Far til Dag som hadde kreft ble dårligere, og vi valgte å reise til Norge for å være sammen med ham før det var for sent. Veldig glade for at vi gjorde det. Vi fikk 8 verdifulle dager sammen før han døde, og vi fikk også vært sammen med familien i sorgen, og vært med i begravelsen.
Nå er vi tilbake i Thailand og er tilbake i jobb og skole. Knut er inne i siste semester på videregående skole nå. Spennende å se hvor han havner til høsten. Foreløpig er vel alternativene England, USA eller Norge.
I barnehagen i Immanuel og LST hvor jeg jobber er det bare en måned igjen til sommerferie!
På ettermiddagsaktivitetene i Immanuel og Lovsangshjemmet er vi i gang med å planlegge aktiviteter for ferien. Det blir også i år diverse kurs blant annet i Thaimusikk, engelsk, kunst mm. og leir.
Følger dere med på "Drømmen om en fremtid" som min kollega Anne skriver? Det vil jeg absolutt anbefale dere å gjøre. Der kan dere følge med på mye av det viktige arbeidet NMS sammen med den lutherske kirken her i Thailand driver. "Drømmen om en fremtid" finnes både blogg og Facebook.
I går leste jeg et blogginnlegg som Anne hadde skrevet der og ble veldig lei meg da jeg fikk vite at det ikke blir skolebuss fra Lovsangshjemmet til Immanuel barnehage fra neste semester (som starter i mai). Skolebussen er blitt for gammel og det er noe som går i stykker på den hele tiden.
Dere tenker kanskje at det kan vel ikke være så viktig med en skolebuss? Men jeg tenker egentlig ikke så mye på bussen, men på alle de flotte barna som mister noe veldig viktig i livet deres, nemlig Immanuel barnahage. Jeg har fulgt dem og sett hvordan disse barna som egentlig kommer fra helt håpløse omstendigheter, blomstrer gjennom årene i barnehagene i Lovsangshjemmet først, og fra de er 3 år gamle frem til skolealder i Immanuel barnehage. Barna er glade, friske, veldig lærevillige og ivrige og skjønne. Jeg er veldig heldig som har anledning til å bli kjent med dem gjennom fiolinundervisningen. Men nå mister vi nok mange av de barna som trenger barnehagen mest. Jeg tenker med meg selv: Det må vel gå an å finne en løsning. Det finnes jo så mange rike folk rundt omkring....
Dersom det er noen som lurer på hvordan det går med Fiw, kan jeg fortelle at han fremdeles er hos oss i Immanuel. Han bor på et rom i Lovsangshjemmet, har pianotimer med meg 1-2 ganger i uka og har også lært seg å spille litt fiolin ved å følge med på når jeg underviser andre. Han er også med i korene jeg har både i Immanuel og på LST. Hver fredag følger han også Thaimusikkundervisningen på LST. Veldig ofte er det han som spilller piano på gudstjenestene i Immanuel, og for tre uker siden spilte han for første gang i et bryllup. Jeg var ikke der, men han virket veldig fornøyd etterpå, så jeg tror det gikk bra.
Han har kommet igang med videregående skole gjennom voksenopplæringen og hjelper ellers til med å undervise på ettermiddagsaktivitetene og i barnehagen.
