Jul i Bangkok 2012

 Noen sier de synes det er vanskelig å få julestemning her i Thailand. Varmen, solen og naturen gir oss intens sommervarme, vi finner ikke julemarsipan i butikkene og skoler og arbeidere har ikke juleferie. Men jeg har hatt julestemning lenge. Grunnen er enkel, før jul øver man på julesanger, både i kor og på instrumenter. Det hørte førjulstiden til i Norge, og det har jeg brukt utrolig masse tid på de siste månedene her også. Jeg må bare beklage at jeg ikke har klart å få skrevet noe på bloggen, tiden har ikke strukket til.
I tillegg til den vanlige undervisningen min, har vi hatt to store prosjekter som vi har jobbet med fram til jul. Bangkok Combined Choir sine Messias framføringer 8-10. desember, og ikke minst vår egen julekonsert en uke seinere.

Først må jeg fortelle litt om Messias. Hver fredagskveld siden oktober har jeg hatt med meg fire ungdommer på orkesterøvelse. Vi øvde tre timer hver gang (i tillegg til ca. 3 timer i trafikken for å komme fram og tilbake). Mye av tiden på øvelsene ble brukt til å øve på Handels "Watermusic" som også ble framført på konsertene, så noen av de 40 sangene fra Messias hadde vi ikke øvd på i det hele tatt før generalprøven, noe som ble et aldri så lite sjokk for mine yngste deltakere, men de klarte seg veldig bra til å være første gangen likevel, synes jeg.
Hver søndag ettermiddag siden september har vi vært en hel gjeng som har flittig møtt opp til korøvelser for å øve på Messias. Koret er sammensatt av interesserte fra mange forskjellige menigheter i Bangkok, og de har faktisk holdt på i 58 år, noe vi kunne merke på gjennomsnittsalderen i koret. De kunne trengt et generasjonsskifte spør du meg, men mange av sangerne er også veldig dyktige, og mange kan alt utenat.

Familien Johannessen var godt representert i koret. Ola sang bass på Messias for første gang.

 Her ser dere Immanuelgjengen sammen med de to dirigentene for Messias og Watermusic.

 Vi hadde tre konserter tre dager på rad, først på en stor skole, deretter i to forskjellige kirker.

 Siste dagen var i denne flotte katolske kirken som ligger bare en kilometer fra der vi bor.

 Stolt og glad gjeng etter siste konsert. På bildet ser dere også presten vår og årets to Hald-studenter, Kristin og Jorun Birgitta samt Freia fra Tyskland. Hun jobber frivillig som engelsklærer på LST, og er også Knut sin privatlærer i tysk.

 Bare 6 dager etter siste Messiaskonsert arrangerte vi (Immanuel Musikkskole) vår egen julekonsert i hovedkirken til ELCT i Sukhumvit soi 50. Veldig kjekt og spennende, men for en jobb med alt som skal ordnes og styres. Så mange som 60 musikere var med og spilte og sang, og selv om mye var langt fra perfekt, kom vi i mål med konserten til slutt.

 Kari kom også i år hjem til Thailand samme dag som konserten skulle være, så hun rakk akkurat å bli med. Knut var med og spilte cello, Ola sang i koret samt spilte bratsj på noen sanger og Dag var med som dirigent og sanger så da var hele familien vår med denne gangen.
Noe som var kjekt med å bli med på Messias prosjektet var at vi traff andre musikere, en del av dem jobber også innen kristent arbeid og noen av dem ble også med og spilte på vår konsert. Dermed hadde vi fagottist fra Tyskland, cellist fra Finland, kontrabassist, trompetister og altkorist fra Thailand og en fiolinist fra Korea.

 På bildet over ser dere årets julekor fra Immanuel menighet. Kjekt å få sammen et skikkelig kor til konserten. Burde nok hatt 4-5 øvelser mer for at sangene skulle sittet gått nok, men klangen på de unge sopranene våre var i hvert fall bra!

 Ton hadde også med seg noen studievenner fra Mahidol som hjalp oss veldig godt, blant annet oboisten på bildet over.

 Ton selv dirigerte andre del av konserten. I tillegg var han konsertmester første del og bariton solist på en sang fra Messias.

