Ton på opptaksprøve

Ton er en 17 år gammel gutt som har vært med på aktivitetene på Lovsangshjemmet siden det startet opp for nesten 10 år siden. Han har alltid vært veldig positiv til å være med på det meste, men de siste årene er det vel musikken han har satset mest på. Han er veldig god til å spille Djakee som er et Thai-instrument, i tillegg til fiolinen. Hans store drøm er å bli fiolinist, og nå i helgen var både Susanna og jeg med han ut til Mahidol Universitet som ligger en times kjøretur ut fra Bangkok, på opptaksprøve.
På bildet over ser dere Ton, en annen gutt han ble kjent med der ute og Susanna. På bildet under Ton og meg før fiolinprøven. Jeg fikk være med å spille piano til.

Susanna, min finske kollega, har vært fiolinlæreren hans de 2-3 siste årene. På bildet under varmer de opp med litt skalaer.

Så var han ferdig. I løpet av to dager hadde han prøve i både musikkteori, engelsk, fiolinspill, rytmer og synge melodier etter noter. Han syntes det var så gøy at han hadde lyst til å gjøre det om igjen. Nå gjenstår det bare å se om han kommer inn, og dersom han gjør det må vi finne en måte han kan få finansiert studiet på.

Semesteravslutnings-gudstjeneste på LST

Fredag 25. september var det semesteravslutnings-gudstjeneste på bibel/presteskolen LST. Kjekt at alle salmene ble akkompagnert av thaimusikk-ensamblet. Hver fredag lærer studentene å spille thai-instrumenter, og nå fikk de praktisert det de hadde lært. Noen hadde også øvd inn en Thaidans.

Thaidans egner seg veldig bra til å uttrykke lovprisning til Gud. Hver bevegelse har en betydning.

Studentene hadde også øvd inn en sang på egenhånd som de framførte.

Her kommer noen flere bilder fra gudstjenesten. Tusen takk til Dag som var dagens fotograf.

Masse liv og lyd i Immanuel på lørdagsettermiddagene!

Hver lørdag er det fiolingruppeundervisning i Immanuel. Her ser dere første gruppa som stort sett består av førsteklassinger. De har time kl.15.oo og er veldig søte, ivrige og fulle av liv. Det er jo egentlig veldig positivt.

Likevel kan det bli vel i meste laget, selv for meg noen ganger, slik som forrige lørdag.

Noe av problemet er at barna ikke går hjem når de er ferdige med spilletimen. (Noen av dem kommer allerede fra morgenen av. De elsker å leke i og rundt kirken). I tillegg er det en del av de eldre barna som spiller etterpå som har med seg småsøsken som de har ansvaret for siden foreldrene jobber. Denne dagen var det da tilsammen 19 fiolinister, 4 småsøsken, 2-3 venner. En gjeng med ca 6-7 nabobarn var også involvert i en slags krigslek mot noen av barna i kirken (og visstnok bilene utenfor). Da klokka nærmet seg 18.00 og jeg holdt på å undervise de eldste, må jeg innrømme at jeg var ganske sliten og irritert, og undervisningen ikke særlig god.

Nå har jeg gitt beskjed til kirken om at noe må skje. Det beste hadde kanskje vært om noen kunne tatt med seg de minste til en park eller liknende, så de virkelig kunne fått sprunget og lekt skikkelig. De fleste barna bor jo veldig trangt, gjerne en hel familie på et lite rom, så jeg skjønner jo at de synes det er godt å få bevegt seg litt. Ellers er det jo fint at så mange barn kommer til kirken. En god del av dem kommer også på søndagen, og er med på søndagskolen.

Joke og Trang bygger hus

Etter gudstjenesten i Immanuel i går, ble Dag og jeg med Joke og Trang for å se på huset de bygger. Huset ligger i Bangkok, men ca 15 km fra Immanuel. Det var veldig landlig rundt der huset skal ligge, men mange hus er på vei. Her ser dere de lykkelige kommende huseierne på tomten. Grunnarbeidet er allerede ferdig, så det blir ikke lenge før hele huset står der, tenker jeg.

Det har vært utrolig å følge med Joke de siste ti årene.

Jeg traff han første gang da han nettopp hadde kommet fra Chiang Rai ned til Bangkok for å tjene penger. Han jobbet da som motorsykkeltaksi-sjåfør utenfor der vi bodde. Han skilte seg raskt ut fra de andre sjåførene i pågangsmot og iver etter å lære. Han var interessert både i å lære engelsk og få høre mer om kristendommen, og ble etterhvert med i Immanuel, først på engelsk- og sports-aktiviteter, men etterhvert også på gudstjenester og annet menighetsarbeid. 2002-2003 var Joke i Norge som Hald-student. Da vokste han veldig både som person og i tro, og har etter dette fått mer ansvar. Han var formann i menighetsrådet i Immanuel i den perioden de stod uten prest, og ledet menigheten på en fin måte. Han bodde en periode på lovsangshjemmet, og har fra da av sett og tatt seg av barna derfra, blant annet ved å hente og bringe til gudstjenester.

Han har nå i ganske mange år jobbet som kontorsjef på NMS-kontoret her i Bangkok. Han har hele tiden studert ved siden av jobben, og har nå Bachelore-utdanning, og han stopper nok ikke ved det.

For to år siden giftet han seg med Trang, en flott jente fra Vietnam. Hun har også god utdannelse og jobb, og nå bygger de altså hus. Joke sa til meg i går: Det er Guds velsignelse! Ellers hadde jeg aldri kunne vært der jeg er nå.

En liten svipp-innom tur til Ruam Praporn kirke

Fem minutters gange fra det nye huset som Joke og Trang bygger, ligger Ruam Praporn Kirke. Den er helt ny, innviet i november 2008, men jeg hadde faktisk ikke vært å sett på den ennå. Derfor var det fint å få vært en tur innom. Kirkebygningen var flott synes jeg og de hadde til og med kirkeklokke!

Ruam Praporn menighet er som Immanuel del av ELCT (Den Evangelisk Lutherske kirke i Thailand). Det er enda mange flere ELCT-menigheter i Bangkok, men de kan jeg kankje komme tilbake til ved en seinere anledning. Bangkok er jo en veldig stor by med over 10 millioner mennesker, og det er ganske store avstander. Trafikken kan gjøre at det tar ganske lang til å komme fra en plass til en annen. Likevel er det en del samarbeid mellom menighetene. Ofte er det felles-arrangementer i hovedkirken i soi 50. Fikk nettopp høre at Immanuel har fått ansvaret for musikken på det neste store fellesarrangementet som er julefeiring.

Selv om jeg ikke hadde vært å sett den flotte kirken før, kjenner jeg likevel de smilende menneskene på bildet. De to barna kommer til Immanuel nesten hver lørdag for å spille fiolin. Moren, Kwan, jobber nå på kontoret til Immanuel daghjem, så henne treffer jeg nesten hver dag. Hun spiller forresten også fiolin. De to unge guttene til høyre og han helt til venstre er prestestudenter på LST, så de synger i koret jeg har der. Joy (tredje fra venstre) er evangelist i Ruam Praporn kirken. Hun er gift med "Biu" som er lærer på LST., så de treffer jeg også ofte i soi 50.. De så ganske glade og overrasket av å få plutselig besøk av Dag og meg.