Den nakne brutale virkelighet

Skrevet av Dag Johannessen.

I dag er Solveigs bursdag og hun har fått frokost og gaver på sengen og familiemiddag på Pizza Company. Jeg skulle ha skrevet om det, men det får vente!

Det hersker en kunstig stillhet i Bangkok mens byen holdes i et jerngrep. Det er fjerde natten nå med portforbud, og det er varlset at det vil fortsette en stund til for at hæren kan få "ryddet opp". Vi vet ikke hva som skjer disse nettene, det går masse rykter, men vi vet ikke noe. Mediesensuren er ekstremt streng nå i Thailand, og det som skjer her har ikke lenger i samme grad de internasjonale medienes oppmerksomhet.

En ting er likevel sikkert. Ingen av Thailands problemer har blitt løst ved at hæren har slått ned demonstrasjonene. Snarere tvert imot er følelsen av sinne og frustrasjon over uretten i samfunnet nå sterkere enn noen gang. Splittelsen er nå større enn noen gang tidligere.

Jeg var i Nordøst Thailand for to dager siden. Siden de fleste flyavganger til nordøst nå er kansellert, måtte jeg kjøpe en ny bilett til returen. Damen i bilettluken i Ubon ba om å få ID kortet mitt og så storøyd opp på meg da hun så adressen min. "Bor du virkelig der?", spurte hun. "ja", svarte jeg. "Måtte du rømme da, når det begynte å brenne da?", spurte hun videre. "Nei", svarte jeg "Vi flyttet ut da skyttingen ble for ille". "Åh", sa hun, slo blikket ned og ordnet med biletten uten å si noe mer.

Det er mulig å snakke om nedbrendte bygninger, men det er en annen brutal virkelighet som ties, nemlig det at thai soldater og krypskyttere med kaldt blod har skutt og drept en mengde egne landsmenn. Vi kjenner de offisielle tallene (Totalt rundt 85), men vi vet ikke om det er de virkelige tallene.

Når virkeligheten blir for tøff, er det enkleste å late som ingenting har skjedd. På det området er Thailand eksperter, men morgenen etterpå kom avisbildene fra det som hadde skjedd i nabolaget vårt, rått og unsensurert. Jeg har lagt noen eksempler fra disse bildene nederst i artikkelen, slik at dere som ønsker det kan slippe å se dem.

Solveig og Kari tok noen bilder fra Soi Ngam Duphlee og Rama 4 som dere finner rett under her.

I det siste har det vært vanskelig å skrive nyheter fra Thailand, ikke fordi det er mangel på nyheter, men fordi det er vanskelig å finne ord som beskriver det ubeskrivelige.

Jeg vil derfor la bildene under tale for seg selv....

Her kommer eksempler på avisbilder.

”Lyckliga Gatan” er ikke så lykkelig lenger.

Skrevet av Dag Johannessen

Soi Ngam Duphlee og Sathorn Soi 1 er stedet der vi har bodd de siste 12 årene. Det er gaten der ungene våre har hatt sin barndom, der vi har nærbutikken på hjørnet, weekendmarkedet, skomakeren, sydamen og sykkelreperatøren. Det føltes uvirkelig da vi forrige lørdag måtte forlate dette stedet mens vi hørte lyden av kuler og granater komme stadig nærmere, og barrikader var i ferd med å bli bygget opp utenfor porten vår.


På tirsdag var det en slags våpenhvile med kun sporatisk skyting på Rama 4. Vi har nå funnet en midlertidig leilighet i Bang Na, og vi benyttet den rolige perioden tirsdag morgen til å hente ut en del ting fra leiligheten. Synet som møtte oss når vi kom tilbake var om mulig enda mer uvirkelig.

Kartet under viser hvor de forskjellige trefningene fant sted og hvor vi bor.


Det var satt opp fire barrikader mellom Sathorn og Rama 4. En miltærbunker og tre UDD barrikader.

Denne barrikaden var satt opp mellom soi 1 og soi Ngam Duphlee.

Hjemme traff vi flere andre naboer som benyttet den rolige morgenen til å hente ut ting fra leiligheten.

Denne barrikeden hadde det vært kamper om dagen i forveien. En jordvoll var bygget opp rett utenfor porten vår og dekket med bildekk. Hæren klarte drive rødskjortene vekk og fjernet bildekkene, men jordhaugen ble liggende.

Slik så det ut før bildekkene ble fjernet

50 - 100 meter borte i gaten hadde hæren sin barrikade av piggtråd og sansekker.

Her lå soldatene og holdt et øye med rødskjortene bak barrikadene utenfor porten vår.

Soldatene var bevæpnet og skjøt med skarpt mot demonstrantene

Butikken på hjørnet var stengt og forlatt.