 Jeg lot fire av seksåringene fra DN/Immanuel være med å spille på en av julesangene

 Her ser dere meg sammen med Kwan og Paitoon sine barn og nevø. De hører egentlig til en annen luthersk menighet i Bangkok som ligger ganske langt vekke fra Immanuel. Men hver lørdag kommer de for å lære å spille fiolin samt øve med orkesteret vårt. Kjekt at andre menigheter etterhvert får seg noen fiolinister også. Faren, Paitoon, har tatt mange av bildene på dette blogginnlegget.

Tre av Ton sine venner var solister på Messias-sanger. (Ja, vi måtte jo ha noen sanger fra Messias når vi hadde øvd så mye på de likevel.) De imponerte mange med sin flotte sang. Alt i alt gjorde alle, både gjester og barna/ungdommene fra Immanuel orkester og kor en kjempeinnsats. Jeg må også nevne noen i kvinnegruppa i Immanuel/mødre som lagde mat til alle musikerne både på generalprøven lørdag og før konserten på søndag 16. desember. Også vår kjære prest, Chanda, samt de studentene fra LST som har praksis i Immanuel var veldig god hjelp, 

Etter den 16. hadde jeg unnagjort den største delen av jobben min før jul, heldigvis, for jeg var veldig sliten.  Kjekt med besøk av Kari og Øystein fra Norge som hjalp til å få litt jul i stua vår også. Faktisk fikk de kjøpt et ekte juletre på Ikea (som dette året har åpnet utenfor Bangkok).
I Immanuel derimot hadde de ennå en uke til med arrangering og mye ansvar.
Fredag 21. desember var nemlig den store julefesten for Lovsangshjemmet og slumområdet rundt. Dagen startet med utdeling av ris til de eldre.
Kl. 17 var det servering av middag og brus for flere hundre mennesker, og kl. 18 startet 2 timer med underholdning. Jeg er imponert og stolt over Immanuel som klarter å arrangere så mange ting så bra. Alle står sammen, spiser sammen, jobber sammen, og flere overnatter også i kirken for å hjelpe mest mulig til.

 Deilig for meg å kun ha ansvar for fiolininnslaget på festen. Jeg underviser på Lovsangshjemmet hver tirsdag ettermiddag, og barna derfra hadde øvd inn fire sanger på fiolin som de gledet publikum med.

 Julefesten er veldig populær og masse folk fra nabolaget kom.

 Ikke før var festen i slummen ferdig, så var det barnehagene i Immanuel og Lovsangshjemmet sin tur til å feire jul. Lørdag morgen opptrådte alle klassene ca hundre barnehagebarn for foreldre og andre som kom for å høre på. Tror ikke alle klarte å komme inn, for det var så fullt. På bildet over ser dere alle lærerne i barnehagen, leder i diakoniavdelingen for ELCT, prest Chanda og Anne.

 Selvfølgelig måtte vi også ha litt fiolinunderhildning. 10 av seksåringene hadde klart å lære seg Jingle bells. Noen eldre var med som støttespillere.

 Søndag 23. desember var Immanuel menighet sin store julefeiring. Veldig fint med dåp av to barn og en voksen. Noen av dere kjenner Namphueng som var et år i Norge forrige skoleår. Både faren og lillebroren hennes ble døpt, så det var en stor dag for henne, familien og Immanuel menighet.

 Strykeorkester hører med på julegudstjenesten.

 Ellers så var det thaidans, drama, leker, mat og gaveloddtrekning. Fem timer med glede og smil.

 Etter at julefeiringen i Immanuel var over, kunne jeg begynne å tenke på julefeiringen hjemme. Med god hjelp fikk vi stua klar til julaften. Vi ble faktisk 20 personer hjemme hos oss julaften, mest ungdommer, så det måtte jo bli en fin kveld. Gjestene kom fra USA, Italia, Tyskland, Vietnam, Thailand og Norge.

 Tror vi koste oss masse, alle sammen.

 Knut ville veldig gjerne ha Malee og familien med på norsk julaften.

Joke og Trang er faste gjester hver jul. Koselig også å ha med vår venn Finn, dette året.

 Vi fikk sunget ganske mange sanger rundt juletreet også. Gøy var det også at vi kunne underholde gjestene med vår egen strykekvartett. Kari og Knut har faktisk vært veldig ivrige etter å spille fiolin/cello denne ferien. Ola ble også dratt med, så da hadde vi bratsj også. Finn sang og spilte også en av sine sanger.

