Gudstjeneste på presteskolen (før LITE)

På presteskolen er det gudstjenester hver onsdag formiddag der studentene får øve seg. Før disse gudstjenestene har jeg ansvaret for to timer undervisning der vi øver på salmer, liturgi, litt dirigering og korsang. Studentene velger salmer til gudstjenesten selv, men jeg har sagt at de ikke får lov å velge de samme salmene to ganger i løpet av et semester, slik at de kan få et stort repertoar. De aller fleste menighetene bruker nesten bare vestlige salmer, noe som også speiles av i studentenes valg. Veldig mange av salmene de har her er salmer fra 1800-tallet og ofte i en dårlig oversetting der rytmer i ordene ikke passer med rytmen i salmene, så jeg blir litt oppgitt av og til.
Men for to uker siden var det en av studentene som kommer fra en liten, spennende menighet der de nesten bare bruker thai musikk, som valgte salmer. Jeg ble glad da jeg så at han hadde valgt bare thai- salmer, og jeg foreslo at vi skulle bruke thai-instrumenter på gudstjenesten. Studentene har faktisk to timer i uka med thai-musikk, så de kan spille. Jeg fulgte også denne undervisningen de første årene jeg bodde her, så jeg kunne også være med å spille. Musikken ble godt mottat, og ledelsen ville at vi skulle ha thaimusikk også på avslutningsgudstjenesten.
Og det hadde vi altså i går, men egentlig bare etter press fra meg. Studentene ville nemlig kutte det ut. De mente de ikke hadde tid å øve inn alle sangene. Skjønner ikke hvorfor de tror det er så vanskelig å bruke deres egen musikk.På onsdag brukte vi kun de to timene jeg hadde til rådighet til å øve på thai instrumenter i stedet for andre salmer og kor. Og da kunne de alle sangene!
Avslutningsgudstjenesten ble fin, og mange kommenterte spesielt musikken.

Jeg glemte å ta bilder fra gudstjenesten, men viser i stedet et bilde fra en tidligere gudstjeneste. På dette bildet er også de to lærerne som underviser thaimusikk med. Det var de ikke i går, men alle studentene var derimot med + meg og en annen lærer.

Jenta som ikke fikk ta med seg fiolinen hjem

Noe som er bra med skoleuniformer er at det hvisker ut forskjeller mellom folk. Ofte når jeg underviser på daghjemmet vet jeg ofte ikke hvilke barn som kommer fra hva slags hjem. I forrige uke ble jeg derfor skikkelig overasket. Jeg har noen veldig positive jenter i tredje klassen på DN. De smiler alltid og er alltid ivrige etter å få spille fiolin. Nå var de blitt såpass flinke at de skulle få låne fiolinen med seg hjem for å øve. Da hun ene jenta ble hentet ble det derimot problemer. Tanten som hentet henne ville ikke ha noen fiolin i hus. Lærerne forklarte meg at moren til jenta satt i fengsel og at det var så mye tull og problemer med blant annet narkotika der hun bodde at hun ikke tok sjansen på å ta ansvaret for en fiolin. Instrumentet ble brakt tilbake opp på musikkrommet mitt. Etter ca. 20 minutter kom tanta derimot tilbake og sa at jenta kunne ta med fiolinen hjem likevel. Hun var blitt så lei seg at tanta ombestemte seg. Men hun hvisket likevel til meg at jeg ikke måtte la jenta få låne fiolinen hjem i framtiden. Jeg får prøve å gi denne jenta muligheter til å spill ofte mens hun er hos oss på daghjemmet.
På vedlegget kan der se bilde av denne jenta.

Joke og Trang sin bryllupsdag, 22.09.07 i Hanoi, Vietnam

På lørdag giftet vår gode venn gjennom åtte år, Joke, seg med sin kjære Trang fra Vietnam. Begivenheten skjedde i Hanoi, og Dag og jeg var der. Dere kan se på bildene hvor lykkelige de var. Joke smilte fra øre til øre hele dagen.

Bursdag

Gratulerer med dagen, Dag. Vi nyttet anledningen til å kose os med noe godt og se en god film. Ola og Knut var dessverre ikke hjemme. De var på overnattingsbesøk hos noen venner.
Ola har også hatt bursdag denne måneden. Han hadde fem venner(fra 4 forskjellige land) på besøk. De spilte inn egen film, var også på paintball og fire av vennene overnattet.

Andre time for den nye lørdagsgruppa på fiolin.

På lørdag var jeg ganske spent på hvordan det ville gå på den nye fiolingruppen. Ville alle komme tilbake?Ville den gode stemningen holde seg, og ville barna være like ivrige?
Heldigvis hadde jeg tid til å forberede meg godt siden resten av familien min var avgårde på dykkertur, og jeg ble ikke skuffet. Da jeg kom 1,5 timer før tiden, var det flere som allerede var kommet, også Ton (en gutt på 15 år) som skulle hjelpe meg å undervise. Siden jeg ikke har tid til å undervise alle disse barna enkeltvis i løpet av uken, nyttet vi anledningen til å øve inn noen små detaljer før timen skulle begynne.På bildet ser dere de to ivrige barna. Dere kan også se et bilde fra selve gruppetimen.

