Jeg har vært i Paris! Bildet er tatt 2. november. Da hadde Mildred, Espen og jeg som var på vei til en konferanse i Mali, 19 timer i Paris. Vi benyttet anledningen til å se litt av byen ved å følge en turistbuss rundt. Det var en nydelig by med mange gamle, flotte byggverk. Spesielt å oppleve en skikkelig høstdag igjen, men veldig kaldt. Jeg fikk med meg både gudstjeneste og en liten orgelkonsert i Notre Dame kirken.
Så fløy vi videre til Mopti i Mali. Flyplassen der var ganske så forskjellig fra den flotte, nye flyplassen i Bangkok. Det meste var veldig annerledes. Mye fattigdom og ingen skyskrapere. Lite biler og bare hovedgaten i Sevare hvor vi bodde var asfaltert.
Men de solgte noen nydelige ull- og bomullstepper tepper utenfor hotellet.
Jeg ble også imponert over de flotte, fargerike, skreddersydde klærne mange gikk med.
Jenter og kvinner bar ting på hodet akkurat som jeg hørte om fra Afrika da jeg var liten.
Det var veldig interessant og fasinerende å lære om hvordan samfunnet fungerer i området. Elven og deltaet skaper livsgrunnlag for veldig mange mennesker. Tre forskjellige folkegrupper veksler om å bo og bruke deltaet alt etter hvilken årstid det er. Jorden blir dyrket når elven flommer utover et digert område i regntiden. Når vannet har sunket til et visst punkt så en kan se en spesiell stein, kan den første kvegflokken begynne å komme. Dyrene beiter der bøndene nettopp har høstet inn, og gir samtidig jorden tilførsel av gjødsel. Det er detaljerte regler for hvor lenge hver flokk kan beite på en plass før de må dra videre, og neste kvegflokk kan komme. Når så vannet i elven trekker seg tilbake er det lettere å få tak i fisken, så da kommer folkegruppen som er fiskere og bruker området. Dette systemet har fungert i lang tid. Så lenge ingen blander seg inn og ikke naturen streiker. Men det er klart at i møte med vår tid med moderne jordbruk og industri er det en stor utfordring blant annet å få fram sin rett til jorda og vannet. En annen utfordring er en voldsom folkevekst i området.
NMS jobber særlig i forhold til Fulanifolket som driver med kveg. Mange er nomader og forflytter seg etter der det er beite. Fulanifolket er muslimer og har en helt annerledes kultur enn andre folkegrupper i området.
Bildene under er fra en ekskursjon vi hadde til en landsby med en gammel, berømt moske.
De minste barna ble båret på ryggen.
Barn er skjønne overalt i verden. En hel gjeng med unger fulgte med oss på tur gjennom landsbyen. Da vi reiste stod de og vinket oss farvell. Vondt å høre om at så mange som fire av syv barn i området dør før de blir ett år. Må være hardt å jobbe som misjonær der og oppleve at unge mennesker dør uten at du har mulighet til å hjelpe.
På søndagen fikk vi fra Thailand være med på Fulanigudstjeneste. NMS har helt fra starten av arbeidet for drøyt 20 år siden vært veldig opptatt av å være kontekstualiserte i forhold til å møte Fulani-kulturen. Det har vært viktig at måten å være på eller hvordan man kler seg ikke skal hindre menneskene fra å møte Gud. Det har også vært et mål at ingen skulle bli kristne på grunn av ting de kan få eller fordeler de kan oppnå. Det er noe av grunnen til at gudstjenestene blir feiret på matter under et stråtak i gården hos en av medlemmene. Kvinner og menn satt adskilt på hver deres matter. Kjekt å få være med.
Etter gudstjenesten fikk vi omvisning på senteret til misjonsorganisasjonene som samarbeider om arbeidet i Mali (MELM). Det er misjonærer både fra Norge og flere land i Afrika. Ole Harald viste oss et flott nytt bygg for mediearbeid. De lager blant annet radioprogram på fulani som sendes ut over et stort område. Stina som dere også ser på bildet under var med på kurset. Imponert over de flotte klærne alle misjonærene i Mali hadde.
Når NMS arrangerer kurs er det alltid mye program. I tillegg til å få høre om Mali og arbeidet der, var det også foredrag med dyktige NMS folk fra Stavanger og utveksling av arbeidserfaringer og utfordringer fra NMS-arbeid fra fire verdensdeler. En av ideene bak kurset er nettopp dette at vi kan lære av hverandre. Kanskje har noe de har gjort på Madagaskar også nytte i Thailand osv. Det var også kjekt å bli kjent med kollegaer fra mange land.
Siste dag fikk vi lære enda en ny folkegruppe å kjenne. Vi besøkte en landsby der de drev med jordbruk, og fikk høre om historie og kultur. På veien stoppet vi ved noen flotte, spesielle fjellformasjoner.
Det var veldig kjekt og interessant å få være med til Mali. Siden Thailand ligger 7 timer foran våknet jeg tidlig og fikk meg noen gode turer i den svale morgenluften. Jeg hadde også med meg min egen pute og fikk sove godt på natten. Mange andre derimot strevde med det. Flere fikk også malaria bare på den lille tiden vi var der. Luften var tørr, varm og full av støv fra den røde jorden. Må innrømme at det var veldig deilig å komme hjem til moderne, behagelige Bangkok etterpå. Godt å kunne gå på et kjøpesenter å møte smilende, behjelpelige thaier, kjøpe masse god og billig frukt og lunch og møte fiolinelever og familien igjen.
Dag og jeg reiste så tidlig til Norge at vi mistet så og si hele julefeiringen i Thailand. Men jeg fikk i hvert fall hatt en julekonsert som avslutning av høstsemesteret for fiolinelevene mine. Her kommer noen bilder fra konserten.
Som vanlig hadde vi en liten premie til de ivrigste elevene. Barna på bildet under hadde alle klart og fått med seg over 30 spilletimer i løpet av høsten. Ganske imponerende innsats!