I går gikk hæren inn og tok Rachaprasong. Det er svært usikkert hvor mange som ble drept i denne aksjonen, men ting tyder på at tapene var betydelige. Sinte demonstranter reagerte med å sette fyr på Bangkok. Det er nå portforbud i Bangkok og 23 andre provinster. Rama 4 ser ut som en krigssone med utbrendte bygninger og store ødeleggelser. Vil forsøke å legge ut bilder av dette i en senere blogg.

Også i distriktene satte demonstranter fyr på rådhus. Dette er rådhuset i Mukdahan onsdag ettermiddag

Sentrum av Bangkok en krigssone

I dag er første dagen siden demonstrasjonene begynte at jeg har vært redd for å gå ut. Regjeringen ved titusener av væpnede soldater har prøvd å sperre av det store området hvor rødskjortene holder til midt i byen.
Bildet over tok jeg i kveld fra trappeoopgangen til leilighetskomplekset vårt. Helt øvert til venstre på bildet ser dere en rund glassbygning. Den ligger 3-400 meter fra der vi bor, på hjørnet av Sathorn- og Rama 4 veien med Lumpiniparken rett bak og Wireless Road mot høyre. Disse veiene har vært hovedarena for både CCN, BBC samt TV Thai (som sender direkte nyheter fra det som skjer) i dag. Etterhvert som soldater har rykket inn i dette området og sperret disse veiene totalt av, har det vært mye skyting mot folk som protesterer, mest varselskudd i luften, men folk har også blitt truffet. Siste oppdateringer kl. 23.19 sier at 7 har blitt drept og 101 skadet i løpet av dagen.


Her ser dere soldater på vei oppover sathorn Road i enden av gata vår. Jeg hører fremdeles jevn dur av helikopter ute, og skudd innimellom.

Dette bildet er Rama 4 utenfor Soi Ngam Duphlee (i andre enden av gata vår). Frykter for hva som kan skje i natt. Mange venter at soldatene vil prøve å fjerne demonstrantene med makt igjen. På den andre siden er de "røde" veldig sinte for at regjeringen truer dem med makt. Dessuten ble en av lederne deres skutt av en skarpskytter i går mens han ble intervjuet av en utenlansk journalist.
For de som eventuelt måtte være bekymret for oss, så har vi holdt oss inne i dag. Skolen til Kari, Knut og Ola stengte, og jeg lot være å gå på jobb for å undervise fiolin. Leilighetskomplekset vårt har en høy mur rundt, og vaktene har holdt porten stengt i dag, så vi føler oss helt trygge.
Håper virkelig at landet kan finne en fredelig og rettferdig løsning. Det hadde vært veldig trist om Thailand skulle ende opp med borgerkrig.

Siste nytt om Kari

På lørdag var det Bangkok-mesterskap(for de internasjonale skolene) i svømming. Bangkok Patana stakk av med seieren for seniorene (11-18 år), og Kari og Luca fikk som kapteiner for laget æren av å motta premien.


Dette bildet er fra premieutdelingen. Seks av de største internasjonale skolene i byen var med.



På torsdag var det "Sports Award Dinner". Alle sportslag som har representert skolen i løpet av året var invitert, og alle måtte pynte seg. Ingen t-skjorter eller dongeribukser var lovlig. Sportshallen var pyntet til fest og høytidelighet.

Hvert lag ble presentert. Her er det svømmelaget som blir hedret.

Noen fra hvert lag fikk også en spesiell oppmersomhet for innsatsen. Kari var blant de heldige i år.

Her er det Varsity-laget i fotball som blir presentert.

Forrige helg var det Bangkokmesterskap i vannpolo. Det er ikke så mange skoler som har vannpololag ennå, så etter å ha vunnet mot den ene andre skolen som var med, gikk disse to skolene sammen for å slå et Thailag: "The Navy".

I morgen skal Kari være med på Tryathlon, en minitriathlon her i Bangkok, og 16. mai er det en skikkelig sprint-triathlon i Rayong som hun har meldt seg på, så hun får holdt seg i form.

Ellers har hun alltid mye skolearbeid som ligger å venter på henne. Nå holder hun akkurat på å forberede en 10 minutters presentasjon hun skal ha på skolen på fredag om "Et dukkehjem" av Ibsen.

På søndag var jeg med Dag på en liten rundtur for å se hvordan det går med demonstrasjonene. I området rundt Silom var det ganske skummelt. Masse soldater med våpen og mye politi overalt. Men inne på demonstrasjonsområdet til de røde er det en helt annen stemning. Ved scenen var det Isaanmusikk, og en god del folk hørte på og danset. Ellers ligger folk rundt og sover og spiser. Jeg har ennå til gode å se våpen på området (unntatt småsteiner, bambusstenger og plastikkposer med bensin). Regjeringen derimot advarer om at det er terrorister der og veldig farlig. De sier at barn, kvinner og eldre må komme seg vekk.

Her ser dere litt av barrikadene de røde har bygget for å prøve å forsvare seg hvis regjeringen prøver å gå til angrep for å få de vekk.