Et nytt semester tilbakelagt. Takk for innsatsen!

 Så var sommerkonserten ferdig. Som dere kan se på bildet tror jeg de aller fleste var godt fornøyd. Dessverre hadde noen allerede gått hjem da bildet ble tatt, Men det var egentlig 31 musikere i sving.

 Kjekt med publikum også. Vi har ikke vært vant til å ha noe særlig med tilhørere, men det har tatt seg betraktelig opp det siste året!

 Noen elever kom tidlig og fikk seg en ekstra øvelse før konserten

 Dette bildet er også fra øvelsen rett før konserten skal starte.

 Presten vår, Chanda Saiyotha ønsker velkommen.

 Etter at Fai og Ice hadde spilt 1.sats fra Bach sin konsert for to fioliner i D-moll, var det strykeorkester.

 Publikum ser ut til å like det de hører.

 Etter hvert fikk også de minste være med å spille.

 Boom imponerte mange med å spille Vivaldi på bratsj utenat.

 Disse tre spilte menuett i G.dur av Beethoven.

 Disse to små har vært blant de ivrigste det siste året, og fikk også spille "solo".

 Ice og Fai spilte også Vivaldi.

 Til slutt var det orkester igjen. To sanger av Elvis og Pachelbels Canon.

 Full konsentrasjon på Canon!

 Ferdig!. Takk for innsatsen alle sammen. Veldig kjekt når alle gjør sitt beste sammen.

 Jeg fikk nydelige blomster av min finske kollega, Lilja.

 Slitne etter konserten, men Dag klarte likevel å trylle fram en deilig biff-middag for å feire 22 års bryllupsdag. Det er utrolig sjelden vi i det hele tatt treffes på denne dagen. Som regel er jeg på vei til Norge på denne tiden.

 Dagen etter konserten feiret vi med iskake og premieutdeling i kirken.

 Denne lille gutten vant premien for å ha kommet flest ganger på fiolinspilling siste halve året, 69 ganger!!

Til slutt et bilde fra tirsdag 19. juni. Da hadde jeg med meg 12 elever til Bangkok Patana School. Der var vi med og spilte på konsert i den store flotte konsertsalen de har der. Veldig gøy det også. Men nå ser jeg fram til sommerferie i Norge. I august er jeg forhåpentligvis tilbake godt uthvilt og klar for et nytt, ennå ukjent kapittel for Immanuel Musikkskole.

Velkommen til konsert

 Dersom det er noen som befinner seg i, eller ikke for langt i fra Bangkok, i morgen (lørdag 23. juni 2012 kl. 15), har dere mulighet til å få med dere Immanuel musikkskoles sommerkonsert. Det blir både soloer, duetter, trioer og stryke-orkester. Det blir musikk både av Bach, Vivaldi, Rossini, Beethoven, Sibelius og mye mer.

Her ser dere en god del av de barna/ungdommene som vil spille. De har øvd og forberedt seg godt, og hadde satt pris på at noen kom og hørte på. Og jeg er sikker på at de som kommer for å høre flott fiolinmusikk, ikke vil angre på at de kom.

 Velkommen!!!!!

Namphueng

 Se på denne glade og stolte jenta (til venstre). Dette er Namphueng på avslutningsfesten på Hald Internasjonale Senter for en uke siden. Hun er nå ferdig på "Connect"- studium i tverrkulturell forståelse, NMS sitt ettårige utvekslingsprogram.

Namphueng har vokst opp like ved Lovsangshjemmet. Hun var en av de første barna som kom på ettermiddagsaktivitene der etter at vi startet opp i år 2000. Hun har vært med på thaidans, thaimusikk, fiolin, sunget Messias, engelsk, idrett, leirer, julefester, og ellers det meste av det som har skjedd.

I 2002 ble hun tatt ut i gruppen på 10 som fikk reise til Norge på turne og framføre thaimusikk og dans.

Ganske tidlig ble hun også aktivt med i menighetsaktiviteter og gudstjenester i Immanuel kirke, og 1. påskedag 2003 ble hun døpt sammen med to yngre søstre og moren.

 På Hald har Namphueng blitt kjent med mennesker og kulturer fra mange forskjellige land.

 Hun har selvfølgelig også fått anledning til å fortelle om sitt eget land, om Immanuel kirke og Lovsangshjemmet, lage thaimat, danse thaidans osv.

 6 måneders praksis hadde hun blant annet sammen med denne jenta fra Laos i IMI-kirken i Stavanger.

 Thai/Laos-treff i Tønsberg

 Hun har fått anledning til å få nye gode venner fra andre verdensdeler.

 Og hun fikk besøke mine foreldre i Vats i påsken. Tur ut i naturen hører med!

 Namphueng har vært så heldig at hun kjente en god del folk i Norge før hun kom dit. Tusen takk til både Ellen Sofie, Jeed og flere andre som har åpnet opp hjemmene sine og vist henne omsorg og kjærlighet mens hun har vært der.

På avslutningen på Hald ledet Namphueng like så godt seremonien sammen med en norsk gutt. Hun opptrådte også på fiolin. Tror hun må ha hatt et flott år der hun har fått utviklet seg og utfoldet seg på mange områder. Hun skal ennå være i Norge nå i sommerferien, så jeg får nok truffet henne der. 

