torsdag 29. april 2010

Thaimusikk, band og matematikk-konkurranse


På Lovsangshjemmet har vi hatt tre dagers sommerkurs i thaimusikk. Vi delte barna inn i tre grupper. En gruppe øvde på langtrommer og så var det to thaifløytegrupper, en for de som kunne spille litt fra før, og en nybegynnergruppe.


Presten hadde fått lånt fem langtrommer, og det var veldig gøy å se hvor ivrige barna var, og hvor gøy de hadde det. Lærerne var to prestestudenter som har praksis i Immanuel i ferien. (Alle prestestudentene har nemlig to timer i uka med thaimusikk gjennom hele studiet.)

Jeg hadde nybegynnergruppa på thai-blokkfløyte. De fleste barna i gruppa spilte for første gang i forrige uke da vi var på leir, mens noen var enda ferskere. Ivrige var de alle. Og så var det gøy å få prøvd ut et opplegg jeg lagde for ni år siden (før jeg begynte å satse på fiolinundervisning).



Her ser dere de fleste av de som var med på thaimusikk-kurset.



I Immanuelkirken er det også sommerundervisning. Hver formiddag har presten (Adjan Ant), sammen med de to samme studentene hatt band-øving. I går fortalte A. Ant meg at det hadde vært kjempemange elever. Det hadde til og med kommet noen unge jenter som kunne noter. Så i dag tenkte jeg at jeg fikk ta meg en tur for å se. Det var ikke så mange i dag, men jeg tok et bilde av dem likevel. Jeg endte opp med å undervise en time cello. Egentlig kan jeg ikke spille cello, men med tre ivrige jenter som kan enda mindre enn meg, prøver jeg meg som lærer likevel. En av dem begynte å spille i går. Dessverre glemte jeg å ta bilde av cellogjengen.
Ellers underviser jeg fiolin i Immanuel tre dager i uka. I går ettermiddag kom det 16 elever. Onsdager er det individuelle timer, men jeg merker at det nå begynner å bli helt umulig å rekke over alle. Derfor ansatte jeg Ice i går som hjelpelærer. Hun er 13 år og har bare spilt i knappe to år, men hun har kommet veldig langt i forhold til de andre, og har egentlig hjulpet meg mange ganger allerede. Hun og søsteren er blant barna som nesten bor i kirken for tiden. Hun sluker alt hun kan få av undervisning. Først er de med på bandøving. Noe engelskundervisning har hun også fått. En dag så jeg at en eldre ungdom lærte henne og venninna matematikk. Og så er de der hele ettermiddagen mens jeg underviser fiolin. I går var klokka over 20 før de gikk hjem. Mat kommer moren med til kirken. Også jeg pleier ofte å bestille lunch derfra. Tanten driver nemlig en bitte liten thairestaurant. Der har de blant annet verdens beste "stekte ris" til under fem kroner.
Så til slutt et bilde Ola er med på, for de som liker å høre om hva han driver på med. Han går jo på internasjonal skole, og de har ikke sommerferie. I dag hadde de matteprøve. Tror det var en slags konkurranse for elever på britiske skoler over hele verden. Det var første gang han var med på denne type test. Ellers kom han hjem med vondt i magen i dag, og har drevet og kastet opp i kveld. Får håpe det ikke er noe alvorlig og går fort over.

tirsdag 27. april 2010

Fine bilder tatt av Nampueng


Nam Phueng Manisan er en jente på snart 18 år som har vært ivrig med på aktiviteter på HOP og i Immanuel menighet de siste åtte årene. Hun var den minste i thaimusikk/danse- gruppa vi hadde med til Norge i 2002, og har også vært en av de ivrigste fiolinelevene mine opp igjennom årene. Hun har tre yngre søsken og en mor og far som jobber lange lager med veldig lav lønn. Hele familien bor i et bitte lite hus/skur i nærheten av Lovsangshjemmet.


For ett år siden skrev jeg om henne, siden jeg ikke hadde sett henne på en god stund. Hun hadde fått seg jobb på et handlesenter og jobbet tolv timer hver dag i ferien. Jeg spurte henne om det var noe spesielt hun sparte til, og det var det. Etter to måneders jobbing hadde hun spart nok penger til å kjøpe seg mobiltelefon. Det siste året har hun også jobbet i helger og ferier, og nå sparer hun til datamaskin. Datamaskiner her koster vel ca. like mye som i Norge, men her er timelønnen ca. 4 kroner, så hun må være tålmodig for å få nok penger.
Men i hvert fall, det var veldig hyggelig at hun tok seg fri for å være med på leiren i forrige uke. Der lånte hun fotoapparatet mitt en del, og tok noen flotte bilder som dere kan se her. Også noen av bildene fra det forrige blogginnlegget mitt er tatt av Nam Phueng.
















