Første hjelpesending til flomofre

Fredag 28. oktober reiste et hel gjeng fra den lutherske kirken her i Thailand ut til et flomrammet område nord for Bangkok med mat, medisiner og drikkevann. To lastebiler og to andre egnede mindre biler var fylt opp av varer og folk som ville være med og hjelpe. Dagen før var det enda flere som var med og pakket varene. Her kan dere se en video:

I dag, søndag, var det en litt spesiell gudtjeneste. Det høye alterpartiet var blitt omgjort til lagringssted for møbler og hvitevarer og et provosorisk alter var satt opp nede i kirkerommet. Presten talte naturlig nok over teksten om Noa.

Etter gudtjenesten gikk turen til Pinklao noen kilometer fra der vi bor. Der hadde vi som mål å hjelpe til med evakuering av en av medlemmene i kirken. Situasjonen der var desperat med vann opp til halshøyde enkelte steder, likevel var ble det ikke mulig å evakuere, det var nemlig tre eldre damer der og en av dem ventet på operasjon og tok ikke sjansen på å bli flyttet. Sykehuset hadde lovet å sende en båt for å hente henne 14 November.

Hjemme hos oss er det fortsatt tørt, men i blokken vår er det forberedt på det verste. Se bilde under:

Pakking av mat og medisiner til flomofre.

Den lutherske kirken her i Thailand har startet opp et hjelpeprosjekt i forbindelse med den pågående flommen her. Fra område 4, som består av Nordøst-Thailand (og som er den fattigste delen av landet), har det kommet ned et helt team av folk. De hadde blant annet med seg et tonn med ris som de ville gi. Sammen med kirkene her i Bangkok var det i dag pakkedugnad i hovedkirken i soi 50. I morgen reiser en hel gjeng avgårde for å dele ut varer til flomrammede ikke langt fra Bangkok.

Her sitter Kine klar for å fordele varer i alle posene.

Både misjonærer, lokalt ansatte og mange frivillige stilte opp.

Kjekt å se nesten hele strykeorkesteret mitt stille opp også.

500 poser ble fylt opp med tørre matvarer, toalettsaker og medisiner.

Immanuel stilte sterkt med alle lærerne fra barnehagene, og
mange hjelpende barn og ungdommer. Myndighetene har nemlig befalt alle skoler
og barnehager om å stenge fra i dag (27.oktober). Mens vi venter på at flomvannet kommer inn til midten av Bangkok hvor vi befinner oss, var det fint å være med på dette.

Det har ikke vært enkelt å få tak i varer, siden butikkene er omtrent helt tomme for tørrmat og vann. Men Anne Britt har klart å få tak i mye. Men i dag fikk vi en kraftig utfordring. En vannfabrikk hadde lovet å sende vann til prosjektet. Men da Anne Britt ringte å spurte hvorfor de ikke hadde kommet, fikk hun til svar at de hadde vann, men ikke vannflasker. Mye av ettermiddagen og kvelden har derfor gått med til å prøve å finne alternativer. Joke, Anne Britt og Dag på NMS-kontoret har stått i bresjen for dette. Til slutt klarte de å få tak i flasker fra en annen plass, men da var det for seint å få tappet flaskene på den første fabrikken som hadde vann. Det endte opp med at vi måtte samle sammen det vi kunne av private vannrensere blandt folk i kirken og naboer, og flere tusen flasker blir fylt på dugnad i løpet av natten. Dag kom hjem ca. ved midnatt, og i morgen blir vi med for å dele ut varene. Tusen takk til dere i Norge som har vært med å støtte prosjektet gjennom NMS. Det går fremdeles an å gi
penger gjennom SMS-aksjonen til NMS (se under)

Send SMS melding thailand til 2090, og du gir 300 kroner til hjelpearbeidet.