    Asia Queen i 17.mai-toget i Mandal.

Vær gjerne med å be for Namphueng og livet hennes videre. Ikke alltid så lett å komme hjem til virkeligheten her i Thailand. Her er det veldig lett å bli tråkket ned. De unge skal være ydmyke og lyde de eldre, og blir fort oppfattet som en trussel dersom de tar initiativ. Det ligger veldig innprentet i hele kulturen her.

Fiw

 Dersom dere leste blogginnlegget jeg skrev i april husker du kanskje dette bildet. Det er av Fiw og meg fra "Graduation" på LST. Jeg sa jeg ville skrive mer om denne gutten. Så nå prøver jeg.
Fiw begynte på LST for to år siden sammen med en hel gjeng med andre fra Nord-Thailand. Det gikk ikke lenge før jeg begynte å legge merke til denne ivrige gutten. Etter det jeg forstår var han ivrig i alle fag, men mest av alt i alt som hadde med musikk å gjøre. Han hadde veldig lyst til å lære å spille piano, men fikk ikke undervisning første semesteret siden vi ikke har nok lærere.
Jeg underviser på LST bare en formiddag i uka. Da har jeg både salmeundervisning, kor og spiller til den ukentlige gudstjenesten. I tillegg har jeg tatt imot en til to pianostudenter. Alle studentene pleier å si at de ønsker å spille piano, og jeg har prøvd å undervise i mange år uten at noen virkelig har lært seg så mye. De kommer uten noen forkunnskaper i det hele tatt, og fort blir nedlasset av lekser i alle bibelfagene. Studentene ønsker å kunne spille, men skjønner ikke at det må øves for å kunne klare det. Egentlig har jeg prøvd å snike meg ut av hele pianoundervisningen, siden det virker så meningsløst, helt til jeg altså møtte Fiw.
Første semesteret prøvde han å lære å spille selv, og klarte å lære seg noen sanger ved å se på andre som spilte. Andre og tredje semesteret underviste jeg ham. Vi brukte kun salmeboka som lærebok for han ønsket å kunne spille til sangene. Å. så deilig med en elev som øver!!. Han lærte seg flere sanger enn alle de andre jeg har hatt til sammen på dette året.
Egentlig skulle Fiw bare gå et år, som en slags bibelskole siden han ikke hadde fullført videregående skole. Men siden han var så lærevillig og flink, fikk han fortsette med tanke på å fullføre Bachelore. Planen var da at han skulle ta fagene fra videregående ved siden, som en slags voksenopplæring.
Men så skjedde det som vel egentlig er ganske naturlig for en 17-åring. Fiw ble forelsket i en jente, en annen student, og her i Thailand er det framdeles slik det var i Norge for mange år siden, at det ikke er lov til å være kjærester når man går på presteskolen. Etter flere samtaler og advarsler sa Fiw opp studentplassen sin og reiste hjem etter semesterslutt i desember. Planen var at han skulle være hjemme et par år og fullføre videregående skole for deretter å komme tilbake til LST. Jeg ble naturligvis lei meg da den eneste virkelige talentfulle og samtidig ivrige studenten min sluttet, og jeg lurte på hvordan det gikk med ham.
Fiw kommer fra en avsideliggende landsby i Chiang Rai fylke. Fiw og de andre som bor der er fra Lahoo-folket, et av mange stammefolk i Nord-Thailand. Landsbyen har nylig fått elektrisitet.
Men så, i mars fikk jeg altlå truffet ham, da han kom ned til Bangkok for å få vitnemål for fullført bibelskoleår.

Her ser dere Fiw til høyre sammen med sine to storebrødre. Film (til venstre) gikk også et år på LST, men har nå giftet seg hjemme i landsbyen. Storebror Win i midten, har tidligere gått tre år på en Lahoo-bibelskole i Chiang Mai, men går nå på Bachelore-programmet vårt på LST.
Fiw virket ulykkelig. Han hadde ikke lyst til å reise hjem igjen. Hjemme hadde han ikke noe instrument å spille på, og dagene der gikk med til å jobbe blant annet på rismarkene. Jeg visste ikke hva jeg kunne gjøre for å hjelpe ham, men endte til slutt opp med å gå å kjøpe et elektrisk piano til ham som jeg leverte rett før han skulle reise. Da lysnet ansiktet hans opp og smilet kom fram.

Jeg har hørt gjennom andre at pianoet blir godt brukt, men det er jo ikke så lett å bli veldig flink uten å ha en lærer, så jeg har tenkt masse på hva neste skritt kan bli. Og flere ganger de siste ukene har Fiw også ringt til meg. Nytt semester har akkurat startet opp overalt her i Thailand, og Fiw har veldig lyst til å komme seg videre. Han sier at det er musikk han har lyst til å satse på, og da må han komme seg til en plass der han kan utvikle seg på det området. Familien er fattig, så han har vel ikke så mange muligheter uten å få hjelp på en eller annen slags måte. Kirken her i Thailand er veldig prestestyrt, og de eneste lønnede stillingene i kirkene er prestestillingene. Når ungdom har lyst til å tjene Gud blir de sendt på prestestudier. Vær så snill å være med å be for Fiw og framtiden hans.