Det er allerede langt utpå høsten, og mye har skjedd siden sist jeg skrev på bloggen, men jeg klarer liksom ikke å starte på høsten før jeg har fortalt litt om sommerferien vår i Norge. Problemet er at hver gang jeg så bestemmer meg for å skrive om sommeren blir jeg bare sittende å se på alle bildene og klarer ikke å velge hvilke jeg skal bruke, men nå får jeg bare hoppe ut i det.
Jeg hopper da rett til 5. august, et av sommerens desidert største høydepunkter for familien, for da var det nemlig Ola sin konfirmasjonsdag.
Det var egentlig ikke gudstjeneste denne søndagen, men med hjelp av mange som stilte opp på dugnad, ble det gudstjeneste likevel. Tusen takk til prest Ida, organist Odd Jan, kirketjenere Frode/Ingvald, nydelige blomster fra Kjellaug og til alle andre som stilte opp. Kor og orkester sørget gjestene for. Kjekt å synge Halleluja fra Messias sammen (se bildet øverst).
Sommerferien starten egentlig allerede i slutten av juni. Den første helgen var vi i Stavanger. Følte oss nesten som turister i byen der vi gikk og prøvde å finne fram til diverse gater og steder. Kjekt å treffe Kari igjen. Hun hadde sommerjobb som turistvert i Stavanger Domkirke denne sommeren. Første ettermiddag i Norge fikk vi også vært ute på Åmøy. Der pleide jeg å tilbringe alle somrene mine da jeg var barn, men nå har min bror Terje tatt over hytta.
Dag fikk også anledning til å være prest i bryllupet til sitt søskenbarn Marthe Synnøve og Kristian i selveste Domkirken. Vi pleide å være eksperter på kirkens liturgier før, men også på dette området merker vi at det det begynner å bli lenge siden vi jobbet i Norge. Men det har jo også vært veldig mye forandringer i det siste, da.
Etter to dager kom vi til Vats. Kjempekoselig at både bror Per Henrik, søstera mi, Margot og Ida med familier kom for å være sammen med oss. Kan det være håndballjentene i OL vi ser på?
"Ticket to Ride" er alltid gøy å spille.
Jeg har irritert meg helt fra i fjor at jeg ikke fikk tatt noen bilder av det flotte huset far min bygger helt selv, så det var noe av det første jeg gjorde på Vats dette året. Neste år er de kanskje flyttet inn?
Dag har også slekt på Haugalandet. Her tur på Åkrasanden med Leif Kåre. Faktisk første gang jeg har vært der, en nydelig plass.
Så kom Nam Phueng på besøk. Hun har vært student på Hald internasjonale senter et år. Veldig kjekt å se henne igjen. En kveld kjørte vi en tur til Avaldsnes, Kopervik og Åkrasanden for å vise henne litt rundt. På bildet over ser dere også minstebroren min, Øystein.
Sommeren 2012 fikk vi endelig malt (tjæret) huset vårt i Stavanger. Alt for mange år siden sist! Huset er leid ut så vi kan ikke bo der når vi er hjemme på sommerferie. Men det gjør ikke så mye når vi har slekt som tar imot oss. Vi hadde flere turer ned til sørfylket enn vi pleier denne sommeren, og hver gang bodde vi hos Dag sin storebror Arild og Aslaug på Sola. Tusen takk!
Men det er hos foreldrene mine på Vats vi tilbringer mest tid om somrene. Denne gangen ble det ekstra mye styr med konfirmasjon med over 50 gjester, mange på overnatting også. Tusen takk til dere også!
Ekstra kjekt å plukke jordbær når vi vet inntekten av salget går til musikkskolen i Immanuel.
Namphueng var også med og hjalp til.
Og så Sandøya. To uker hver sommer tilbringer vi der. God mat sammen med venner hører med.
Nydelig plass. På bildet under ser dere litt av veien som går på langs over øya. Veldig fin å gå tur eller jogge på.
Tilbake på Vats. Etter konfirmasjonen fikk vi tid til en tur opp til Krakkenuta.
Og så en skikkelig aktivitetsdag på Åmøy sammen med slekta. Dette ble visst sommerens eneste fotballkamp.
Knut var flere uker igjen i Thailand blant annet for å få være med på å jobbe på et sykehus i Nord-Thailand. I Norge fikk han også være med onkel Arne på jobben en uke i Sandane. Knut har jobbet hardt og intenst med skolearbeid siste året, og ikke tatt seg mye tid til å stå på wakeboarding. Han ble likevel med på NM i kabelwakeboarding og fikk seg en plassering på pallen (3. plass).
Kari har hatt et fantastisk år på Nordfjord folkehøyskole, og har nå begynt på fysioterapi i Trondheim. Siden Dag sine foreldre var syke, var det jeg som kjørte Kari opp til Trondheim med flyttelasset. Vi stoppet innom Oslo der Kari var med på Oslo triathlon (bare på stafettlag denne gangen).
Og så kjørte vi videre til Trondheim. Jeg fikk sett både huset Kari skulle bo i, skolen, skoleveien og truffet en del av vennene hennes fra folkehøyskolen. Det er jeg veldig glad for, selv om veien hjem etterpå var fryktelig lang.
Men langs veien var det utrolig mye flott natur, så jeg prøvde å få med meg mest mulig av det.
Dag var også veldig glad for at han fikk vært sammen med foreldrene sine på Bryne i noen dager på slutten av ferien. Thailand er jo ganske langt vekke. Ikke bare lett å reise tilbake denne gangen når de man er glad i ikke er friske og vi ikke vet hvordan det vil gå med dem videre.