Ønsker du å gi et annet beløp, eller gi via bank, kan du bruke kontonummer: 8220 02 85030, merk gaven med kampanjenummer 11037

Glimt fra en uke i Bangkok

I forrige uke hadde vi koselig besøk av en god venn av oss som heter Ida. Hun er til vanlig prest i Bergen. Med tanke på å få oppleve mest mulig av det NMS er engasjert i her i Bangkok var det kanskje litt uflaks å komme på besøk akkurat den uka hvor både presteskolen, Immanuel- og Lovsangshjemmets barnehage og de fleste ettermiddagsaktivitetene hadde stengt. Men dersom vi vrir det til noe positivt så hadde jeg jo litt mere tid til å være sammen med henne. Selv om også flommen rundt byen ødela litt av planene, synes jeg likevel vi fikk gjort ganske mye. Fotoapparatet vårt har ikke virket siden Dag datt i flomvannet i forrige uke, så tusen takk til Ida for at jeg fikk lov å bruke hennes bilder til dette blogginnlegget. Her får dere en liten smakebit.

Etter å ha prøvd ut undergrunnsbanen, sky-toget, og vært en snartur innom noen av byens flotteste kjøpesentre, reiste vi til Lovsangshjemmet. Selv om det ikke var andre aktiviteter der denne dagen, fant jeg likevel noen som ble glad for å spille litt fiolin.

Det er ganske spesielt å gå fra Lovsangshjemmet til Immanuel. I hvert fall en god del forskjellig fra omgivelsene en er vant til i Norge.

Kontrastene i denne byen er enorme.

Neste dag var vi innom den internasjonale skolen barna våre går på. Der er de nettopp ferdig med en kraftig utbedring, og resultatet er imponerende. Under ser dere et av bibliotekene de har der.

Så reiste vi videre til Nådehjemmet. Mange jenter som blir gravide kan møte store utfordringer. Noen mister kanskje jobben eller blir utstøtt fra familien. Dersom vanskelighetene blir veldig store har de muligheter for å komme å bo på Nådehjemmet. Noen bor der noen måneder mens andre bor der opp til et år. Her får de veiledning både med tanke på ting som har med fødsel og babyer å gjøre, men også hjelp til å vende tilbake til familie og samfunn etterpå.

Denne nydelige jenta var tre uker gammel. Samtidig som vi var der, var noen av de ansatte avgårde for å hente enda et nyfødt barn på sykehuset. Det var 12 mødre/kommende mødre som bodde der nå, og det hadde vært jevnt over 15-16 jenter resten av året. For å hjelpe til for å dekke inn noen av utgiftene lager jentene fine kort med korsstingsmotiver. Ellers så er også dette prosjektet støttet av NMS, så det er mulig å bidra.

Turen bar videre til Immanuel. Der spiste vi på favoritt-restauranten min som dere ser på bildet over og under. Der kan vi f. eks. spise deilig stekt ris med kylling til fem kroner

Ser ut som noen av fiolinelevene mine hadde hatt vel så mye lyst til å lære hekling som å spille fiolin denne dagen.

Men det ble da litt fiolinspilling også.

En kveld gikk vi å spiste i 81. etasje på Bayoke Sky.hotell. Da kan vi se ut over Bangkok i alle retninger.

I tillegg til å være med meg på jobb er det selvfølgelig også andre ting å gjøre i Bangkok. Ida fikk med seg både markeder, templer og museer, men det har jeg ikke bilder av.

Men siste dagen som var søndag var vi selvfølgelig på gudstjeneste i Immanuel.

Tror det er første gang vi har hatt fløytespill til salmene. Veldig fint.

Fredshilsen på thai-måte.

Presten vår, Chanda, hadde prekenen.

Siste ettermiddagen tilbrakte vi på Thai Wake Park. Utrolig at denne plassen som ligger nord for byen ennå ikke er oversvømt. Flott med litt natur og frisk luft etter en uke i byen. Tusen takk for besøket!

Alle kom vel hjem!

Jeg hadde bare lyst til å fortelle at alle kom seg vel hjem fra den store ungdomsleiren "Impuls" i Mukdahan.

Her, midt i Bangkok er det ennå ikke flom. Men det har regnet mye i natt, og det regner også nå, så det blir ikke lett for myndighetene å holde alt flomvannet vekk fra byen.

