Knut sin konfirmasjon 12. juli var sommerens største begivenhet, og det var nok den vi tenkte mest på første uka vi var i Norge i sommer. (Kari og Knut reiste to uker før oss og fikk også med seg en flott uke på KRIK-Action, og besøk hos onkel Øystein)
Det var egentlig ikke gudstjeneste i Vats 12. juli,men med både prest og organist innen familien tenkte vi det burde være mulig å få til like vel. Nå slapp heldigvis Dag å være prest for tidligere Japanmisjonær Trygve Sandvik stilte opp. Han er over 80 år, men klarte seg strålende.
Også flere andre fra Vats menighet stilte opp som kirketjenere, pynting av kirken, klokker, lån av utstyr, flott kake og hjelp på kjøkkenet til konfirmasjonsmiddagen. Vi er overveldet av de mange hjelpende hendene og omsorgen vi blir møtt med i Norge.
Slekt og venner som kom i forkant måtte også trø til med diverse forberedelser, og med eget familiekor, mange mennesker vi er glade i samlet og en flott og opplagt konfirmant ble det en minnerik og fin dag. På bildet under ser dere de fleste gjestene.
Vi tilbringer ofte mye av feriene våre hos foreldrene mine på Vats. Der er det god plass, alltid nok å gjøre, flotte fjell med tur-muligheter og stort hjerterom.
Måtte bare ta noen bilder av det fine kveldslyset.
Vi er så heldige å ha ivrige syklister i familien. Under ser dere Ola sammen med to tålmodige onkler.
Denne gjengen har nettopp kommet frem etter å ha syklet fra Kårstø. Ved hjelp av en liten motor kunne Ola (som ikke sykler noe særlig i Bangkok trafikken) også klare å bli med på utfordringen.
En av favorittaktivitetene denne sommeren.
Litt musikk ble det også.
Even og Gunhild var kjempeflinke.
Trampolinen er også alltid populær.
Ola, Dag og jeg hadde oss en fem dagers tur til Sør-fylket. Da bodde vi hos Dag sin eldste bror. Fint å få vært litt sammen med dem også. Ellers var målet for turen å jobbe litt på huset vi nå eier i Godalsveien. Vi kjøpte det fra far min i fjor, og nå fra mai har det endelig blitt leid ut.
Vi fikk også prøvd ut løypa til norgesmesterskapet i terrengsykling som Terje og barna var med på.
En liten svipptur ned om wakeboardbanen i Flekkefjord ble det også. Knut, Kari og Frode reiste nemlig dit rett etter konfirmasjonen, og Knut bodde der i telt så og si resten av ferien. Godt å se at ungdommen levde og trivdes.
På reisen tilbake til Vats ble vi møtt av denne himmelen.
Kari var hjemme noen dager og da fikk hun gjort det som vi har snakt om lenge, å svømme Vatsvannet på langs. Onkel Per Henrik fulgte med i kano ved siden av.
Vi satte veldig pris på at Margot og barna la siste uken av ferien sin til Vats for å få være sammen med oss. Da skrudde vi Ikea-kjøkken. Leiligheten i gamlehuset måtte bli klar for første august skulle det komme en familie med fem barn å bo der.
En av de siste dagene på Vats fikk vi se en kjempefin regnbue. Jeg klarte ikke å få hele inn på kameraet.
Fra august var vi to uker på Sandøya, som er Dags familie sitt sommerparadis. Kjekt å få være sammen med Dags andre bror, Frode + Ingrid og Dagny. Dag fikk være med Frode på opptil to treningsøkter pr. dag.
Også på Sandøya var det spesielt en kveld med veldig fine farger. På bildet over sitter vi inne, men ute er det egentlig flottere.
Så kom månen opp. Det ble bare finere og finere utover kvelden....
før til slutt hele havet var fanget opp av skinnet.
Ola ble kjempeglad da Isak kom på besøk.
Så var det siste helg i Norge. Da var det mye som skjedde, både NM i wakeboarding, Oslo Triathlon, uoffisielt NM i open water svømming. Dag måtte i et møte med NMS på fredagen, og da var jeg veldig glad for at bror Terje + barn kom innom Sandøya. De skulle nemlig også delta i Oslo Triathlon, og jeg fikk hjelp både til å vaske ut på hytta, få med meg all bagasjen, få noen å kjøre med til Oslo og ikke minst få litt tid sammen. Vi fikk også vært en liten tur innom Telemark der Knut var med på Wakeboard-NM. Han ble forøvrig norgesmester for gutter under 16 år!
Øystein kjørte Knut og Kari helt fra Kopervik for anledningen. Han ble også igjen og heien på Knut i NM-konkurransen.
Vi andre måtte videre til Oslo. Der slo vi oss ned hos familien Hallen som er gode venner fra Bangkok, og så kom den store dagen med Triathlon.
Her er Kari etter løpet. Hun vant klassen sin (Jenter 15-16 år) som eneste deltager, men slo tiden sin fra i fjor med 6 minutter og slo Dag med 11 minutter.
Her er Dag i farta. Må skryte litt av ham også. For et år siden var han utbrent og sykmeldt og omtrent ute av stand til å gå en kilometer. Men fra 1.september i fjor begynte han å trene. Han er nå frisk og 30 kg lettere, og han var også fornøyd med å slå sin tidligere misjonærkollega Knut på løpet.
Men Terje klarte han ikke å slå. Han imponerte på sin første triathlon noengang.
Litt seinere samme dag var det barna sin tur. Da var det pøsregn og ikke fullt så kjekt å være heiagjeng. Men barna gjorde en veldig bra innsats likevel, og alle fikk premie.
Så var det søndag og siste dag i Norge for denne gang. Været var bedre og Kari skulle være med å svømme 5000m i Sognsvannet.
Disse to jentene ser ut til å ha funnet en fin tilskuerplass.
Her kommer Kari i land etter svømmeturen. Hun kunne ikke være med i det uoffisielle NM-konkurransen siden hun ikke er med i en norsk svømmeklubb, men hun vant i stedet mosjonsklassen!
Tusen takk for en flott helg. Dette ble siste bildet fra Norge for denne gangen.
Og så er vi kommet til flyplassen i København på vei tilbake til hverdagen. Vi har nå vært i Bangkok i drøye to uker og nye utfordringer møter oss. Kari har begynt på IB (de to siste årene på videregående) som skal være veldig krevende. Men hun ser ut til å ha fått nye krefter til insats og virker veldig fokusert på det hun holder på med.
Knut har begynt på IGCSE, også det en ny utfordring for ham, og Ola har begynt på Secondary School med ny skoleuniform og et helt nytt opplegg i forhold til det han er vant med, men det ser ut til at han takler det nye bra.
Dag har også nye krefter og pågangsmot til å gjøre en god jobb som representant og jeg er godt i gang med musikkundervisningen igjen.
Vi har det med andre ord bra, men er likevel veldig avhengige av alle dere i Norge som ber for oss. Vi trenger masse av Guds velsignelse og hjelp for å komme noen vei.
