Sommerferien er over i Thailand

Barnehagen i Immanuel har begynt et nytt skoleår. Nye barn har begynt, mange av dem kommer fra barnehagen i Lovsangshjemmet hvor de bare kan gå til de er ca. 3 år gamle. Andre barn har vokst og er plutselig blitt de største, mens noen ikke er der lenger. De har begynt på skolen, flyttet eller begynt i andre barnehager. Alltid spennende med et nytt skoleår, synes jeg. Det er mulighet til å begynne på nytt og prøve å gjøre undervisningen ennå et hakk bedre enn i året som gikk.
Her kommer noen bilder fra de forskjellige klassene.

De aller minste barna (2,5 - 3 år gamle):
Det er en del barn som føler seg litt utrygge den første tiden, og det er mye gråt.

Tid for mat:


DN 1 (ca. 4 år gamle)
Lærer(Kru) Som Sri underviser og synger med elevene:


DN 2 (ca. 5 år gamle)

Før barna går hjem er det leketid. Kru Nut sørger for at håret er nygreid og barna ser skikkelige ut før de forlater klassen.

En liten musikktime er det også tid til:


DN 3 (ca. 6 år gamle)
Dette er de eldste barna. Både i fjor og i år er det færre elever i denne klassen. Mens de yngre klassene er godt over 20 barn, består DN 3-klassen i år bare av 12 barn. På en måte ganske bra, for da er det bedre mulighet til å følge opp hvert enkelt barn mye bedre, og gi dem best mulig utgangspunkt før de starter på den skikkelige skolen neste år. Det blir også mye enklere for meg som har lovet at alle elevene i DN 3 skal få lære å spille fiolin.

Selv de eldste barna i barnehagene her i Thailand må sove etter lunchtid. Kru U sørger for at alle ligger i ro.

Selv om det er mye undervisning i barnehagen, får barna likevel litt tid til lek.



Disse guttene har sin første fiolintime:


Mens disse jentene tjuvstartet litt allerede i fjor.

NMS og Myanmar (Burma)

Solveig har bedt meg skrive noe om NMS og Myanmar (Burma) på bloggen hennes.

Noen lurer kanskje på hva NMS gjør i forhold til katastrofen i Myanmar(Burma). Vi har valgt å ligge svært lavt i forhold til informasjon om vårt engasjement der, både med tanke på sikkerheten til vårt eget personell som har vært i landet i en uke nå, og i forhold til de kirkene og de personene vi samarbeider med i landet. Det gjøres en stor innsats fra lokal befolkningen selv for å hjelpe sine egne. Det er nok av mat, myggnettinger o.l på markedet i Rangoon, men det er store vanskeligheter med å få dette ut til de som trenger det mest.

Jeg reiser om noen timer til et møte med andre lutherske kirkeledere og misjonsorganisasjoner som jobber i Mekong-området, og der vil vi snakke om hva vi evt. kan gjøre sammen i denne situasjonen.

Hilsen Dag

PS. En del er kanskje noe forvirret over navnebruken her, de aller fleste land, organisasjoner og FN bruker "Myanmar" mens noe fremdeles bruker "Burma". I en del sammenhenger har en gått på komromisset Myanmar (Burma). Det er sterke følelser i begge leire her. En av de bedre artiklene om bakgrunnen for navnet på dette landet finner dere her

Stakkars den som har blitt 40!

Jeg kan ikke si annet, enn at min kone ser særdeles godt ut for alderen. Hun er sprek og har trolig flere aktive år igjen foran seg før hun går av med pensjon. Ellers må jeg si at det føles litt rart for meg, som fremdeles er som ungdom å regne, å være gift med en så gammel dame. Jeg serverte henne frokost på sengen i dag siden hun har bursdag. Vanligvis kommer hun seg greit opp av sengen om morgenen, helt uten hjelp.

GRATULERER MED DAGEN SOLVEIG!

Hilsen Dag

17.mai 2008

Her kommer noen bilder fra 17.mai. En del av bildene er tatt av Dags bror, Arild.
På formiddagen var det feiring i hagen til den norske ambassadøren med skikkelig 17.mai-tog, tale, nasjonalsang, pølser, vafler, kaker,is og leker for barna.












Ola og norsklærer, Tom


Dag og ambassadøren


Ola, Isak og Adrian


Været var bra, men varmt og fuktig som vanlig. Men så kom det etterhvert en kraftig regnbyge.



På ettermiddagen hadde vi selskap hjemme hos oss.,
Vi benyttet anledningen av at mange av kollegaene våre fra Nord-øst Thailand var nede i Bangkok og inviterte til kombinert 17.mai-fest og fest for Kari som er konfirmant i år. Hun skal ikke konfirmeres før vi kommer hjem til Norge i sommer, men det var kjekt å ha en markering også for vennene våre her. Her kommer noen bilder fra festen:

Mange ivrige hjelpere for å få alt klart




Knut Hallen sa noen fine ord til Kari, og hadde også gammeldags overhøring. Kari måtte både ramse opp budene, trosbeskjennelsen og forklare dåp og nattverd. Ser ikke ut som hun får skrekken.



Stolte foreldre




Ungdommen

Veldig koselig å ha Helge, Aslaug og Arild på besøk

Og her er noen av de andre gjestene. Takk til alle for at dere var med å gjøre dette til en flott dag.











Slitne hjelpere etter en stor fest

Besøk av UIO-team

I Immanuel har vi vært så heldige å ha et team fra UIO på besøk i 10 dager nå. Først var de med på ettermiddagsaktivitetene på Lovsangshjemmet tre dager. De hadde masse kjekke uteleker for barna, engelskundervisning, tegning og malte engelkrommet med flotte motiv. Her er et bilde fra leken. Se flere bilder på HOP sin bloggside: lovsangshjemmet.blogspot.com

Denne uka har Tove og Jan Honningdal vært her og hatt seminar om lovsang for teamet.
De hadde dette seminaret i Immanuel, og det var åpent for ungdommer fra thaikirken til å være med også.I Immanuel har vi jo en hel gjeng med ungdommer som spiller og synger til gudstjenestene, så vi stilte opp med 7 deltagere. Også fra Santitam kom det noen.Eirin og Mildred kom kjørende fra Nordøst-Thailand med 9 ungdommer.
De bodde i kirken, og Ån og Jinda som har god erfaring med å lage lunch etter gudstjenestene i Immanuel, gjorde en kjempeinnsats med å lage både frokost og lunch til alle. Til sammen var vi 30-40 deltagere. Eirin og jeg skiftet på å oversette fra norsk til thai. Ganske vanskelig noen ganger, men det virket som alle var fornøyde og fikk mye ut av seminaret.