Sykkeltur

I helgen var Dag og jeg med en gruppe fra sjømannskirken på sykkeltur. I løpet av to dager syklet vi fra Nong Khai som ligger helt på grensen til Laos, sørover til Khonkaen, et ganske drøyt stykke for oss som ikke er så vant til å sykle. På bildet over ser dere gjengen før vi startet.

Første dagen syklet vi langs hovedveien, men den andre dagen var vi tre stykker som heller tok kartet fram og fant en alternativ løype og da fikk vi også nyte den flotte naturen i området i tillegg til å få sykkeltrening.

En stor, nydelig sommerfugl hadde forvillet seg ut i veibanen.

Risåkrene stod på sitt fineste.

Mange hus vi syklet forbi var malt i mange forskjellige farger. I tillegg til dette knall blå huset så vi også hus som var orange, rosa, lilla, røde eller en blanding av disse fargene.

På en fjelltopp holdt de på å bygge denne svære buddaen.

Fra samme fjelltoppen var det også nydelig utsikt. Helt bakerst kunne vi såvidt skimte Ubonrat-dammen. Det er flom veldig mange plasser i Thailand nå. så jeg var litt spent på hvordan det var i nærheten av denne dammen.

Aldri problem å finne seg noe å spise i Thailand.
Her stoppet vi og spiste sticky ris, kylling og papayasalat.

Vi klarte å komme oss forbi dammen, men vi måtte
sykle 2-300 meter i vann. Dag var uheldig og stupte i vannet da han traff på et
hull i veien. Men heldigvis fikk han bare litt skrubbsår og en vond hånd. Verre
gikk det med mobilen.

Alt i alt fikk vi en flott tur. På kveldene var
det samling for nordmenn i området der sjømannspresten sa noen ord og det var
litt allsang. Resten av gruppen fra sjømannskirken skulle sykle en hel uke, men
vi ble med bare lørdag og søndag. Mandag reiste Dag rett videre til Mukdahan
hvor det var et stort ungdomsarrangement "Impuls", mens jeg reiste
hjem til Bangkok hvor Knut og Ola var hjemme alene. Jeg rakk da akkurat og
hente en venninne av oss, Ida Greve, på flyplassen. Veldig koselig å ha besøk
av henne denne uka.
Nyhetene er oversvømt av nytt om flommen. Det store spørsmålet er om de klarer
å få alt vannet som kommer fra nord ut til havet uten å oversvømme Bangkok. De
prøver veldig hardt. De som er på vei hjem fra Impuls har sittet fast i
trafikken litt nord for Bangkok i natt. Ser ut som om de må sette igjen noen av
bilene der, mens den store bussen muligens klarer å passere et område fullt av
vann. Skriver nok mer nytt om flommen senere

Besøk av gruppereise fra Norge

Noen ganger får vi besøk fra Norge i Immanuel. På mandag kom en ganske stor gruppe fra Ravinala-reiser innom. Vi har mange støttespillere i Norge, og det kan være godt og nyttig for dem å få se med egne øyne og lære litt mer om det prosjektet de støtter. Noen ganger kan det også være folk som ikke kjenner særlig mye til NMS på forhånd som kommer, og som kan komme hjem til Norge etterpå med et varmt hjerte for f. eks. barnehagen i Immanuel og Lovsangshjemmet.

Her forteller rektor Chommanat og Anne om barnehagen.

Barna i barnehagen fikk øvd seg på å snakke litt engelsk og opptrådte også med sang og dans. Men her på bildet er det den besøkende gruppen som må vise fram sangferdighetene sine.

Før besøket i barnehagen arrangerte jeg også en liten fiolinkonsert nede i kirken i anledning besøket. Fint med alle muligheter for å trene seg i å opptre. Denne gangen hadde jeg med meg fem av de eldste elevene mine, og også en liten gutt fra barnehagen. Som vanlig ble jeg så opptatt med konserten at jeg ikke fikk tatt noen bilder.

Bye, bye...