søndag 2. februar 2014

Valg i Thailand

I dag er det 2. februar 2014 og valgdag i Thailand.
Situasjonen her i landet er veldig følelsesladet  og spent.
For å si det kort og kanskje litt forenklet så mener de "gule" som er i opposisjon, og ikke vil ha valg nå, at de kjemper for at landet ikke skal bli et diktatur under Thaksin Shinawatra, mens de "røde" og regjeringen mener de kjemper for at Thailand skal være demokratisk styrt. En tredje gruppe som nok tidligere har kjempet på den røde siden virker som de har resignert, og gitt opp håpet om demokrati etter at folkevalgte regjeringer har blitt nedkjempet gang etter gang de sidte 20 årene enten gjennom militærkupp, domstolene eller andre utspekulerte metoder. De hverken tør eller orker å gå å stemme i dag. Særlig blant opposisjonen vil jeg påstå, er det lite tegn til kompromiss, og begge sider bruker masse propaganda for deres egen sak. Det virker som landet er presset opp i et hjørne uten noen utvei, og det hele er egentlig bare trist.

Så litt mer utdypende for de som er interresert:
Landet er delt i to blokker som ser totalt forskjellig på det som skjer. På den ene siden er opposisjonen (de som før brukte gule skjorter) nå ledet av tidligere visestatsminister for demokratene, Suthep Thaugsuban, bakket opp av den såkalte gamle makteliten i landet, middelklassen i Bangkok og mange fra Sør-Thailand som er den delen av landet Suthep kommer fra.
De mener regjeringen har styrt landet så dårlig siden de kom til makten at de ikke kan fortsette. Et av punktene de oftest trekker fram er en subsidieordning for bøndene som de mener er alt for dyr, dårlig styrt og preget av korrupsjon. Ellers mener de landet vil gå konkurs gjennom et svært lån regjeringen vil ta opp i forbindelse med en stor utbygging av lyntog. Og så er det det de virker mest imot, at regjeringen har forsøkt å forandre grunnloven så senatet blir folkevalgt i stedet for delvis utpekt, samt at de prøvde å få gjennom en amnestilov der de som er angklaget for polistiske lovbrudd siden 2006 kunne få amnesty. Dette siste utløste store demonstrasjoner (det kan du lese mer om under).
Opposisjonens største fiende er tidligere statsminister Thaksin Shinawatra, som de tror styrer alt fra sin eksiltilværelse i Dubai. Han bestemmer over regjeringen, særlig styrer han statsministeren Yingluck Shinawatra som er Thaksin sin lillesøster, han kjøper opp stemmer ved valg og det virker som de mener han er bak alt de ikke liker. Opposisjonen mener Thaksin er veldig maktsyk og ønsker å bli en diktator for landet. De mener at hans side har vunnet alle valgene de siste 20 årene bare fordi velgerne er "kjøpt" av Thaksin. Opposisjonen har derfor boikottet valget. De mener alle partiene som stiller til valg bare er støttepartier for statsministerens parti "Peua Thai", og at valget er en vits og sløsing med penger. De vil i stedet ha en utpekt rådsforsamling til å styre og reformere landet for å bli kvitt Thaksin og korrupsjon.
For å få gjennomslag og vinne over "Thaksin-regimet" virker det som opposisjonen siden regjeringen kom til makten hele tiden har prøvd å finne noe å felle regjeringen på. Gjennom "Amnestiloven" som veldig mange av befolkningen var imot, fikk de gjennomslag og startet store demonstrasjoner som delvis har stengt Bangkok og offentlige byråer og kontorer i et par måneder nå. De bruker rettsvesenet veldig ofte for å få gjennom ting, og har  gått til sak både mot statsministeren, stortingsflertallet, regjeringsmedlemmer, politiet osv., og historisk virker det som at rettsvesenet stort sett ser ut til å være på deres side. Militæret ser også ut til å støtte dem. I 2010 ble 60000 soldater satt inn for å slå ned demonstrasjonene, mens denne gangen sier militærets talsmann at de ikke er til bare for å støtte en del av befolkningen (regjeringen), men for å sikre at folk generelt kan få ytre seg og derfor vil de heller beskytte demonstrantene så de ikke blir såret. 
Opposisjonen har satset veldig mye på den pågående aksjonen, så dersom valget blir gjennomført og heller ikke nullstilt, frykter de for at saken sin og  det meste av det de tenker på som thailandsk  identitet er tapt.