I dag, 25. desember, har vi sett sølvguttene på nett-tv, spist rester og ellers slappet av. Vi skal også tre dager til Koh Samet. Det skal bli godt med litt strender og havluft. Lenger har vi ikke tenkt. Trenger å slappe av litt før vi går i gang med planleggingen av året som kommer.
Håper dere alle har en god jul!!

Fiw, kapittel 3

 Dere som følger med på bloggen min, husker kanskje at jeg skrev om en gutt som heter Fiw (norsk uttale: Fio). For de som ikke husker så godt eller ikke har hørt om Fiw fra før, kan jeg anbebefale å gå tilbake til første og andre kapittel i historien  (april og juni 2012).
Men her kommer i hvert fall fortsettelsen:
Fiw ringte meg flere ganger før sommerferien. Han hadde funnet ut hva han ville, og det var å komme til Immanuel, menigheten vår her i Bangkok. Jeg ønsket selvfølgelig bare å si ja med en gang, men det var selvfølgelig ikke så enkelt. Hvor skulle han bo? Hva skulle han leve av? Hva med utdanning?
Chanda, presten vår lovte å ta saken opp i menighetsrådet. Så reiste jeg på sommerferie til Norge. Jeg var litt nervøs for hvordan det skulle gå, for hverken presten eller menighetsrådet kjente Fiw, og det har en tendens til å dukke opp negative rykter om folk her. Da jeg kom tilbake hadde menighetsrådet snakket om saken, men ikke tatt noen beslutning. Men i slutten av august bestemte de seg for å gi Fiw en prøveperiode på fire måneder, og 1. september kom Fiw hit. El-pianoet hadde han med seg på bussen. Han bor nå på et rom på Lovsangshjemmet, hjelper til å undervise musikk på ettermiddagsaktivitetene, spiller til gudstjenester, lærer å spille piano og fiolin hos meg. Ellers hjelper han til med forskjellige ting som trengs, enten det er vaktmesteroppgaver eller leirleder. Jeg har også dratt han + noen andre med på Messias-øvelser hver søndag ettermiddag. Dette er et felleskirkeprosjekt hver høst, og jeg har vært med en gang før, for 9 år siden.
Når det gjelder utdanning meldte Fiw seg akkurat opp på voksenopplæringen i nærheten.
Avtalen disse fire månedene er at Fiw får bo gratis på lovsangshjemmet. Han får undervisning av meg og er med på det som skjer i menigheten. Han får også litt penger så han kan spise og leve her i Bangkok. Siden han hjelper til med undervisning på ettermiddagsaktivitetene dekker dette NMS-prosjektet en del av utgiftene. Resten må jeg skaffe selv av midler jeg får inn til musikkskolen på andre måter. Håper og tror at dette er vel verdt å bruke penger på. Vær gjerne med å be for Fiw og for Immanuel Menighet, alle aktivitetene våre, og alle barna, ungdommene og voksne som kommer.

Dette bildet er fra gudstjenesten i Immanuel forrige søndag, men den skal jeg fortelle om i et annet blogginnlegg.

Sommer i Norge 2012

 Det er allerede langt utpå høsten, og mye har skjedd siden sist jeg skrev på bloggen, men jeg klarer liksom ikke å starte på høsten før jeg har fortalt litt om sommerferien vår i Norge. Problemet er at hver gang jeg så bestemmer meg for å skrive om sommeren blir jeg bare sittende å se på alle bildene og klarer ikke å velge hvilke jeg skal bruke, men nå får jeg bare hoppe ut i det.
Jeg hopper da rett til 5. august, et av sommerens desidert største høydepunkter for familien, for da var det nemlig Ola sin konfirmasjonsdag.

 Det var egentlig ikke gudstjeneste denne søndagen, men med hjelp av mange som stilte opp på dugnad, ble det gudstjeneste likevel. Tusen takk til prest Ida, organist  Odd Jan, kirketjenere Frode/Ingvald, nydelige blomster fra Kjellaug og til alle andre som stilte opp. Kor og orkester sørget gjestene for. Kjekt å synge Halleluja fra Messias sammen (se bildet øverst).

 Sommerferien starten egentlig allerede i slutten av juni. Den første helgen var vi i Stavanger. Følte oss nesten som turister i byen der vi gikk og prøvde å finne fram til diverse gater og steder. Kjekt å treffe Kari igjen. Hun hadde sommerjobb som turistvert i Stavanger Domkirke denne sommeren. Første ettermiddag i Norge fikk vi også vært ute på Åmøy. Der pleide jeg å tilbringe alle somrene mine da jeg var barn, men nå har min bror Terje tatt over hytta.

