Farsagsfeiring i Immanuel barnehage

Her kommer noen små glimt fra farsagsfeiringen i barnahagen i Immanuel fredag 4. desember. Jeg var med bare som tilskuer, deilig å ikke ha noe ansvar for en gangs skyld.
På slutten av barnehagedagen var alle fedrene invitert til å komme. Jeg var litt bekymret for hvordan de mange barna som ikke har en far ville reagere, men det så ut til å gå greitt. En mor, bestemor, tante eller storebror så ut til å være like bra. Men for to-tre av barna ble det trist. Det var ingen som kom for å ta imot blomsterkransen de skulle gi. Det kan jo ha vært mange grunner for at de ble forhindret. Kanskje de satt fast i trafikken eller ikke fikk fri fra jobben?


Først hadde noen av barna et opptrinn. Det var også en lærer som kom med en liten tale

Så kom høydepunktet der alle barna fikk gå bort til sin egen far/evt. annen foresatt og gi en liten blomsterkrans.

Barnegudstjeneste og ungdommens feiring av farsdag

Et kjennetegn på gudstjenestene i Immanuel har vært masse barn og kanskje litt høyt lydnivå. Men det siste året har søndagskolen startet samtidig med gudstjenesten. Søndagskolen fungerer mye bedre nå, og det er til og med to aldersklasser, men jeg må innrømme at jeg savner barna nede i kirkerommet. Så det var en av grunnene til at jeg tok initiativet til å ha barnegudstjeneste i går. Noen av søndagskolebarna ledet hele gudstjenesten.

Fem barn dannet inngangsprosesjonen,

og Muk tente adventslysene.

Ungdommene måtte nøye seg med å spille fiolin for denne gangen.

Adjan Suriya som prekte var flink til å få god kontakt med menigheten.

Det var vel 30-40 barn på gudstjenesten, over 20 av dem er ikke døpt, men de liker å komme på det som skjer i kirken. Det var kjekt å se så mange barn på gudstjeneste igjen.

Mange ting fungerte ikke helt som jeg hadde tenkt ut på forhånd, men da har vi i hvert fall noe å jobbe med til neste gang for å få det enda bedre.

Etter gudstjenesten fikk disse to småguttene sett litt på julepynten på plastikkjuletreet som akkurat var blitt satt opp..

Etter gudstjeneste og god, varm lunsj (som vi alltid har i Immanuel), var det ungdommene i Immanuel sin tur til å få lede lovsangen. Det var et felles ungdomsarrangement i hovedkirken i soi 50 i anledning farsdagen.

Fedre var invitert spesielt, og fikk litt ekstra oppmerksomhet. Det har nemlig vært storslått feiring hele helgen for Thailands konge som fylte 82 år 5. desember. Han er alle thaiers store far, og dagen fungerer altså også som Thailands farsdag.

Over alt har det vært markeringer. Jeg skal prøve å få tak i noen bilder fra arrangementet i Immanuel barnehage som var forrige fredag.

Solnedgang ved Thai Wake Park, Lam Lukka

Jeg tilbringer en del timer på Thai Wake Park som ligger en drøy halvtimes kjøretur nordover fra Bangkok sentrum. Deilig å komme litt ut på landet med rismarker, fugleliv og renere luft. De siste ukene har dessuten luften vært mye tørrere enn til vanlig og temperaturen på natten kommet godt under 30 grader, så da slipper jeg å renne vekk av svette når jeg beveger meg utendørs.
Her kommer noen stemningsbilder.

Et par dager i uka henter jeg/vi Knut på skolen, kjører han ut til denne plassen, og reiser hjem når det blir for mørkt til å wakeboarde.

På tide til å gå hjem.

6th Pattaya Cross Bay Swim

Nå er den korte fotballsesongen til Kari allerede over. Det er jo litt trist, men da får hun mer tid til å svømme. I helgen var hun faktisk med på to svømmestevner, en stafett-konkurranse mellom diverse internasjonale skoler her i Bangkok, og en veldedighets-konkurranse som Rotary arrangerte i Pattaya for sjette gang.
Jeg fikk ikke vært med å sett på noen av delene, men en venninne av Kari hadde noen fine bilder fra Pattaya som jeg fikk lyst til å vise dere.


I Pattaya skulle de svømme 3,5km i havet, fra den ene siden av Pattaya-bukta til den andre.

Her ser dere noen av de som var med, mest mannfolk ser det ut til.