Nå har Nam Phueng ett år igjen på videregående skole. Lurer på hva hun vil gjøre etterpå?

torsdag 22. april 2010

Leir ved havet for 16 barn fra slummen

I går kom jeg hjem fra tre dagers leir i Pranburi. 16 barn og 11 ledere var med. Det ble tre flotte dager med hav, frisk luft, sjømat, leker og læring. Temaet for leiren var vennskap.
Her ankommer vi leirstedet. Ganske andre omgivelser enn den grå og skitne luften rundt Lovsangshjemmet.

Etter vi hadde fått oss litt mat og hatt velkomstsamling, bar det rett til stranden.
På bildet over ser dere Marita sammen med en som setter veldig pris på hennes omsorg. Hun har vært voluntør her i noen måneder nå, og er veldig populær blant barna. Etter leiren skal hun reise hjem til Norge. Da vil hun arbeide for å tjene nok penger til å komme tilbake i oktober og være enda lenger. Utrolig flott med slike ungdommer som gir så mye tid og penger for å kunne være til hjelp for barna her.



Etter at Muek (til venstre på bildet) begynte å jobbe på Lovsangshjemmet har det kommet mange nye barn til, og jeg var litt redd for at jeg ikke ville kjenne mange av deltakerne på leiren.

Men da var det godt å se at det var med en del av de "gamle" også. Denne jenta har vi fulgt i mange år. Familien hennes har det veldig vanskelig på mange måter, men det var godt å se hvordan hun de siste årene tydeligvis har fått økt selvfølelse, og disse dagene på leiren strålte hun av glede.

Barna likte veldig godt maten. Det var stort sett sjømat til hvert måltid, og siste kvelden grillet vi både fisk, blekksprut, reker, skjell, pølser og kjøttboller.

Når thaier er på leir er det alltid høyt lydnivå og masse leker.
Denne gangen måtte barna også gjennom en utfordrende hinderløype.


Slik så de ut når de var ferdige. Heldigvis gikk all malingen og pudderet vekk ved et bad i sjøen.

Siste kvelden hadde alle gruppene hvert sitt opptrinn. På bildet over er de siste forberedelsene igang.
I løpet av leiren var det også undervisning:
Thaimusikk,

engelsk,

og kunst.



Denne gutten har aldri tidligere vært med på kunstaktiviteter, men likte det veldig godt. Nå vil han lære mer, og det har han anledning til om to uker. Da har Anne nemlig fått en av kunstnervennene sine til å komme å ha et tre dagers kurs på Lovsangshjemmet.

Det var godt å komme seg litt vekk fra urolighetene i Bangkok. Men i går var jeg altså tilbake, og situasjonen her er veldig spent. De røde har okkupert et flere kilometers område midt i sentrum der de flotteste handlesentrene og hotellene ligger. Nå har soldater omringet området bevæpnet med maskingeværer. De røde har bygget opp forsvarsverk bestående av bambusstokker og bildekk slik dere kan se på bildet under. Dette skjer i krysset mellom Rama 4 og Silom, under en kilometer fra der vi bor. Det er ikke lett å se en god løsning på situasjonen. De fleste venter på et nytt blodbad, noe som fort kan ende opp i borgerkrig.

torsdag 15. april 2010

Nå feires det thai-nyttår

Til tross for demonstrasjoner blir det i disse dagene feiret thai-nyttår. De store offisielle arrangementene i byen er avlyst, men ikke vannleken/"krigen". Det er bare dumt å tro at du kan komme tørrskodd til noen plass disse dagene, så det er bare til å ta på seg tøy som tåler vann, og putte penger og mobil i plastikk.

Kari reiste bort til de mest populære vannkrigsplassene sammen med noen veninner. Det var masse liv, vann og pudderblanding, og rødskjortene var også med på leken.
Dere kan se flere bilder fra vannkrigen på NRK. Bare trykk her
Dag traff også veldig mange rødskjorter da han var ute et ærend i kveld. Det har skjedd etter at de bestemte seg for å samle demonstrasjonene i ett område i stedet for to.
Med alle disse folkene i tillegg til turister og befolkningen ellers, så var det skikkelig stemning.

