fredag 20. februar 2015

To store konserter og flotte opplevelser i løpet av 3 dager!

 Det begynte på mandag 16. februar 2015. Fiw fikk være med å spille på konsert for første gang med ungdomsorkesteret Siam Sinfonietta. Og det var litt av en debut, med framførelse av blandt annet Stravinsky sin komposisjon, Vårofferet. Fiw har lært seg å spille cello omtrent helt på egenhånd mens han har vært her hos oss i Immanuel musikkskole. Han har bare hatt 7 cello-timer hos en cellolærer i fjor sommer.
Her ser dere orkesteret.


Jeg har skrevet en god del om Fiw her på bloggen tidligere. Han har utviklet seg masse mens han har vært hos oss, og liker både å spille cello, gitar, piano, komponere og arrangere. Nå øver han  masse på piano, og håper på å kunne klare å komme inn på musikkstudier til høsten. Det blir ikke lett å konkurrere med asiatere som har spilt piano siden de var små. Cello virker mye lettere å komme inn på siden det ikke er så mange som spiller det instrumentet her. Det kunne han nok ha klart dersom vi hadde hatt en cellolærer i musikkskolen.
Men tilbake til konserten: Dag og jeg var også med og sang i koret på Borodin: Polovetsian Dances. Det var kjekt, men denne dagen var vi først og fremst stolte av Fiw.

Så over til neste store opplevelse: Framførelse av Mahlers 2. symfoni, "Oppstandelsen" 18. februar 2015. På denne konserten var vi 8 sangere fra Immanuel som var med i det store koret på 130 sangere.
Fra venstre bak: Ton, Best, Solveig, Dag. Foran: Yok, Gok, Chaihong og Fiw.

 I alt var det 240 musikere med. Kjekt å være med i et kor som ikke hadde problemer med å holde seg i tonearten og som hadde mange gode sangere. Det var en stor opplevelse for alle, tror jeg.
Mor til disse to jentene synes jeg har fått med en god del av stemningen de opplevde gjennom de neste bildene.
Ventingen før vi skulle begynne

og spenningen ved å være i en så stor konsertsal
kunsten

utenfor konserthuset

de store trappene opp

gangene inne med fløyelsteppe på gulvet

stjernesangerne
den berømte dirigenten
 Alt dette er slik som jeg nesten ikke legger merke til lenger og ikke kommer på å ta bilder av.
 Alle korgruppene som var representert i det store felleskoret valgte en representant som gikk fram for å motta en takk. Vi valgte Yok, som var den desidert yngste korsangeren denne dagen, og som dere ser av bildet under klarte hun  seg fint.

Jeg fikk også være med på et bilde sammen med dirigent Somtow Sucharitkul.


 Så til slutt et bilde av Best. Han kommer fra Buriram i Nordøst-Thailand, og kom til Immanuel for to uker siden. Han kan spille litt gitar, bass og trommer samt bittelitt piano. Dessuten har jeg hatt ham som korsanger i koret på LST (presteskolen). Han gikk nemlig der i 7 måneder til november-14, men hadde egentlig mye mer lyst til å studere musikk. Nå har han altså kommet til oss for å lære mer så han kan komme inn på musikkstudier. Han fikk en pangstart ved å bli hevet rett inn i Mahler-prosjektet der han sang bass i koret. Spennende å se hvordan det vil gå framover.