lørdag 17. januar 2009

Livet går videre!


Selv om det er mye trist som skjer (Anne fortalte at det faktisk var fem av de barna vi har kontakt med gjennom arbeidet i slummen som har mistet foreldre i det siste), går livet videre. På bildet over ser dere LST-gjengen etter Taize-gudstjenesten vi arrangerte. Virker som alle var fornøyde, og de fortalte at det hadde vært veldig bra stemning hele helgen. Både katolikker, pinsevenner, prestbyritanere, lutheranere osv. følte at de var en stor familie, og ønsket å samarbeide videre.


På søndag var det barna i søndagskolen som ledet gudstjenesten i Immanuel kirke.




På mandag hadde sjette klasse på Patana svømme-gala. Alle 7 sjetteklassene konkurreste i mange forskjellige svømmeøvelser. På bildet ser dere Ola sin klasse heie fram klassen sin. Ola er ellers i gang med sine aktiviteter dette semesteret. Det stor denne våren blir nok Aladdin som de øver på to dager i uka. Ellers har han blitt med i strykegruppa igjen og har hatt sin første time med sjakk. I høst begynte han å ta trommetimer, men er ikke veldig ivrig til å øve, så vi får se hvor lenge vi gidder å betale for det.



På tirsdag tok jeg med meg 12 fiolinelever til Normannsforbundet. Vi hadde en liten konsert, og jeg fortalte litt om fiolinskolen. Sjømannskirken setter opp en minibuss for de norske som bor i Pattaya til disse samlingene. Farmor og farfar som holder til i Jomtien kom med denne bussen. De ble igjen helt til i dag. Kjekt å få se dem litt. I går hadde vi en forsinket julemiddag sammen med pinnekjøtt og ferske jordbær.





Kari har valgt fag til IB for de to neste skoleårene. De måtte velge tre fag på et ekstra høyt nivå, og tre fag på standard nivå. Håper ikke hun angrer på valget om å ta matematikk, biologi og historie på høyt nivå, og ellers fysikk, engelsk og fransk. Høres litt vel krevende ut synes jeg, men hun liker jo utfordringer.
Hun er ellers igang med aktivitetene sine før og etter skoletid, svømming x 6, vannpolo x 2 og også en dag med orkester. På torsdag var jeg med og hjalp til å ta tider på første svømmestevne i 2009.
Knut er i Rachaburi for å være med i en konkurranse i Wakeskating i dag.
Men nå må jeg slutte å skrive. Skal i Immanuel og ha fiolingrupper.

søndag 11. januar 2009

Fra forventning og glede til håpløshet og sorg

På lørdag var det barnas dag her i Thailand, en dag alle barn gleder seg til, nesten som en blanding av 17. mai og julaften hvis vi prøver å finne noe liknende i Norge.
Men for nång Fom, en av fiolinelevene mine på 9-10 år, ble dagen noe helt annet. I stedet for å få presanger og gå ut å ha masse gøy, våknet hun opp til den fryktelige nyheten om at faren var drept i en motorsykkelulykke på natten.
Det virker så meningsløst. Akkurat denne familien som faktisk ikke hadde det så verst. Selv om de bodde i slummen hadde faren tross alt en jobb i et firma og forsørget familien. De har alltid vært så positive og smilt hver gang jeg har truffet dem. Fom gikk i barnehagen i Immanuel da hun var liten. Hun var en av dem som kom da jeg inviterte og startet opp fiolingruppen på lørdagene, og i høst var hun for første gang i vinnergruppen av de aller ivrigste elevene.

Nå har hun sittet to dager i tempelet ved kisten hos faren og grått. 7 dager kan hun og alle andre som ønsker det komme til tempelet å sørge. Slekt og naboer ordner mat og drikke til alle som kommer. Hver kveld kommer noen munker og ber, mens 7. dagen blir det kremasjon. Har forstått det slik at firmaet der faren jobbet tar kostnadene ved dette. Men det blir veldig vanskelig for familien videre. Her er ingen sosiale ordninger som i Norge, og moren må nå forsørge Fom og lillebroren på 1 år alene.

torsdag 8. januar 2009

GODT NYTT ÅR!


Dette bildet tok jeg fra bilen da vi var på vei sørover fra Sandane i romjulen. Tenkte det kunne stå for et håp om et godt, nytt år. At lyset, det gode, må nå inn til hjertene våre. At vi skal kunne spre litt lys og varme rundt oss i familie, blant venner, på jobb og skole og ellers i verden!

Og så litt oppsummering av resten av Norges-turen vår. 16. desember kom Kari, Knut og Ola. De fløy rett til Sandane, Vereide hvor vi skulle feire jul hos søsteren min, Margot og familien. Men før vi kunne starte julefeiringen måtte det nye huset deres bli ferdig. Vi fikk være med og hjelpe litt til.
Jeg fikk gjøre min favorittjobb, nemlig kosting og støvsuging av sagmugg. Dag hang opp lamper og fikk tv og datamaskin på plass.

Kari og Knut hjalp til med og montere skap.

Her kommer litt av flyttelasset.






Mamma og pappa hadde vært på besøk i flere uker allerede (i tillegg til mange flere ganger i løpet av året). De har gjort en kjempe-innsats. Pappa har f.eks. laget denne flotte trappa dere ser på bildet over. Han har også laget peis og en annen stein-platting.