Men tilbake til alvoret, og situasjonen ellers for de som ikke er lei.
Det virker som regjerien prøver å holde hodet over vannet, og ro seg i land etter blodbadet på lørdag (siste oppdatering på antall drepte er 23, 5 soldater og 17 andre. Nesten 900 skadet). Begge sider driver intens propaganda. Regjeringen står på sitt, at soldatene ikke skjøt med skarpt, og at de røde har skylden. Der røde krever at statsministeren tar ansvar for det som skjedde, og går av på dagen.
Jeg blir ganske provosert noen ganger av det jeg leser, og i dag prøvde jeg å finne andre kilder. Etter å ha lett lenge fant jeg heldigvis noen artikler og analyser som var mer nyanserte, hos BBC. I en artikkel kommer fire innbyggere i Bangkok fram med sine syn på hva som skjedde på lørdag, blandt annet et ektepar som var på stedet. Les artikkelen ved å trykke her
I en annen artikkel fra 19 mars forklarer BBC noe av roten til problemet, og går tilbake til kuppet i 2006. Mange Thaier har helt mistet troen på styresmakter og domstoler i landet. Og da hjelper det lite at regjeringen sier at de må følge gjeldende lovverk. Les artikkelen her
Det fører meg over til en begivenhet som skjedde på mandag. Valgkommisjonen har gått inn for å oppløse det regjerende partiet som tok imot ulovlig valgstøtte på 250 millioner og unnerslo offentlige midler for 29 milioner i 2005. Mens de rødes fusk og straffbare handlinger har blitt tatt opp og straffet, har denne saken, og også blandt annet saken om demonstrasjonene utført av de gule på flyplassen bare blitt utsatt og utsatt. Dag tenkte først at dette jo må være en stor seier for de røde at denne saken endelig blir tatt opp, og han tok en tur bortom demonstrasjonsområdet for å spørre. Men der røde feiret ikke. De var ganske sikre på at dette ikke ville føre fram. Nesten helt sikkert ville saken komme i retur og ikke bli tatt opp, siden de gule har så mange mektige venner. Faktisk fant jeg en ganske interresant analyse i "The Nations", som er en engsk språklig avis her. Forfatteren prøver å spekulere i hva som er grunnen til at denne saken kom opp akkurat nå. Se her
Det siste i dag er spekulasjoner om at det kan komme et nytt militærkupp. BBC skriver bra om dette også. Les her

søndag 11. april 2010

Bangkok i sjokk


Så skjedde det som vi har fryktet. Militæret gikk til angrep på demonstrantene for å få byen tilbake til normalen. Regjeringen har lenge gitt uttrykk for at demonstrantene har gått utover sine rettigheter fordi de ved å demonstrere stenger et par kvartaler med trafikk, og handlesentrene lider økonomiske tap.
På forhånd var det flere leserinnlegg i de engelske avisene om at regjeringen virket svak, og oppfordring til å gripe inn mot demonstrantene. Men jeg tror ikke de som skrev har skjønt hvor mange demonstranter det er, eller hvor mye støtte de har. For nå i ettertid virker alle sjokket over det som har skjedd, at thaier virkelig er drept og skadet. De siste oppdaterte tallene fra sykehusene sier 21 drept og 858 skadet.
Seint i går kveld trakk soldatene seg tilbake uten å ha lykkes med oppdraget, selv om de brukte både tåregass, vannkanoner, gevær (for det meste med gummikuler, men også skarp ammunisjon er brukt), tanks og helikopter.


En stund i går kveld var det panikk hos de røde da det gikk rykter om at militæret fraktet vekk lik fra sykehusene med lastebiler. De stoler nemlig ikke på myndighetene i det hele tatt, og mener at under demonstrasjonene i fjor ble drepte kjørt vekk og aldri funnet. Men myndighetene nekter. Derfor har de røde denne gangen oppfordret folk veldig til å ta bilder og film med mobiltelefonene sine for å ha bevis. I natt hørte vi en tale fra statsministeren der han sa at det var to drepte, men ingen av de røde. Det hjelper i hvert fall ikke å si slikt med tanke på å vinne støtte blandt de røde.

