fredag 18. april 2008

Thai-nyttårs ferie!


Kari, Knut og Ola har to ukers ferie, og på bildet ser dere hva Knut har drevet med i ferien. Han sluttet på svømming for en drøy måned siden, og etter det har han satset for fullt på wakeboarding. Nå var han blitt såpass flink at han skulle være med i sin første konkurranse neste måned, men som dere ser på neste bilde, blir ikke det noe av i denne omgang, for han var uheldig og brakk armen på tirsdag!


Ola, delvis Dag og jeg har tatt det rolig hjemme. Jeg har prøvd å få litt orden på bilder. Dag har sendt alle gamle opptak på video inn til digitalisering og Ola har bygd med lego. Han har bygget en hel hær som visstnok kan kjempe ganske bra mot "Darleks". Vi har nemlig også kost oss innimellom med en engelsk TV-serie som heter Doctor Who, og Darlekene er Doctor Who sin verste fiende.


Kari synes også det er gøy å wakeboarde, og på lørdag reiste hun og Knut for første gang til en plass som heter Total Entertainment, under en times kjøring fra Bangkok. Der var det blant annet noen kjempeflinke japanere som trente og underviste, og Kari og Knut storkoste seg med fri fra foreldrene.

Men Kari hadde gjort mye annet spennende i ferien før dette. Før hun reiste på en fem dagers historietur til China som skolen arrangerte, kom hun direkte fra en spesiell svømmekonkurranse, 24-timers Charity-swim. Alle lagene som var med skulle prøve å svømme lengst mulig i løpet av 24 timer for å få inn mest mulig penger. Kari sitt lag bestod av 11 svømmere fra 10-15 år som skiftet på å svømme. Kan dere gjette hvor langt de klarte å svømme?
Pengene de samler inn skal gå til en organisasjon som jobber med svømmeopplæring for thai-barn. Gjennomsnitlig 7 barn drukner i Thailand hvert døgn, så det er et viktig arbeid. Da jeg hørte om prosjektet begynte jeg å tenke på ei flott, lita jente som het Æn. Hun var ivrig med på aktivitetene på HOP, og var en av fiolinelevene mine, men druknet i elven her i Bangkok mens vi var i Norge sommeren 2006.
Da jeg holdt på å organisere gamle bilder kom jeg over flere bilder av henne. Det var så rart, for moren hadde aids, og var for ca. fire år siden så syk at alle trodde hun skulle dø. Vi tenkte mye på hva som kom til å skje med Æn da. Som ved flere andre anledninger, kom det ønske om at barnet skulle få bo og vokse opp hos oss. Moren ble imidlertid bedre igjen, men jeg vet faktisk ikke om hun lever nå.

Jeg fikk lyst til å ta med et par bilder av Æn, siden jeg har tenkt så mye på henne de siste dagene.
Her er et bilde fra julefesten i HOP julen 2005. Æn er jenta til venstre med grønn t-skjorte.


Her er Æn med og spiller fiolin i Immanuelkirken, mai 2004. Hun er nummer tre fra høyre. Alle de andre på bildet spiller fremdeles(mer eller mindre).


Dersom noen har lyst til å støtte svømmeprosjektet til Kari, er det ennå ikke for seint. Bare gi beskjed før 21.april. Det er første dag etter ferien, og hun må levere inn pengene. Det går an å gi et valgfritt beløp pr. svømte km, eller et hvilken som helst annen pengesum.

lørdag 5. april 2008

Konfirmasjon


På torsdag var det konfirmasjon her i den evangelisk lutherske kirken i Thailand. 26 konfirmanter kom rett fra konfirmasjonsleir til hovedkirken hvor konfirmasjonen fant sted. Jeg visste at de var på leir, men det var ikke annonsert noen steder at det skulle være konfirmasjon den dagen de kom hjem. Jeg fikk bare en SMS noen timer før det startet, og klarte heldigvis å få somle meg dit i tide. Da jeg kom dit fikk jeg spørsmålet: Hva gjør du her i dag? Jeg spurte om det ikke skulle være konfirmasjon, og det skulle det jo, men det virket ennå ikke som de forsto hvorfor jeg skulle være med på det selv om det var fem konfirmanter der fra Immanuel, tre av fiolinelevene mine+Em og søsteren hans. Faktisk så kom det ikke mer enn to-tre folk utenom de som var aktive i gudstjenesten og ungdomslederne fra turen. Ikke en mor eller far eller andre slekt og venner. Jeg spurte Em i dag om moren hans visste at det var konfirmasjon på torsdag. Det visste hun visst ikke, men det hørtes ikke ut som hun var blitt skuffet for ikke å ha vært der. Det er rett og slett ingen tradisjon for konfirmasjon her ennå. Det har blitt arrangert annet hvert år nå noen få ganger, og det virket som om ungdommene dette året i hvert fall visste hva de gikk til.


Ton spilte fiolin på konfirmasjonsgudstjenesten. Han var med på leiren, men han får ikke lov av faren til å bli døpt, og da heller ikke konfirmert. Pianisten er presten fra Immanuel, sangeren en av studentene på presteskolen.


Her blir alle konfirmantene bedt for:


Det var også nattverd:



Etterpå fikk alle hver sin diplom og en hvit rose. Ingen andre presanger.


Her er alle konfirmantene + ledere og andre ungdommer som var med på leiren:


Og her er gjengen fra Immanuel: