Telleren på bloggen min viste 11111

Dette bildet tok jeg nettopp av bloggsiden min. Syntes at tallet som telleren viste var litt morsomt!
Egentlig er jeg ganske glad i denne telleren. Den hjelper meg til å se at det faktisk er noen som leser det jeg skriver. Ellers er det selvfølgelig enda koseligere når noen skriver kommentarer.

Knut på wakeboard i Malmø.

Knut ringte nettopp fra Malmø og fortalte at han hadde kommet gjennom til Superfinalen i Wakeboard i morgen (Fredag). Han var helt i hundre!
Det hele begynte i Tønsberg, Urban Cable Tour. Der ble han såvidt slått ut i kvartfinalen i duell mot vinneren av konkurransen. Han følte virkelig at han kunne matche nivået, og ble også spurt av arrangørene om han ville være med videre til København og Malmø. Det hadde han veldig lyst til, men haddde ingen å reise sammen med, så det ble ikke noe av København. Malmø var lenge helt uaktuelt siden det var etter skolestart, og vi hadde allerede reist tilbake til Bangkok. Men da jeg fant ut at han bare ville miste to ekstra dager på skolen i forhold til opprinnelig plan, at han kunne bruke den flybilletten han allerede hadde til København, at det gikk tog direkte fra flyplassen i København til Malmø som bare tok 22 minutter, at wakeboardbanen var rett i nærheten av jernbanestasjonen, at Kenneth kunne ta wakeboardbagen til Knut i bilen sin etter NM og at Knut selv hadde så lyst til å dra at han ville love å gjøre lekser mens han var der, så fikk vi det til likevel. Noen ganger er vi ganske sprø. Ikke hadde vi egentlig råd, og å sende en 15-åring alene av gårde på den måten...
Men alt er altså gått bra, og han har sitt livs opplevelse virker det som. Det er masse, masse folk siden wakeboardkabelen er blitt satt opp midt i sentrum av en stor festival som pågår. Vi har stadig kontakt med Knut på telefonen. Han ble kjent igjen og godt mottatt av svenskene som var dommere i Tønsberg, og han har også truffet noen danske wakeboardkjørere som var og trente i Bangkok i vinter. De inviterte ham faktisk til å bli med dem til kabelen de driver i København, og stå der gratis noen dager. Det går selvfølgelig ikke nå, men kanskje en annen gang. Tusen takk også til Kenneth og Trudi fra kabelbanen i Telemark som har vært gode å ha i nærheten.
Skal bli godt å få ham hjem til Bangkok på søndag!

Tilbake til jobb og skole

Ola synes alltid det er godt å komme hjem etter sommerferie i Norge, hjem til datamaskinen sin, venner, og Phi Wang sin gode Tom Yum Kung suppe. På onsdag begynte høstsemesteret på skolen, og foreløpig ser det ut til at det å gå i åttende klasse også er helt topp.
Kari kom tilbake fra Norge på mandag. Hun gjorde ferdig sovingen med en gang, sov helt til kl.17 neste dag. Etterpå jobbet hun hele natten for å få gjort mest mulig av alle leksene hun ikke hadde blitt ferdig med gjennom sommerferien. De siste dagene har jeg ikke sett henne. Hun går til skolen før jeg våkner, og har lagt seg før jeg kommer hjem fra jobb, men håper hun har det bra.

Knut er den eneste som ennå er i Norge. Han skal være med i NM i wakeboarding nå i helgen, og en annen wakeboard-konkurranse i Malmø onsdag-fredag. Jeg ga beskjed til skolen om dette på onsdag. Etter noen timer sendte de en haug med skolearbeid han kunne gjøre på laptoppen sin. Det blir nok hardt for han å omstille seg til skole igjen etter å ha hatt en så lang ferie.

Jeg for min del synes det verste med å komme tilbake er å omstille seg til thaitid. Jeg skrev om hvor deilig det er å komme til Norge å prøve ut hvordan det er å være A-menneske, men nå er det altså motsatt vei. På onsdag måtte jeg opp klokka 06.00. Etter å ha sendt Ola av gårde på skolen hadde jeg en 12-timers arbeidsdag foran meg. Utrolig at det gikk siden jeg ikke fikk sove før kl. 05 natten før, og altså bare hadde sovet en time. Etter å ha hatt drøyt to timer med kor/salmesang undervisning med de flotte studentene dere ser på bildet over, var det gudstjeneste.. Så lenge jeg var aktiv gikk det greitt, spilte til salmer osv., men under prekenen var jeg ikke langt fra å sovne. Må innrømme at det er ikke første gang jeg har blitt skikkelig trøtt under onsdags-gudstjenestene, og da pleier jeg å lure på hvordan jeg skal klare å holde ut resten av dagen. Heldigvis for meg, denne dagen var studenten som skulle hatt pianotime rett etter lunch syk, så jeg fikk hatt meg en god lunch sammen med Dag i stedet.
Fra kl.14 underviste jeg så i barnehagen i Immanuel. Først klasseundervisning (musikk), og så litt fiolin.

Etterhvert kom barn fra nabolaget for å få undervisning, og jeg stod på og underviste i ett fram til kl.20.30. Det gikk faktisk bra, og særlig når det kommer til de elevene som er ivrige, merker jeg at jeg trives så godt med dette at jeg får ny energi. Fra kl.20-20.30 hadde jeg en elev som spiller Vivaldis konsert i g-moll, andre sats. Hun synes den er så fin, og det synes jeg også, så da er det jo bare gøy!
Likevel..., alle dager er heldigvis ikke like travle. Torsdagene er deilige, bare to timer undervisning, midt på dagen!

Dag har mye å gjøre. For øyeblikket er han et par dager i Mukdahan for å følge opp misjønærene der. Så da har dere fått en rask oppdatering på hele familien!

Morsdagsfeiring i Immanuel!

I dag var det stor morsdagsfeiring i Immanuelskirken. Barna og ungdommene stod for det meste av det som skjedde i gudstjenesten.

Mange mennesker som ellers ikke pleier å komme, kom i dag.

Å (Sirinan Boonperm), som nettopp har vært et år i Norge som utvekslingstudent gjennom Hald, ledet gudstjenesten, og hadde også øvd inn thaidans med noen av barna. Hun var nettopp ferdigutdannet thaidans-lærer før hun reiste til Norge, og er nå på utkikk etter jobb. Hun gir uttrykk for at mest av alt kunne hun tenke seg å jobbe med thaidans i Immanuel menighet/ettermiddagsaktivitetene på Lovsangshjemmet. Det hadde jo vært kjempeflott, men hvem skulle lønnet henne? Immanuel har jo allerede fått så mye ressurser i form av misjonærer og prosjektmidler i forhold til mange av de andre menighetene i den lutherske kirken her.

Men flott var det i hvert fall i dag, og opptredenen med thaidans var nok en viktig årsak til at det kom så mange folk.

Etter at gudstjenesten var slutt kom alle barna og ungdommene fram og framførte først en sang til ære for dronningen (hele landets mor. Det er hennes bursdag den 12. august som gir datoen for morsdagen her, og dagen har blitt feiret med fire fridager inkludert lørdag og søndag). Etterpå sang de minst tre andre sanger til ære for mor, alt utenat. Dette er tydeligvis noe som sitter innprentet veldig dypt. Til og med barnehagebarn kunne sangene utenat. Det var også noe opplesning.

Så var det tid for alle mødre til å komme fram.

Alle barn (inkludert ungdommer og gjerne også voksne personer) kom deretter fram, knelte ned foran mora si, gav henne en blomsterkrans og gav uttrykk for hvor glade de er i henne. Mødrene viste også barna hvor glade de er i dem, og mange klemmer, gode stryk ble gitt, og tårer felt. Det er veldig rart, men fint, å se dette i et samfunn der en nesten aldri skal vise følelser eller være borti hverandre ellers.

Noen av barna i kirken har ikke en mor, og noen mødre kunne ikke komme, men det virket ikke som om det var så viktig. En bestemor, tante eller lærer var like bra.
Jeg hadde ingen av mine barn der, men ble likevel overveldet av alle barna/ungdommene som kom bort og viste at de satte pris på meg.



Mange, inkludert Anne og barna, hadde kledd seg i flotte thaiklær.

Sommer i Norge 2010!

Det er alltid så utrolig flott å komme til Norge på sommerferie. Stillheten, den friske, deilige sommerluften, nydelige blomster og fugler som synger. Siden Thailand ligger fem timer foran Norge kan jeg også i noen dager prøve ut hvordan det er å være A-menneske, våkne før alle andre og ta en tur ut i naturen på egenhånd.


Jeg reiste litt før resten av familien for å få med meg Norsk Suzukiforbund sitt sommerkurs som observatør. Det angrer jeg ikke på at jeg gjorde. Lærerne der var kjempeflinke, og jeg fikk mange tips og ny inspirasjon til musikkundervisningen i Bangkok.

Vi var så heldige å få byttelånt ut leiligheten i Bangkok mot bil i Norge. Tusen takk til fam. Stangeland!(Et annet år prøvde vi å reise kollektivt hele familien og det var jommen både tungvint og dyrt.)
Dag, Kari, Knut og Ola kom et par dager etter meg. Etter en god velkomst på Bryne med komler, kunne så Dag kjøre Knut til Flekkefjord (Rixen kabelbane), som ble hans hjem for sommeren. Neste stopp var Søgne, besøk hos gode venner. Dagen etter plukket Dag meg opp fra kurset og vi kjørte videre til Sandøya som er Dags families sommerparadis. Kari ble igjen i Søgne hos Helene. Hun visste ennå ikke helt hva hun skulle gjøre denne sommeren, men ville i hvert fall ikke bli med mor og far på hytta. Så da var det bare Ola igjen av barna. Men vi ble ikke ensomme.

Sandøya-uka ble fullsatt med besøk. Godt å få være sammen med både familie og venner! Det ble aktivitet, turer, fotografering, båtturer, Suduko, VM-fotball, lange kvelder ute og mye god mat.


Videre gikk turen vestover til Austevoll med stopp innom Søgne, Flekkefjord og Vats. På Vats traff vi broren min, Per Henrik, som var i ferd med å avslutte sykkeltur fra Nordkapp til Lindesnes. Imponerende! Forstod at han ikke tok raskeste vei heller, men prøvde å få med seg mange av de flotte stedene nedover landet vårt. Han hadde også truffet mange hyggelige mennesker på veien og fått mange gode samtaler.
Kari fikk være med søsteren min og svoger opp til Sandane for å få en uke praksis på Arne sin jobb. Han er fyseoterapaut og de har også et treningssenter der hun fikk være med en personlig trener på jobb.

Dagene på Austevoll minnet meg litt om somrer på Åmøy da jeg var barn. Vi fikk være med ut å trekke garn, kjente den gode sjøluften, vinden og hvordan vannet plutselig kjennes varmt ut etter å ha frøset på fingrene.


Dag og Rune fikk seg også et flott dykk, mens resten av oss hadde oss en fjelltur til øyas høyeste punkt.

Elin vokste opp på øya så hun var guide.




Nå var tiden egentlig kommet til at vi skulle slå oss til på Vats hos foreldrene mine noen uker. Men Kari fikk den glade beskjeden om at hun hadde fått sommerjobb ved kabelbanen i Flekkefjord. Og siden det også skulle være en wakeboard-konkurranse der så benyttet Dag og Øysten (min yngste bror) seg av anledningen til å kjøre Kari ned dit. På de to bildene over ser dere Knut i konkurransen. Han ble bare så vidt slått av Thomas, som har vært den beste wakeboarderen i Norge de siste årene. Vi får se om han klarer å ta revansj i NM 20-22 august.