Siden det ikke var noen soldater som kjempet mot de røde i dag tok vi like så godt en liten søndagstur opp til det ene området til demonstrantene. Det ligger nemlig i gåavstand fra der vi bor. Folk som har kommet fra hele landet bor der både dag og natt. De sover på gatene som er avstengt for trafikk. Mobile toaletter finnes i busser som er satt opp. Dusjmuligheter er det også ved at det er hengt opp plastikkavlukker adskilt for kvinner og menn. Ellers ser området ut omtrent som en markedsplass der man kan kjøpe seg mat og suvernirer. Det virket som folk satte veldig pris på at vi kom, og Kari fikk mange smil og heiarop etter å ha kjøpt en rød hatt.
Folk var selvfølgelig preget av det som skjedde i går. Noen så helt utslåtte ut og lå å sov midt på dagen. Demonstrantene sørget over de som hadde mistet livet og var blitt skadet, men samtidig var det også en slags seiersstemning over at militæret ikke hadde klart å slått de ut. Hele tiden er det talere som oppfordrer regjeringen til å gå av og statsministeren til å forlate landet. Folk applauderer ved å blåse i "17mai-fløyter" og klappe i klapperne sine. Det blir også spilt mye musikk, og aller mest Isaan-musikk med tekster nyskrevet for det som skjer. Det er ingen ting som tyder på at de røde vil gi seg nå, så hva som skjer videre er et stort spørsmål.

fredag 9. april 2010

Avskjed for Susanna og Hald-team


På onsdag reiste Susanna. Hun flyttet hjem til Finland etter og ha vært her i Bangkok i nesten fire år. Selv om hun egentlig har vært 100% ansatt på LST(presteskolen), har hun også hatt fiolingrupper i Immanuel hver fredag ettermiddag. Ton har brukt muligheten han fikk til å reise bort til LST hver tirsdag for å få individuell undervisning fra Susanna også. Nivået blandt fiolinelevene mine har virkelig godt opp mange nivåer i løpet av de årene Susanna har vært her, og hun vil bli dypt savnet. Heldigvis skal Ton begynne på musikkstudier på universitetet om ikke så lenge, så han får nok god oppfølging videre. Med hensyn til de andre får jeg gjøre så godt jeg kan.


Her er gjengen som stilte opp på flyplassen for å ta farvel med Susanna.

Samme kveld reiste også Hald-teamet som har vært her i seks måneder. To av dem har vært på Immanuelhjemmet oppe i Phibun i Nordøst-Thailand, mens Siri og Mari har bodd i Immanuelkirken og jobbet i barnehagen der og på Lovsangshjemmet. Tusen takk for kjempeinnsats fra alle fire.

Så til slutt noen ord om situasjonen her i byen. På onsdagskvelden ble det innført unntakstilstand her. Det virker som den største virkningen av det er enda mer sensur på media. Rødskjortenes TV-kanal er stengt av og det er bare regjeringens side av saken som kommer ut.
På tirsdag leste Dag i Bangkok Post at demonstrasjonene for dagen var avlyst, og han tenkte at han skulle benytte anledningen til å gå opp å filme litt av stemningen. Men det som møtte han var noe helt annet. En enorm folkemengde som oppfordret soldatene til å sleppe dem fram. En etter en forlot soldatene plassen. Til slutt gikk alle. Etter en stund kunne man se flere busslaster med soldater forlate byen, mens de røde danset, feiret og fylte de fleste gatene i sentrum her. Dette ble omtrent ikke nevnt i media i det hele tatt, og det var før unntakstilstanden tredde i kraft. I dag har de røde varslet nye store demonstrasjoner i gatene. Det at regjeringen gjennom unntakstilstanden forbød forsamlinger på over fem personer fikk bare flere ut i gatene. Vi får se hva som skjer.


søndag 4. april 2010

Demonstrasjoner i Bangkok


Her er en liten oppdatering angående demonstrasjonene som jeg skrev om for tre uker siden. Det er et skikkelig klasseopprør som skjer. Folk fra landsbygda, særlig fra Isaan (Nordøst-Thailand) og Nord-Thailand har stått i bresjen. Men også lavklassen i Bangkok er aktive. De fleste av de jeg møter f. eks. taxisjåfører, hushjelper, fiolinelever og andre rundt Immanuel støtter veldig oppropet. De mener at samfunnet ikke er rettferdig, regjeringen støtter bare de rike i samfunnet og domstolene er på de gule/militæret/styremaktenes side. (Når det gjelder styresmakten så er det krefter i sving utenfor/over regjeringen som ingen vet eller har lov til å skrive noe særlig om, men det ulmer og snakkes mye blandt lavfolket nå, og de er mange.). Blandt de røde/fattige er det bare en mann som trekkes fram som håpet, og det er Taksin. De sier at når han styrte fikk de håp. Han gjorde en del ting som gjorde at de virkelig merket forskjell og fikk håp om bedre kår.
Nå er det selvfølgelig flere sider i denne saken, men den andre siden er godt dekket i medier. Aviser og tv-nyheter er veldig gule (etter hva folket sier).
Demonstrasjonene har vært fredelige fram til nå, og det har vært kommunikasjon mellom regjeringen og demonstrantene, men i går trakk de røde inn mot bykjernen, og flere store kjøpesentre måtte stenge. Regjeringen truer med arrestasjoner dersom de ikke går vekk siden det går ut over økonomien til landet og det blir trafikk-kork, men demonstrantene nekter å forlate stedene de er på nå. Det er nye fohandlinger på gang, og vi får håpe at det til slutt ender opp med en løsning som er god for alle i Thailand.

fredag 2. april 2010

Langfredag
Her er en liten langfredagshilsen fra oss. Det er en sang jeg sang i kor som barn, og som jeg liker veldig godt.