Så til regjeringssiden som har sin hovedstøtte fra den fattige delen av Nord- og Nordøst- Thailand. "Rødskjortene" har vært en viktig støttepartner for regjeringen til nå. Regjeringen kom til makten ved forrige valg som var 3. juli 2011. Pheua Thai, som er det største partiet, vant en overbevisende seier med 265 av 500 plasser i nasjonalforsamlingen. Likevel valgte de å gå inn i en koalisjonsregjering med seks andre småpartier og fikk da 300 av 500 plasser. Yingluck Shinawatra ble statsminister.
Denne siden i striden mener de kjemper mot en gammel maktelite som ikke vil gi fra seg makten selv om de taper alle valgene. Grunnloven som ble dannet etter militærkuppet i 2006 er utarbeidet av kuppmakerne, altså stort sett den gamle makteliten, og regjeringen ser på denne grunnloven som svakere og verre for demokratiet enn den gamle grunnloven fra 1997 siden den i praksis gir den gamle eliten full kontroll over senatet, domstolene, valgkomiteen, statsrevisjonen osv. Da demokratene satt med makten endret de bla. grunnlovens regler for inndeling i valgdistrikter før de skrev ut nyvalg i 2010. Da Yingluck regjeringen på tilsvarende måte endret reglene for sammensetning av senatet fra å være delvis utpekt til helt folkevalgt, gikk grunnlovsdomstolen inn og erklærte endringen for "grunnlovsstridig". Regjeringen svarte da med å si at grunnlovsdomstolen ikke har mandat til å foreta en slik dom og anmelte 4 av dommerne for brudd på straffelovens bestemmelser som forbyr å sabotere arbeidet til den lovgivende forsamling. De mente også det var et brudd på skillet mellom lovgivende og dømmende statsmakt når domstolene på denne måten legger seg direkte opp i lovgiverne/stortingets arbeid, særlig siden lovendringen ville frata de aktuelle dommernes egen makt til å utpeke sentatet som i neste omgang så utpeker dommerne. Opposisjonen (Demokratene) på sin side mente at regjeringen ved å ikke anerkjenne domstolenes avgjørelse var illegal og de trakk seg derfor fra nasjonalsforsamlingen med det resultat at regjeringen ikke hadde noe annet valg enn å oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg i henhold til grunnloven. Selvfølgelig spilte også de store demonstrasjonene mot regjeringens forsøk på å få gjennom den upopulære "Amnestiloven", og opposisjonens påstander om at regjeringen ikke lenger hadde støtte i folket inn på utlysingen av nyvalg.
Nyvalget ble satt til 2. februar 2014 da grunnloven sier at valg må holdes innen 60 dager etter at nasjonalforsamlingen er oppløst. Etter dette har regjeringen gått inn i rollen som overgangsregjering, som er måten grunnloven sier det skal gjøres på. I denne perioden kan de ikke føre mye av sin egen politikk blant annet pga store begrensninger av hvor mye av budsjettet de kan bruke, blant annet fordi bruk av penger fort kan anslås som kjøp av valgstemmer. Men heller ikke da var opposisjonen/demonstrantene, som påstår de er folket, fornøyd. De vil at Yingluck skal gå av, at hele shinawatra-familien skal forlate Thailand og slutte å legge seg opp i politikk og forretningsliv i landet. De vil heller ikke ha valg før de har fått gjennomført "reform", kanskje om ett eller to år har det blitt antydet. Å utsette valget mente regjeringen den ikke hadde mandat til å gjøre siden det ikke stod noe om det i grunnloven, men grunnlovsdomstolen har nå bestemt at regjeringen sammen med valgkomiteen sammen kan utsette valget i den nåværende situasjonen. Regjeringen sa da at de kunne være med på å utsette valget noen måneder dersom opposisjonen da ville stille opp til valg, at de kunne love å ikke hindre valget neste gang og at demonstrasjonene avsluttes. Dette gikk ikke opposisjonen med på, og regjeringen så derfor ikke noen fordel ved å utsette valget og valgte å gjennomføre det i dag. Regjeringen er på en måte bundet på hender og føtter. Den minste ting de gjør feil blir brukt mot dem. Det er nok noe av grunnen til at de ikke har prøvd å stoppe demonstrasjonene fysisk, og de prøver heller å forhandle med demonstrantene som prøver å stoppe valget enn å slå tilbake. Hver gang det blir antydninger til vold blir regjeringen gjort ansvarlig for det. Hver gang det blir vold, blir valgstasjoner stengt.
Fra de "røde" sin side er det avgjørende at valget blir gjennomført og landet kan bli styrt videre på en demokratisk måte. 53 partier er registrert til valget i dag, og alle kan vel ikke være støttepartier for "Pheua Thai"? Dessuten er det mulig å krysse av "nei" (at du ikke støtter noen av kandidatene). Dersom denne andelen blir stor nok, kan det få betydning for resultatet. Derfor mener regjeringspartiet at valget kan gjennomføres selv om det største opposisjonspartiet har valgt å boikotte det.
Mye sinne, frustrasjon og hat er bygget opp blant de" røde", og mange frykter hva som kan skje dersom den gamle makteliten igjen klarer å stoppe den folkevalgte regjeringen. Mange frykter borgerkrig.

