlig ble det en høytidelig og minnerik dag for både elever, lærere og foreldre.

Kirkerommet var pyntet for anledningen.

Her ser dere avgangsklassen rett før seremonien startet.

De ble ønsket til lykke av den yngre garde representert ved DN1, med både sang, hilsener og blomster.

Avgangselevene selv opptrådte også med både sang og fiolinspill. På bildet over spiller vi "Fransk folkesang". Den var det bare noen som spilte, men de andre fire sangene spilte hele klassen. Jeg fikk invitert dem til å fortsette å spille i Immanuel musikkskole nå når de begynner på skolen. Prisen er i hvert fall ikke avskrekkende, 50 bath (under 10 kroner) for et år, og da kan de få undervisning 2 ganger i uka. Fire barn meldte seg på umiddelbart.

For første gang har jeg undervist en av barnehagebarna på piano i stedet for fiolin, men vi opptrådte alle samtidig.

Jeg trives veldig godt med å undervise i barnehagen. Da har jeg barna der på dagtid, og det er alltid stas å få lov å komme ut av klasserommet for å lære å spille fiolin. Mange av barna mister ofte den store iveren når de begynner på skolen. Da er de kanskje trøtte når de kommer hjem fra skolen, har gjerne ikke foreldre som ser vitsen i å spille, og jeg må konkurere med fritiden deres.

Men tilbake til arrangementet 26. mars 2010: På bildet over ser dere ei jente som nettopp har fått utdelt vitnemålet sitt for fullført barnehage. Alle kom fram en og en, og de har øvd hvordan de skulle gå, hilse, ta imot og takke i ukevis.

Etter at seremonien var ferdig var det litt snacks og fotografering. Her ser dere tre av barna sammen med læreren sin og rektor i barnehagen.

Foreldrene til jenta i midten kom og snakket med meg etterpå og sa at de var lei seg for at datteren deres måtte slutte hos oss nå. De var så fornøyde med barnehagen, og jenta har stortrivdes, så de ville gjerne hun skulle gått hos oss ut videregående skole. Jeg har tenkt på det mange ganger, at det ville vært bra om vi hadde hatt et skoletilbud også, gjerne med vekt på kunst og musikk, så vi kunne fulgt disse barna opp videre. Det skoletilbudet de har er ikke veldig godt, gjerne 40 elever i en klasse, og pedagogikken er nok litt utdatert. Men å starte en skole er nok et alt for stort prosjekt for kirken her. Det er jo begrenset også hvor mange elever jeg for min del kan klare over i løpet av en uke. Men det er en spennende tanke...

Her ser dere en annen av avgangselevene.

Og til slutt noen av hjelperne mine for dagen. Jeg hadde fem støttespillere på fiolin, og tre fotografer som byttet på å ta bilder. Åm, Fåm og Bass har tatt alle bildene i dette blogginnlegget.

Årets misjonærmøte i Thailand.

2010-03-23T10:43:00.003+07:00

En gang i året samles alle NMS-misjonærene i Thailand, Laos og Kina til MM. I år var vi på et fint hotell i Chaam. Deilig å kjenne sjøluft.
MM er en blanding av møter og rekreasjon. Vi hadde gjennomgang av rapporter, der alle misjonærene kunne fortelle litt om arbeidet sitt, bibeltimer, lovsang, familiekor, gudstjeneste, MM-kveld med framføring av eventyr ved barna samt leker og annet gøy. Tid til å bare være sammen og slappe av var det også. Fire flotte dager ble det.
Vi hadde bare med oss Ola. Alle de andre barna nå er ganske små samenlignet med våre, og Kari og Knut ville ikke ta fri fra skolen for å være med. Tror de nøt friheten ved å være hjemme alene.

Her ser dere de største barna fremføre Askeladden og de sju hjelperne. Fem voluntører tok seg av barna og øvde inn skuespillene. Takk for innsatsen!

Demonstrasjoner og bursdag

2010-03-13T12:55:00.005+07:00

Det er varslet store demonstrasjoner her i Bangkok i helgen. Skolen til Kari, Knut og Ola ble holdt stengt på fredag, og alle NMS-misjonærene har fått beskjed om å holde seg hjemme.
Det var i grunnen ganske greit for meg for jeg har helt mistet stemmen.
Ikke så kjekt for Kari som har bursdag i dag.
Foreløpig skjer det svært lite. Jeg var en liten tur ut til en matbutikk i nærheten og jeg så ikke en eneste demonstrant eller politi på veien. Dere ser veien der vi bor på bildet over. Kanskje litt mindre trafikk enn en vanlig lørdag.