Tur til Naan, Nord-Thailand


Dag og jeg har vært på en fire dagers tur opp til fjellene i Naan, ikke langt fra grensen til Laos. Utrolig nok, etter å ha kommet fra nesten 40 grader som det er de fleste plasser i Thailand nå på denne tiden, var det her så kaldt at vi faktisk frøs på natten.


Det hadde ikke regnet siden oktober, men akkurat den dagen vi reiste opp kom det en skikkelig kraftig storm. Trær lå strødd i veien overalt de to-tre siste timene vi kjørte før vi kom fram. Det var nesten litt skummelt. Mørkt var det blitt og ikke visste vi helt hvor vi skulle. Mobilnettet og elektrisitet hadde brutt sammen. Oppi fjellene snakker de også et helt annet språk, men heldigvis traff vi på folk som forsto thai, og vi kunne spørre oss fram til riktig område. Adjan Amnuay som skulle ta imot oss hadde reist ned til "sentrumet" av dette området, og da vi kom fram dit klarte vi å få kontakt. Etter dette kjørte han foran oss på moped de siste 12 kilometrene før vi kom fram til den lille landsbyen vi skulle til. Den het Baan Den. I dette området har 700 mennesker blitt kristne de siste årene.

Og her ser dere kirken som ble bygget for noen få år siden. På mønet hadde nesten hele den fremste raden med takpanner på venstre side blåst ned i stormen. Også halve taket på presten sitt hus som var av bølgeblikk, hadde blåst av, men det hadde de allerede fått på plass igjen.
Her i kirken skulle det være barneleir i tre dager.

Her ser dere Sutipat. Han jobber egentlig i Aids-prosjektet, men er også flink med barn. Han, sammen med noen prestestudenter tok seg av det meste av programmet på leiren.


Her er det tid for mat.


Helt til høyre ser dere Amnuay. Han var prest i Immanuel de første årene vi var i Thailand. Relasjonsbygging er utrolig viktig i dette landet, så det at vi kom og fikk vært litt sammen med Amnuay og kona var nok vel så viktig som at vi var med på leiren.


Her ser dere kona til Amnuay, Phi Yai. På dette kjøkkenet lagde hun mat til 70-80 mennesker. Heldigvis hadde hun god hjelp av andre kvinner i landsbyen, for her var hverken kjøkkenbenker eller elektrisitet. Med andre ord bor de utrolig enkelt, men arbeider med iver og kjærlighet til folkene rundt dem. Huset deres så også ut til å fungere som apotek. Stadig kom det mennesker som var syke og trengte medisiner.


Her i dette huset sov Dag og jeg. Det eneste vi savnet var egentlig madrass. Ganske hardt å ligge bare på noen matter.


Barna på leiren så ut til å ha det gøy. Det var masse sang og leker, undervisning i den kristne tro, tur ut for å forske ut naturen, mat og overnatting.


Dag fikk i oppgave å lede noen leker.


Vannballong-volleyball er alltid gøy.
Vi hadde med andre ord en flott tur. De 25 timene det ble med kjøring (tilsammen opp og ned) hørte vi på lydbok. Selv om vi hadde det bra, lengtet vi likevel hjem. Særlig Dag har vært mye ute og reist i det siste, og det var veldig godt å komme hjem til Kari, Knut og Ola.
I dag er de på skolen. Ganske rart i grunnen, siden det er Langfredag.
Med andre ord, ikke mye påskestemning her i landet. De neste dagene er det både wakeboard-konkurranse og svømmestevne. Jeg får prøve å trylle fram litt påskepynt her hjemme i løpet av dagen så det blir lettere å komme på at det er påske. Ellers så blir det gudstjeneste i Immanuel i kveld, felles for alle Bangkok-menighetene i soi 50 i morgen kveld, og så påskedagsgudstjeneste for oss i Immanuel igjen på søndag.
Dere får ha en god påske, så lenge.