onsdag 30. desember 2009

Carolling


Carolling er en fin juletradisjon blandt kristne her i Thailand. Tror det likner ganske mye på det å gå julebukk i Norge. I Immanuel menighet kunne alle som ville ha besøk skrive seg opp på en liste i forkant. Det var en god del, så når den aktuelle kvelden kom var Adjan Ant veldig strikt med tiden til hvert besøk.
Vi begynte i kirken med felles middag. En annen carolling-gruppe (LST-studentene) rakk akkurat innom før vi la ut på vår runde for kvelden. Når vi kom til et hus/skur/leilighet som vi skulle besøke var alltid dørene lukket og lysene slukket. Så sang vi julesanger for dem inntil de åpnet døren, og vi kunne ønske dem god jul og be en bønn for familien.




En julehilsen fra menigheten ble også overbrakt. De fleste plassene fikk vi noe å drikke eller litt snacks å spise. Men jeg synes det å kunne gå rundt å be for de forskjellige familiene er det aller beste.


Ivrige sangere!


Etter å ha gått rundt i nabolaget til kirken, gikk vi til de som bodde i nærheten av Lovsangshjemmet. Kunne ønske vi hadde hatt mer tid. Det er så mange der i området vi har kontakt med som kunne trengt litt oppmuntring.




Men vi hadde mange plasser å rekke over. Klokka var akkurat 22.00 da vi kom til Anne og Be sitt hus. Da hadde vi rukket å synge for 13 familier. Men da røyk tidsskjemaet. Det var så deilig å komme i et skikkelig hus, bli oppvartet litt, og slappe av at vi rent glemte tiden. Noen så ut som de kunne flyttet rett inn der.


Klokka begynte å bli mye da vi kom til Joke og Trang sin leilighet. Og enda skulle vi langt ut på landet til Minburi for et siste besøk.


Da var vi ganske trøtte. Men vi kom i havn og fikk besøkt alle som stod på lista.
Målet var å bli ferdige til midnatt, men klokka var 02 før jeg kom hjem. Men det var egentlig ingenting mot ungdommene sin carolling helgen før. De hadde holdt på til klokka 06 på morgenen!

lørdag 26. desember 2009

God Jul!


Dette bilde er tatt 25. desember ca. kl. 20 rett nede på hjørnet av gata vi bor. Foran den store, høye bankbygningen er det pyntet til jul med masse farger. Juletre, julestjerner, reinsdyr og dverger, alt i plastikk. Og selvfølgelig kongen. Han pleier alltid å trone over plassen.
Ganske mange folk, mest familier med barn var kommet for å ta årets julebilde, eller mest sannsynlig nyttårsbilde, siden de fleste ser ut til å tro at julen er de vestliges nyttårsfeiring.
Det var egentlig ikke dette motivet jeg var ute for å fange. Jeg var på vei til parken rett overfor krysset. Der skulle det være en markering av julen. Mange kristne menigheter i byen stod bak arrangementet.


Jeg gikk et godt stykke inn i parken før jeg fant stedet. Ved en stor scene var det sang, drama, vitnesbyrd osv. Så ut til at det hadde vært mat også. En god del mennesker var samlet, men det blir likevel ganske puslete i forhold til alle millionene som bor i denne byen. Det ble vist et ganske flott dramastykke. Så var det korsang. Ennå jeg har bodd her i over elleve år nå, så klarte jeg ikke å høre på mer enn to sanger. Hvorfor må alle kristne kor her synge så surt, og lydannleggene være så ufattelig dårlige? Det var fantastisk å være i Norge i desember i fjor, nesten som å være i himmelen. Men tilbake til nåtiden:


Selve julaften var vi hos våre gode kollegaer, Anne Britt og Arne. Det ble en veldig fin kveld med pinnekjøtt og ribbe til middag.



Anne Brit leste juleevangeliet for oss.


Etter juletregang var det pakker. Morsomt å se på de minste. Jenny var så spent at hun ikke klarte å stå i ro. 15-åringen bort i stolen ser ikke ut til å ha så store forventninger.


Vi fikk også besøk av julenissen som delte ut godterier til alle.
Da det nærmet seg midnatt livnet virkelig ungdommene opp og var klare for et slag med "Ticket to Ride" før vi tok natten.

Egentlig tjuvstartet vi julefeiringen allerede dagen før. Anne og Be skulle nemlig reise opp til Nord-Thailand og feire jul i fjellet. Kjekt å ha både dem, Joke og Trang på kalkunmiddag. Fikk riktig julestemning alle mann.


Ola ble til og med inspirert til å ta fram fiolinen.


Hva er vel "Å jul med din glede" uten barn? Thanan hadde nesten aldri gått rundt juletreet før.


Guttene fikk også hver sin presang. Stor stas.


Søndag 20. desember var det julefeiring i Immanuel menighet.


Fiolinorkester og masse folk hører med til julegudstjenesten.


Og selvfølgelig Thaidans.


Her får søndagskolelærerne en liten oppmuntring.


Etter gudstjenesten var det mat. Alle familier skulle ha med seg en rett hver. Vi stakk innom og kjøpte et par iskaker på veien. Så ut til å falle i smak.


Ton utnytter et lite friøyeblikk til å spørre om noen musikkteori-spørsmål.


Så var vi hjemme igjen. Takk for hjelpen med spillingen, Phum, Ola og Kari.


Så kommer noen bilder fra 19. desember som var barnehagen i Immanuel og Lovsangshjemmet sitt store julearrangement.


Det kommer alltid mange spente foreldre for å se sine små. Dette er første året vi har arrangert ute.

Alle barna hadde opptrinn. Her er de aller minste. Noen var bare et år gamle.