Ny fiolingruppe. Hilsen 11.september 2007

Som mange av dere vet bruker jeg en ikke så liten del av arbeidstiden min til å undervise musikk/fiolin på daghjemmet i Immanuel. Fordelen med å undervise der er at det er på dagtid så det ikke tar av tiden jeg kan ha sammen med barna mine. Dessuten kommer barna til daghjemmet nesten hver dag så det kan bli kontinuitet i læringen. Å bli tatt ut av klassen for å lære å spille fiolin er også veldig stas så barna er alltid veldig ivrige og positive. Alt dette fører til at barna utvikler seg slik at når de slutter hos oss for å begynne på skolen har de fått seg et lite grunnlag på fiolinen og gjerne kan spille noen små sanger.
Det de har lært får de helt sikkert nytte av videre i livet. Det er jo vitenskapelig bevist at musikkundervisning til små barn hjelper til å utvikle hjernen, og en basis i musikk vil også gjøre det lettere for dem og lære å spille et instrument senere selv om det ikke er fiolen. Det har likevel vært litt trist å gi slipp på disse barna. De aller fleste forsvinner etter at de slutter på daghjemmet, og jeg ser dem ikke igjen selv om jeg har sagt at de bare må komme tilbake. Jeg har undret meg over dette ofte. Tror kanskje at det å begynne på skolen for dem er en så ny og stor ting for dem at det tar opp det meste av tiden deres. Skoledagen er dessuten lang, og når de i tillegg får lekser er det mer enn nok.

Nå er det gått et halvt år siden forrige klasse sluttet, og jeg må innrømme at jeg har savnet den ivrige gjengen. Så i forrige uke fikk jeg veldig god hjelp av Kru Chommanat (rektor på daghjemmet) til å sende ut en invitasjon til de ivrigste av elevene som har begynt på skolen i løpet av de to siste årene. Hver lørdag kl.16-17 fram til desember. Pris 50 bath (ca. 9 norske kroner) for hele kurset.
Jeg var veldig spent på om det kom noen. Kanskje 3-4 barn? Da jeg kom noen timer før var allerede første jenta kommet. Jeg spurte moren om hun visste de var alt for tidlige. Det visste hun, men sa at datteren hadde gledet seg slik hele dagen til å møte igjen venner og få spille at hun ikke hadde klart å holde henne hjemme lenger. Mange andre kom også lenge før tiden, og da vi startet opp hadde jeg en gruppe på 18 fiolinister! Jeg hadde ikke drømt om at det kom så mange, så jeg hadde ikke nok fioliner til alle. Vi måtte skifte litt på hvem som fikk spille.
Barna var fremdeles positive og ivrige, og maste om å få lov å ta med seg fiolinen hjem for å øve, noe som ikke gikk siden jeg ikke hadde nok fioliner. Det var også en del merkelig måter å holde fiolin og bue på som kanskje bør rettes opp før de tar med seg fiolinen hjem. De som bare hadde vært borte fra fiolinspillingen et halvt år husket det meste, mens de som er et år eldre hadde mer problemer. Nybegynnere var også representert gjennom en eldre søster +venninne og en mor som også ville lære. Heldigvis hadde jeg et par av de eldste elevene mine med og hjalp til.

Jeg ble veldig glad for å treffe alle igjen og jeg håper og tror at de vil komme igjen. Nesten alle betalte nemlig påmeldingsavgiften. Selv om den var veldig liten, så tror jeg det er nok til at de tar kurset seriøst. Egentlig holder vel ikke beløpet til dekning av strømutgiftene i kirken engang, men jeg ville ikke at prisen skulle stoppe noen fra å få lov til å bli med.

Over til noe helt annet.
Til helgen tar Dag med seg Kari, Knut og Ola til Koh Taw for å lære mer dykking. Dag skal reise mye i oktober så jeg utnytter sjansen til å bli hjemme alene. Kanskje jeg til og med kan få sett noen fotballkamper. VM i fotball for kvinner har jo nettopp begynt. Håper de viser noen av kampene på TV her. (Internettet vårt er såpass dårlig at vi har problemer med å kunne se filmsnutter/TV innslag.)

Heia Norge!

Hilsen Solveig

Velkommen på min nye blogg!!!

Tusen takk til Ellen Sofie som har hjulpet meg med å lage blogg. Godt å ha et søskenbarn her til å ordne opp når jeg selv ikke klarer det. På bildet som Ellen Sofie har tatt ser dere ei jente som har spilt fiolin i flere år allerede. Hun bor i nærheten av lovsangshjemmet, er medlem i Immanuel menighet og har to eldre søstre som også spiller fiolin. Som dere ser på klærne (uniformen) var hun elev på daghjemmet i Immanuel så jeg kunne undervise henne ganske ofte. Alt dette var med og hjalp slik at hun gjorde fine fremskritt på fiolinen. Nå har hun begynt på skolen med nye venner og mange andre ting som skal læres. Da blir det mye vanskeligere å klare å følge opp fiolinspillingen.