 Dag fikk også anledning til å være prest i bryllupet til sitt søskenbarn Marthe Synnøve og Kristian i selveste Domkirken. Vi pleide å være eksperter på kirkens liturgier før, men også på dette området merker vi at det det begynner å bli lenge siden vi jobbet i Norge. Men det har jo også vært veldig mye forandringer  i det siste, da.

 Etter to dager kom vi til Vats. Kjempekoselig at både bror Per Henrik, søstera mi, Margot og Ida med familier kom for å være sammen med oss. Kan det være håndballjentene i OL vi ser på?

"Ticket to Ride" er alltid gøy å spille.

 Jeg har irritert meg helt fra i fjor at jeg ikke fikk tatt noen bilder av det flotte huset far min bygger helt selv, så det var noe av det første jeg gjorde på Vats dette året. Neste år er de kanskje flyttet inn?

 Dag har også slekt på Haugalandet. Her tur på Åkrasanden med Leif Kåre. Faktisk første gang jeg har vært der, en nydelig plass.

Så kom Nam Phueng på besøk. Hun har vært student på Hald internasjonale senter et år. Veldig kjekt å se henne igjen. En kveld kjørte vi en tur til Avaldsnes, Kopervik og Åkrasanden for å vise henne litt rundt. På bildet over ser dere også minstebroren min, Øystein.

Sommeren 2012 fikk vi endelig malt (tjæret) huset vårt i Stavanger. Alt for mange år siden sist! Huset er leid ut så vi kan ikke bo der når vi er hjemme på sommerferie. Men det gjør ikke så mye når vi har slekt som tar imot oss. Vi hadde flere turer ned til sørfylket enn vi pleier denne sommeren, og hver gang bodde vi hos Dag sin storebror Arild og Aslaug på Sola. Tusen takk!

Men det er hos foreldrene mine på Vats vi tilbringer mest tid om somrene. Denne gangen ble det ekstra mye styr med konfirmasjon med over 50 gjester, mange på overnatting også. Tusen takk til dere også!

Ekstra kjekt å plukke jordbær når vi vet inntekten av salget går til musikkskolen i Immanuel.

Namphueng var også med og hjalp til.

Og så Sandøya. To uker hver sommer tilbringer vi der. God mat sammen med venner hører med.

Nydelig plass. På bildet under ser dere litt av veien som går på langs over øya. Veldig fin å gå tur eller jogge på.

Tilbake på Vats. Etter konfirmasjonen fikk vi tid til en tur opp til Krakkenuta.

Og så en skikkelig aktivitetsdag på Åmøy sammen med slekta. Dette ble visst sommerens eneste fotballkamp.

Knut var flere uker igjen i Thailand blant annet for å få være med på å jobbe på et sykehus i Nord-Thailand. I Norge fikk han også være med onkel Arne på jobben en uke i Sandane. Knut har jobbet hardt og intenst med skolearbeid siste året, og ikke tatt seg mye tid til å stå på wakeboarding. Han ble likevel med på NM i kabelwakeboarding og fikk seg en plassering på pallen (3. plass).

Kari har hatt et fantastisk år på Nordfjord folkehøyskole, og har nå begynt på fysioterapi i Trondheim. Siden Dag sine foreldre var syke, var det jeg som kjørte Kari opp til Trondheim med flyttelasset. Vi stoppet innom Oslo der Kari var med på Oslo triathlon (bare på stafettlag denne gangen).

Og så kjørte vi videre til Trondheim. Jeg fikk sett både huset Kari skulle bo i, skolen, skoleveien og truffet en del av vennene hennes fra folkehøyskolen. Det er jeg veldig glad for, selv om veien hjem etterpå var fryktelig lang.

Men langs veien var det utrolig mye flott natur, så jeg prøvde å få med meg mest mulig av det.

Dag var også veldig glad for at han fikk vært sammen med foreldrene sine på Bryne i noen dager på slutten av ferien. Thailand er jo ganske langt vekke. Ikke bare lett å reise tilbake denne gangen når de man er glad i ikke er friske og vi ikke vet hvordan det vil gå med dem videre.