Knut hadde fått låne en kombicamp av noen venner av venner i Søgne en uke. Det var kjempebra! Rett etter denne helgen skulle han reise til VM i Tyskland, men Kari trengte jo også en plass å bo, så da var det flott at de fikk låne lavoen til Øystein. Se hvor flott Dag lagde det til for dem. Det har fungert veldig bra.



Ola og jeg ble igjen på Vats. Der fikk vi være sammen med storfamilien min.

Terje lagde til sykkelløpe i hagen. Her ser dere Daniel i sving. Vi gjorde også mye annet gøy sammen.

Vi var så mange at barna måtte ligge i drivhuset. Hunden Shira var med og passet på dem.




På Vats var vi så heldige å få besøk av flere av min mor sine søsken også. Både Tante Aina, onkel Jon, tante Kirsten og onkel Erling fikk vi vært sammen med. Kjempekoselig å treffes igjen.

En dag reiste vi til Åmøy for å feire Even sin bursdag. Der traff jeg også søskenbarn som jeg ikke har møtt på lenge.

Kari hadde et par dager fri, og kom på besøk. Vi benyttet anledningen til å få øvd litt. Nabogutten, Bernt Kristian liker også godt å spille!

Kari fikk også øvelseskjørt litt på tunet.

På Vats spiste vi jordbær hver dag. Mange av bærene var kjempestor, det største 760 gram. Plantene må ha fått godt stell.

Etter VM i Tyskland kom Knut også noen dager på besøk. godt å få treffe han litt. Han besøkte også Øystein som bor i Kopervik.

Ola hadde lyst til å ta bilder av sauer. Det er et ganske eksotisk dyr for oss som bor i Thailand.

Jeg hadde som mål å komme meg ut hver dag mens jeg var i Norge. Noen dager jobbet vi litt. Vi fikk for eksempel være med å støpe gulv i huset pappa/bestefar holder på å bygge. Men det ble også en del fjellturer. Det ble en del turer inn Aurdalen. Fjellet på bildet heter Åksla. Dette året kom vi oss aldri helt til den toppen, men vi får prøve å legge oss i trening til neste år.

Ola syntes jeg burde ha med dette bildet der Dag klapper hesten.

Nydelig utsikt fra Sletthaug. (Sommerfuglbildet og blomstene øvert er tatt der)


24. juli var det bryllup for første nevø, Helge, som giftet seg med sin kjære Elisabeth. Dag var prest og Kari og jeg var med og spilte i kirken. Der ble en flott dag, og været viste seg også fra sin beste side.
Siste dagene av ferien var det meningen at vi skulle tilbringe på Bryne. Men denne gangen var det jeg som stakk av. Fant ut at jeg kunne ta med meg Knut til en Wakeboard konkurranse i Tønsberg. Føltes ikke så godt at jeg nesten ikke hadde fått sett ham denne sommeren. Han skulle jo også være igjen i Flekkefjord flere uker etter at vi hadde reist tilbake til Thailand (blant annet for å få med seg NM). I hvert fall fikk vi oss en fin tur. Vi fikk også bli litt bedre kjent med Anne og Michael sin familie som vi fikk bo hos.

Ola var igjen på Bryne, og fikk vært litt sammen med Victor som etter noen dager skulle flytte til Singapore.

Også Dag fikk vært litt sammen med slekta si.
Til slutt vil jeg si tusen takk til alle dere som har tatt dere så godt av oss denne ferien. Håper vi kan få gjengjelt noe av all gjestfriheten og godheten vi har møtt seinere. Det ble en flott og minnerik sommerferie!