Thanan

På søndag fikk vi tatt oss en tur for å hilse på Thanan, siste tilskudd til NMS-flokken her i Thailand. Han var skikkelig søt. Thanan er sønn til Anne (som jobber på Lovsangshjemmet når hun ikke har fødselspermisjon) og Be.
Merker at det har blitt et skikkelig generasjonsskifte blandt misjonærene. Kommer stadig nye babyer,.
og det er nesten ingen andre enn våre som er over åtte år gamle. Er ikke mange årene siden omtrent alle barna var på Kari og Knut sin alder.
Her ser dere Chalom. Han har blitt storebror!

Loi Kratong

På lørdag var det Loi Kratong. Det blir feiret over hele Thailand, og spesielt i nærheten av elver el. Da lager thaiene flåter som de pynter med blomster, røkelse og lys og setter ut på vannet. Det er alltid fullmåne, masse folk og fin stemning så vi pleier å ta oss en tur i Lumpiniparken som ligger i gåavstand fra der vi bor.
Vi pleier også å kjøpe en flåte som vi setter på vannet, men i stedet for å tilbe elveguden takker vi Gud som har skapt himmel, jord og hav. Når man lar flåten flyte vekk ligger det også et slags tilgivelses symbol i det, at det onde man har gjort får lov å "flyte" vekk. Dette, sammen med miljøaspektet som har kommet mer og mer med de siste årene i feiringen, kan en jo også fint overføres til kristen tanke.
Vi har bare en jordklode, og vi må prøve å ta vare på den alle sammen. Ikke så lett alltid, men i hvert fall godt med en ekstra påminning i blant.

En glad gutt

Denne skjønne gutten var veldig stolt for endelig å få ta med seg fiolinen hjem for å øve. Hjem, det er egentlig bare et annet rom i kirkebygningen. Siden jeg kjenner gutten, og vet hvor full av liv han kan være noen ganger, har jeg prøvd å holde igjen så lenge som mulig. Gutten har to eldre søstre som også spiller fiolin, og han elsker å komme inn i det rommet jeg underviser og sitte å tegne. Så han burde ha mye fiolinmusikk i ørene. Får håpe iveren varer!

Konsert med Arve Tellefsen og noen andre glimt fra livet vårt

Denne uka har det vært uvanlig stille i huset for Kari og Knut har vært på leirskole. Men i går fikk vi tre gjenværende oss en fin opplevelse, nemlig konsert med Arve Tellefsen og Einar Steen-Nøkleberg. Jeg ante ingenting om konserten før en fra ambassaden ringte til Dag for en stund siden og spurte om han kunne reklamere for konserten gjennom Nordmannsforbundet. Han benyttet anledningen til å spørre om vi kunne få noen billetter til Immanuel fiolinskole, og det fikk vi. Vi tok med oss de eldste, og det var kjekt å se at de hadde veldig godt utbytte av konserten. Det ble jo også en flott opplevelse å komme på hotell med mange flott pyntete mennesker, mottakelse før konserten med mat og et glimt av flere kjendiser og kjente musikere her fra Thailand som også var invitert.

Rett som det er har vi besøk av enkeltpersoner eller grupper som ønsker å se litt av arbeidet til NMS her i Thailand. Denne måneden kom det en riktig stor gruppe, men barna i barnehagen var godt forberedt, stod nydelig oppstilt og opptredte med et par bevegelses-sanger. Jeg flte meg skikkelig stolt på barna og lærernes vegne.


Forrige søndagsmorgen Var Kari og jeg ute og sprang igjen. Det var Bangkok maraton og et skikkelig folkehav med nærmere 50000 løpere. Vi så ikke alle, for de første startet allerede kl. 02 00 på natten. Vi er jo ikke så spreke at vi sprang maraton, men Kari sprang en kvart maraton (10,5km), og jeg hadde mer enn nok med å komme meg gjennom 5km løypa. Men gøy å springe med så masse folk.


Knut sine favoritt-timer i denne måneden var noe helt annet, nemlig konsert med favorittgruppen hans, Linkin Park 11. november. De var her i Bangkok!

Samme kvelden var det en økumenisk Taize-gudstjeneste i Assumption Cathedral (som må være den største kirken her i Bangkok). Jeg var der sammen med en gjeng fra Immanuel.Lederen for Taize var der og trakk fram vennskap, overbærenhet og fred som viktige ting å huske på. Kirken var full.