Bangkok Patana Tiger Sharks stakk like så godt av med de fem første plassene. Kari og de to andre venninnene hennes kom på 1-3. plass på kvinnesiden og ble nummer 3-5 totalt, bare slått av sin egen svømmetrener og faren til en av jentene (som forresten har norske røtter).

H1N1 influensa

Forstår ut fra norske aviser at svineinfluensaen herjer i Norge. Her i Thailand var det vel flest syke i sommerferien (da vi var i Norge), men det virker som en ny runde kanskje er på gang. Skolen til Kari, Knut og Ola sendte for første gang hjem to klassetrinn i forrige uke etter at det hadde vært minst 3 tilfeller av influensa. Denne uken er det 7. klasse som er rammet, og Ola har hjemmeskole. Skolen prøver på denne måten å hindre massesmitte. Også internasjonal dag som skulle vært i morgen er utsatt til seinere.
Statistikken viser 184 dødstilfeller av influensa H1N1 her i Thailand så langt.

Knut på Filippinene

Seint mandag kveld kom Knut hjem fra en åtte dagers tur til Filippinene. Årsaken til turen var selvfølgelig en wakeboard-konkurranse. Siste stopp på Asia-touren. Denne gangen var det også aldersklasser og Knut var med på junior (14-18 år). Han kom på 2. plass, og fikk 200 dollar i premie!


Her ser dere Knut i farta.



Her er han sammen med vennene/konkurrentene sine. Så ut til at har hatt det gøy. Men denne uken starter alvoret. Blir nok hardt å klare å ta igjen det han har gått glipp av på skolen forrige uke.

En tapper bestemor!

I jobben som fiolinlærer møter jeg fattige mennesker hele tiden. Jeg pleier ikke å tenke så mye på det, og stort sett ser det ut til at folk klarer seg greitt. En familie har gjerne en inntekt på ca. 1000 kroner i måneden. Det hadde ikke holdt i så veldig mange dager for vår familie akkurat.
Men noen ganger, som på forrige tirsdag, møter jeg mennesker som egentlig ikke har en sjanse til å klare seg økonomisk i det hele tatt, men som likevel tappert prøver, slik som denne bestemoren dere skal få høre om nå.
Hun er en eldre dame, helsen ser ut til å skrante, hun har antagelig ingen utdannelse og har ingen pensjon som eldre i Norge. Hun bor på et lite rom sammen med minst tre barnebarn. Moren til to av disse har stukket av, og hun prøver dermed selv å ta seg av dem og førsørge dem.
Når en hører slike historier litt på avstand pleier jeg som regel å ikke tenke så mye på det. Det finnes jo så mange fattige og vi kan ikke hjelpe alle. Jeg pleier å tenke at aktivitetene vi tilbyr, som gratis fiolinundervisning og engelskundervisning, samt stipender til hjelp for barnehage og skoleutdannelse for mange barn er det gode hjelpetilbudet vi kan gi dem.
Men når jeg på tirsdag stod der utenfor rommet deres og hørte naboen fortelle om hvor vanskelig denne familien hadde det, gjorde det likevel sterkt inntrykk. Jeg hørte minstejenta på fire lå oppe og gråt og naboen fortalte at bestemoren ikke hadde hatt penger til å betale strømregningen, og at elektrisiteten kunne bli kuttet når som helst. Fireåringen går til vanlig i barnehagen i Immanuel, og får dermed i hvert fall et godt måltid mat til dagen + melk og frukt/snacks. Jeg har tenkt mye på denne familien de to siste dagene. Hvordan klarer denne bestemora å skaffe mat når hun ikke har noen inntekt, og det er ingen som hjelper dem.
På tirsdag gav jeg dem ikke annet enn fri fiolinundervisning. (De to eldste jentene har vært veldig ivrige til å komme på fiolintimene i hele høst, så de har akkurat fått lov til å ta med seg fioliner hjem for å øve. Jeg ville se hvor de bodde før de fikk med seg fiolinene, og det var grunnen til at jeg besøkte dem første gang for et par uker siden.)
I dag stod jeg på nippet til å reise bort for å gi bestemoren noen penger, men jeg ringte presten i Immanuel først, og han frarådet meg til å gjøre det. Jeg har veldig dårlig erfaring med å begynne å gi ut penger. Det ender nesten alltid med misunnelse, misnøye for ikke å få mer, mange nye forespørsler fra andre eller liknende. Men en ting er sikkert. Noe må gjøres!
Kanskje menigheten gjennom arbeidet i Lovsangshjemmet kan starte opp et hjelpeprosjekt for eldre som strever- slik som denne bestemoren?