Mamma jobbet fra tidlig morgen til seine kvelden. Hun pakket, vasket, ryddet, lagde julekaker, fulgte opp barna og enda mye mer.


Ola fant en stor, fin eske å leke med.


Mathias ser ut til å sette pris på nudlene vi hadde med oss.



Margot og Arne har stått på i hele høst for å få huset ferdig til jul. I tillegg til mye egeninnsats som maling ol. er det utrolig masse bestemmelser som må tas. Hvilke farger skal man ha, diverse lamper må velges, hvilken tresort er finest på gulvene, skapene osv. Er glad det ikke er meg som må ta alle valgene.




Midt oppi flyttingen fikk vi heldigvis tid til noen turer opp i snøen. Bare ti minutter å kjøre opp til fjellet. Der var det lysløype og en god bakke til å renne i.


Ola fikk smake på snøen for første gang i sitt liv.



Knut syntes det var veldig gøy med snowboard.


Han var så ivrig at han sprang opp bakken og ble til slutt så varm at han måtte ta av seg klærne. Hverken han eller Kari syntes været i Norge var særlig kaldt.






Dag fikk også prøve seg på ski igjen. En annen dag var han på slalom. Fant ut at det måtte være over 20 år siden sist.



Kari likte også godt snowboard.



Ola syntes det var ganske rart at man kunne spise is i Norge på vinteren.



En dag var vi i skogen for å hogge juletre. Synes dette bildet av Kari og Margot var ganske fint.



De yngste slapp å gå. De fikk kjøre akebrett bak traktoren.



Vi fikk også tid til å spille spill. Her er det monopol, men det spillet vi spilte mest var "Ticket to ride". Kan anbefales.



Kari hjalp Gunhild å spille litt fiolin. Vi fikk også vært med på diverse juleavslutninger. Det var kjekt å se en bygd med så mye sang og musikk. Det var en fryd å høre elevene på den knøttlille skolen synge og spille. Gudstjenesten 1. juledag i Vereide kirke var helt utrolig. Har aldri hørt så flott sang og musikk på en gudstjeneste før.



Deilig å kjenne lukten av et skikkelig juletre. Vi er jo vant til et støvete plasttre hjemme i Bangkok.






Så var det tid for julegrøt med mandel i.



Og litt seinere samme dag, julemiddag som i år var pinnekjøtt.



Vi hadde en fin julekveld. Ser ut som katten koste seg også.



Ola fikk litt å putle med. Han er veldig flink til å bygge lego.



3. juledag drog vi sørover. Så mye nydelig natur på veien.Merkelig å være i Norge midt på vinteren med så mye mørke. Men sola klarte å komme seg litt fram midt på dagen. Glad jeg hadde kameraet i nærheten.




Vi bodde noen dager på Bryne. Barna satte pris på å få være litt sammen med søskenbarna sine der i nærheten. En dag dro vi opp i snøen i Sirdalen. Det var kjekt å ha med oss Thea, Frode og Victor.


Familien Røiseland var også med. De inviterte oss til å feire nyttår sammen med dem i Søgne. Kari og Knut hadde allerede planer på Klepp, så det ble Ola, Dag og jeg som reiste. Vi fikk en koselig kveld. Spennende også å møte Tim og Elin igjen. De kjenner vi fra tiden i Bergen (1990-1992). Ola og Benjamin fikk være de store gutta for en kveld, og var gode medhjelpere til å få opp rakettene.



Dagen etter fikk Ola være med å knuse og spise pepperkakehuset.



Det er alltid deilig å være i Norge på ferie. Men alle ferier tar slutt, og 3. januar var vi tilbake i Thailand igjen.

På veien hjem fra flyplassen hopte Knut av på Lake Taco for å stå på Wakeboarding.

Dagen etter måtte vi ta oss en tur dit ut vi også for å få filmet håret hans. Han har nemlig ikke lov å ha rastafletter eller dreds på skolen så det måtte tas før semesterstart.



Hverdagen har begynt. Alltid hardt å komme inn i thai døgnrytme igjen og klare å få sove. Hjelper ikke så mye at jeg er veldig flink til å ligge å bekymre meg for alt som kan skje i forkant av nye semestre. Men det går jo som regel bra bare jeg kommer skikkelig igang.
Mye spennende skjer de neste få ukene. Både Kari og Knut må ta valg om hvilke fag de skal satse på til neste år. Ola skal på leirskole. I morgen har vi (dvs. LST) ansvaret for en Taize-gudstjeneste på en økumenisk leir for prestestudenter. Dag blir heldigvis med og hjelper til å synge. På tirsdag skal jeg fortelle om arbeidet mitt (Immanuel fiolinskole) på Normannsforbundet. Tar med meg en gjeng med fiolinister og opptrer litt også, tenker jeg. Uff, jeg har ikke forberedt noe ennå, men fikk faktisk vite om det i går. Satser på at Dag hjelper meg med det også. Han har nemlig blitt friskmeldt og har fått nye krefter. Denne måneden er Anne Brit fremdeles ansvarlig representant, mens Dag hjelper til. Men fra februar er det meningen Dag skal begynne å jobbe for fullt. Håper arbeids-situasjonen blir overkommelig.