Det som jeg ikke skjønner er hvorfor ikke opposisjonen med så mange velutdannede folk ikke ser ut til å forstå dette hatet som blir bygget opp mot dem. De fortsetter med propagandaen sin der de rakker ned på de fattige som de mener ikke er i stand til ha sin egen mening, men i stedet er slaver av propaganda og har latt seg kjøpe av Thaksin.
Har de ikke fått med seg at vi lever i en ny verden med internett og informasjon som når mye lenger ut nå enn før? Mitt inntrykk er at særlig gjennom rødskjortedemonstrasjonene i 2009-10 var det en veldig oppvåkning hos fattige folk når det gjelder forståelsen av demokrati og rettferdighet. For meg virker det som at de fattige fra Isaan, som vi har mye kontakt med gjennom vårt arbeid i landet, ser mye klarere på situasjonen enn middelklassen i Bangkok som virker å ta inn propagandaen de blir servert uten å stille noen spørsmål om det er sant eller ikke.
Dersom regjeringen har gjort så mye galt som demokratene vil ha det til, og opposisjonen hadde brukt kreftene og pengene de nå bruker på å demonstrere til i stedet å lage en bedre politikk for de fattige i landet,ville de sannlynligvis ha vunnet valget neste gang, eller i hvert fall gangen etter.
I stedet står vi nå sannsynligvis foran flere uroligheter og stor belastning både for folk og økonomien i landet.

Det er ikke mye vi kan gjøre oppi alt dette. I dag har vi fått beskjed fra våre overordnede om å holde oss hjemme av sikkerhetsmessige årsaker. I dagene framover får vi fortsette å jobbe i det små med å reise folk opp gjennom den jobben vi gjør her og gjennom å oppmuntre de vi treffer. Vær så snill å være med å be for Thailand. 

  

lørdag 1. februar 2014

Julen 2013

 Julefeiringen som jeg skrev om i forrige blogginnlegg var bare oppvarmingen til alt som skjedde her hos oss i Bangkok julen 2013. Her kommer fortsettelsen: Fredag 20. desember var den store, årlige julefesten for slumområdet rundt Lovsangshjemmet med flere hundre deltakere hvert år. Det var middag, frukt og brus til alle, presanger til barna, loddtrekning, underholdning og deling av julebudskapet. På bildet over ser dere elevene som lærer å spille fiolin/cello på Lovsangshjemmet opptre.
 Tror så og si alle i Immanuel menighet var med og hjalp til.
 Dagen etter var det barnehagene sin tur. Denne gangen ble det laget scene rett utenfor Immanuel Kirke, og mange kom for å være med. Alle klassene i barnehagen hadde opptrinn.

 Morgenen etter barnehagefesten var det søndag, og den travleste dagen av alle med både julegudstjeneste og julefest i Immanuel kirke, samt julekonsert på kvelden. Thaiene elsker å danse, og over ser dere to av gruppene som hadde lovsangsdans på gudstkjenesten (tamburindans og Isaandans).
 Måtte bare ta med dette bildet, det får meg til å felle noen tårer hver gang jeg ser på det.

 Og så var det julekonserten som var det Dag og jeg som hadde ansvaret for. Har desverre ikke så mange gode bilder, men vi har video av det meste, så kanskje noen av dere kan oppleve konserten på video om en stund. Over 50 musikere var med og spilte. Først hadde vi en avdelig med strykeorkesteret som Ton dirigerer. Så fikk juniororkester være med, og etter hvert også de yngste. Andre del av konserten vekslet mellom band med sang, skriftlesning, NMS-kvintett, kor, og kammerorkesteret. Vi avsluttet med noen satser fra Messias og John Rutter sitt arrangement av velsignelsen.
Her spiller kammerorkesteret

Ton hadde med seg noen venner fra Mahidol Universitet som var med og spilte og sang.




Jeg fikk disse nydelige blomstene

 Det tok jo litt tid å rydde opp etter konserten, men da Dag og jeg kom hjem seint på kvelden hadde Kari og Knut som var kommet hjem på juleferie, rukket å få opp plastikkjuletreet vårt og var i god gang med pyntingen. Det kom godt med for vi hadde ikke hatt tid til å tenke på jul i hjemmet vårt i det hele tatt. Heldigvis var det en dag igjen før julaften og vi fikk kjøpt inn og forberedt julematen, laget pepperkakehus og pyntet stua.
 Så da ble det julaften hos oss også, en ungdommelig forsamling på 19 personer. Knut hadde invitert norske wakeboard-venner som var her i Thailand for å trene (og et par andre venner). Ellers var det Hald-studenter, en tysk voluntør og en barndomsvenninne av Kari som var sammen med oss. Det ble en fin julaften, synes jeg!

 Etter julaften var tiden kommet til å nyte julefreden og slappe av, men da det ble nyttårsaften fikk vi lyst til å bli litt sosiale igjen, fikk tak i noen som ville komme på besøk på noen timers varsel, og hadde en kjekk kveld. Nå er vi langt inne i et nytt år, Kari og Knut har reist tilbake til studiene sine i Trondheim og London, og arbeid og skole er godt igang her også, men det får dere høre mer om i neste blogginnlegg.
Ønsker dere et godt år 2014!!