To av seksåringene hadde klart å lære seg Jingle Bells på fiolin og opptrådte med den. To eldre elever er støttespillere.


Disse to gjorde også en god innsats.


Så til slutt et bilde fra LST(bibel- og presteskolen) sin julefeiring. Den var bare to timer før den store julefesten i slummen som dere kan lese mer om i forrige blogginnlegg.
Dette var noen små juleglimt av julefeiringen vår her i Bangkok. Ennå har jeg ikke skrevet om Carrolingen, så følg med. Dere får ha en riktig god jul så lenge!

fredag 18. desember 2009

Julefest i slummen


Det har gått i ett her den siste tiden med diverse julearrangementer. Jeg har ikke fått tid til å skrive om alt, men nå begynner jeg med det nyeste. For i dag var den store dagen mange har gått å ventet på lenge, nemlig årets julefest i slummen ved Lovsangshjemmet. På bildet over ser dere barn som er med på ettermiddagsaktivitetene på Lovsangshjemmet. De hadde øvd inn tre sanger, to av dem på engelsk. Kjempebra innsats!


Masse folk kom. Alle fikk gratis mat og brus.


Og så var det mye underholdning. Her øver gitargruppa.



Her spiller de eldste fiolinelevene. Vi hadde også et innslag til der mange flere var med å spilte. Yngste jenta var ca. 4 år gammel. Jeg har dessverre ingen bilder fra det. Var for opptatt.


Tradisjonell thaimusikkopptrinn var det også, samt diverse danseopptrinn.


På slutten fikk alle barna fra 0-18 år hver sin julepresang.


Så ut til å falle i smak. Tidligere på dagen fikk også de eldre, de over 60, sin julegave, en sekk med ris hver.
Vi har vært heldig å fått gode sponsorer til festen dette året. Det hadde ikke vært mulig å få til en slik fest uten! Alle medarbeiderne i Immanuel og Lovsangshjemmet har gjort en veldig bra innsats, men jeg har spesielt lyst til å nevne presten i Immanuel, Adjan Ant. Han har hatt ansvar for veldig mye, og gjort en utrolig jobb.
Nå blir det viktig at vi får tatt et skikkelig evalueringsmøte i etterkant for å finne ut hva vi kan gjøre bedre til neste gang. Mye var bra, men spesielt et innslag fra en lokal dansegruppe burde nok vært unngått.

Men over til et nytt tema: Her kommer et bilde fra Immanuel litt tidligere på dagen. I tillegg til festen på Lovsangshjemmet, skal det nemlig være et stort julearrangement for barnehagen i morgen tidlig. Her er to gode arbeidere i full sving med å gjøre det fint og rent til festen.

torsdag 10. desember 2009

Farsagsfeiring i Immanuel barnehage

Her kommer noen små glimt fra farsagsfeiringen i barnahagen i Immanuel fredag 4. desember. Jeg var med bare som tilskuer, deilig å ikke ha noe ansvar for en gangs skyld.
På slutten av barnehagedagen var alle fedrene invitert til å komme. Jeg var litt bekymret for hvordan de mange barna som ikke har en far ville reagere, men det så ut til å gå greitt. En mor, bestemor, tante eller storebror så ut til å være like bra. Men for to-tre av barna ble det trist. Det var ingen som kom for å ta imot blomsterkransen de skulle gi. Det kan jo ha vært mange grunner for at de ble forhindret. Kanskje de satt fast i trafikken eller ikke fikk fri fra jobben?


Først hadde noen av barna et opptrinn. Det var også en lærer som kom med en liten tale

Så kom høydepunktet der alle barna fikk gå bort til sin egen far/evt. annen foresatt og gi en liten blomsterkrans.




mandag 7. desember 2009

Barnegudstjeneste og ungdommens feiring av farsdag


Et kjennetegn på gudstjenestene i Immanuel har vært masse barn og kanskje litt høyt lydnivå. Men det siste året har søndagskolen startet samtidig med gudstjenesten. Søndagskolen fungerer mye bedre nå, og det er til og med to aldersklasser, men jeg må innrømme at jeg savner barna nede i kirkerommet. Så det var en av grunnene til at jeg tok initiativet til å ha barnegudstjeneste i går. Noen av søndagskolebarna ledet hele gudstjenesten.

Fem barn dannet inngangsprosesjonen,


og Muk tente adventslysene.


Ungdommene måtte nøye seg med å spille fiolin for denne gangen.


Adjan Suriya som prekte var flink til å få god kontakt med menigheten.
Det var vel 30-40 barn på gudstjenesten, over 20 av dem er ikke døpt, men de liker å komme på det som skjer i kirken. Det var kjekt å se så mange barn på gudstjeneste igjen.
Mange ting fungerte ikke helt som jeg hadde tenkt ut på forhånd, men da har vi i hvert fall noe å jobbe med til neste gang for å få det enda bedre.

Etter gudstjenesten fikk disse to småguttene sett litt på julepynten på plastikkjuletreet som akkurat var blitt satt opp..

Etter gudstjeneste og god, varm lunsj (som vi alltid har i Immanuel), var det ungdommene i Immanuel sin tur til å få lede lovsangen. Det var et felles ungdomsarrangement i hovedkirken i soi 50 i anledning farsdagen.





Fedre var invitert spesielt, og fikk litt ekstra oppmerksomhet. Det har nemlig vært storslått feiring hele helgen for Thailands konge som fylte 82 år 5. desember. Han er alle thaiers store far, og dagen fungerer altså også som Thailands farsdag.
Over alt har det vært markeringer. Jeg skal prøve å få tak i noen bilder fra arrangementet i Immanuel barnehage som var forrige fredag.