Kari fikk i hvert fall ferske, grove rundstykker til lunch.I bakgrunnen ser dere Phi Wang. Hun har jobbet hos oss siden vi kom til Thailand for snart 12 år siden.

Kari var forøvrig en liten tur til Jacarta forrige helg, på SEASAC-svømming. Jentene vant, og guttene fra Patana ble nummer to. Det var med mange internasjonale skoler fra sørøst-Asia.

Det er mulig å gratulere Kari med 17års-dagen på facebook for de som driver med det.( Jeg har ikke kommet så langt ennå). Men i hvert fall fortalte Kari meg at hun hadde fått over 50 hilsener der så langt i dag.

Nå fikk Kari akkurat overraskelsesbesøk av tre venninner! (Se bildet under). Så da ble bursdagsdagen reddet.

Opplev mer av den uforglemmelige tirsdagen vi hadde

2010-02-26T23:54:00.003+07:00

Konserten og besøket av musikerne Aksel Kolstad og Bjarne Magnus Jensen samt fotograf Vegard Giskehaug på tirsdag ble et minne for livet for alle oss som var med. Dere kan lese mer og se mange flotte bilder på denne bloggen:
http://www.cafedeconcert.no/blog/
(Dere må bla dere litt ned på siden til dere kommer til: Asia#9 Concert in the slum of Bangkok)

2010-02-24T01:18:00.005+07:00

En flott konsert på Lovsangshjemmet!

Tirsdag kveld hadde en norsk duett som kaller seg "Cafê de Concert" en konsert sammen med fiolinskolen på lovsangshjemmet. Konserten ble en kjempesuksess og til stor inspirasjon for de fiolinelevene som var med og for publikum. Her er noen smakebiter fra konserten:

"Vinterferie"

2010-02-18T23:20:00.002+07:00

Kari, Knut og Ola har fri en uke fra skolen. Det er jo ikke akkurat vinterferie med steikende sol og over 30 grader, så aktivitetene blir deretter.
Kari er på dykking sammen med en skolevenninne og familien hennes.
Knut har hatt masse venner på besøk. Det går på dataspill, skating, og noen turer ut til Wakeparken har det blitt. Der ute er det noen veldig gode europeere for tiden, så det er mulig å se masse flotte triks og få gode råd.
Men i dag tok jeg meg fri og kjørte han til en annen wakeboard-plass enda litt lenger ut på landet hvor de bruker båt. Det koster ganske mye, så jeg er glad det er kabelen han holder seg til til vanlig.

Det blir fort en del småskader i den sporten Knut holder på med. I høst var han lenge plaget med vondt i ryggen etter et fall, og rett før juleferien skadet han øret (og måtte holde seg unna vann i seks uker). Nå klager han litt på ankelen, men får håpe det går fort over.

Men i dag fikk han altså prøve å stå bak båt. Der var han sammen med to av Thailands og Asias beste wakeboardere, Aye og Bomb. Jeg fikk også være med ut i båten.

Ola har brukt en del av ferien til å bygge, lime sammen og male små figurer. "Warhammer" er den nye hobbyen. I tillegg til å bygges kan figurene også brukes til å spille med. På skolen har de faktisk en egen ettermiddagsaktivitet hvor de driver med dette, og Ola har lyst å begynne. Må innrømme at jeg foretrekker koret som han er med i nå, men vet ikke hvor mye jeg bør styre ham. Vi får se hva det ender opp med etter påske.

Dag og jeg har ikke ferie, men derimot masse å gjøre i jobben, som vanlig. I går var det felles askeonsdags-gudstjeneste + innvielse av kirken i soi 50 som har blitt pusset opp.

På tirsdag kommer to norske musikere og skal ha konsert i Home of Praise. Fiolingruppen vår skal også delta. Det blir spennende.

Et skritt lenger på veien for å hjelpe de som har det vanskeligst.

2010-02-09T23:11:00.003+07:00

I dag var første dag på jobben for Muek. Han skal arbeide i prosjektet som går på ettermiddagsaktivitetene i HOP. Vi har lenge sett et behov for mer oppfølging av barna som kommer på aktivitetene våre og familiene deres. Han vil dessuten prøve å starte opp aktiviteter som passer for litt eldre barn og ungdommer. De har vi ikke sett så mye til i det siste.

Bildet over er fra en liten velkomstsamling på HOP i dag. Alle damene i rosa er er de som jobber i barnehagen i HOP.

Les mer om Muek på Lovsangshjemmet sin blog: http://lovsangshjemmet.blogspot.com/