Falske fioliner

Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe om lørdagsfiolin-gruppa.Den er ennå i live, og jeg gleder meg alltid, samtidig som jeg er litt spent på hvordan det skal gå hver gang. Med opp mot 20 barn som skal spille fiolin på en gang kan det skje litt av hvert. Slik som på lørdag: Jeg var ute i god tid siden det alltid kommer noen elever før tiden, og begynte å stemme fioliner. Jeg brukte lenger tid enn jeg pleier for mange av fiolinene var skikkelig ustemte, men til slutt var vi klare og begynte å spille. Men det var ingen god lyd å høre da vi satte i gang. Hørtes ut som barna aldri hadde spilt fiolin før. Det viste seg at nesten halvparten av stemmeskruene var løsnet igjen, og da var det ingen annen utvei enn å gå løs på en ny omgang med stemming. (Tror det må være værskiftet, regntiden er slutt og luften er plutselig mye tørrere og litt kjøligere på natten.) Da jeg endelig var ferdig og tenkte at nå kommer vi endelig i gang, kom det fem elever til (en halv time for seint). Da vi endelig fikk spilt første sang, røk E-strengen min, og jeg måtte løpe opp til et annen rom og hente en ny fiolin. Det var ikke slik jeg hadde planlagt at timen skulle gå, og når det i tillegg satt to 15-åringer inne på naborommet og ikke skjønte at jeg trengte hjelp, enda jeg hadde spurt dem på forhånd om å hjelpe til, kan en bli litt frustrert. Men heldigvis var det ennå litt mer tid igjen av timen, og vi fikk spilt en del likevel. På slutten fikk de som ville opptre, og det ville nesten alle, og da steg humøret mitt mange hakk igjen. Etterpå kom 15-åringene endelig i siget, og de hjalp meg med litt individuell undervisning til noen av barna som ikke har anledning til å komme på time andre ganger i løpet av uka. Å se barna gjøre framskitt er noe som alltid gjør meg glad, så dagen endte ikke så verst likevel.

SEASAC Champions

Som jeg nevnte for noen dager siden, var Kari på fotballturnering i Kuala Lumpur forrige helg. Det var mesterskap for britiske skoler i Sørøst Asia (SEASAC), og både gutte- og jentelaget til Patana vant! Bare synd at sesongen for Varsity(U19) fotballagene allerede er over for dette året.
Heldigvis er Kari ennå bare 14 år, så da kan hun være med på fotballsesongen for de under 15 som starter opp nå. Gjennom treninger og noen treningskamper skal de prøve å forberede seg til første lørdag i februar. Da gjelder det å bli beste internasjonale skole i byen.

Kostholds-seminar

På lørdag morgen var Knut og jeg med på et kostholds-seminar som svømmeklubben på skolen arrangerte. Ganske nyttig, for det er utrolig lett å leve veldig usunt her i dette landet.Knut ville helst vi skulle følge alt de foreslo å ha på menyen her hjemme (han er veldig opptatt av å spise sunt og trene mye for tiden), men tror nok det kan bli litt vanskelig å få til i praksis. Men også jeg ble inspirert og kjøpte inn en haug med frukt, grønnsaker og andre sunne ting etterpå.
Etter en teoridel fikk barna også prøve seg på å lage mat.


Bare synd Kari ikke fikk vært med. Hun var i Kuala Lumpur på fotball-turnering.

Ellen Sofies avskjedspresanger

Ellen Sofie som har jobbet som vikar for Anne på lovsangshjemmet har reist hjem. Mange, kanskje spesielt mange barn og ungdommer som hun tok seg av, vil savne henne mye. Før hun reiste hadde hun mange prosjekt som hun ville gjennomføre. Et av dem var å dele ut bilder til kanskje ca. 100 forskjellige mennesker hun hadde blitt kjent med. Hun kopierte opp tusenvis av bilder som hun sorterte og puttet i album. Mange av barna har vel omtrent ikke et eneste bilde av seg selv fra før, så de ble nok veldig glade.
Et annet prosjekt som hun har snakket om var å pusse opp rommet som jeg bruker til å undervise fiolin i Immanuel. Hun sørget for at veggene og taket ble malt nå i sommer, og nest siste dagen var hun veldig hemmelighetsfull. Jeg skjønte ikke hva hun skulle gjøre i Immanuel så lenge sammen med Kari og Knut, men da hun ikke ville si det forsto jeg kanskje litt hva de holdt på med. De pyntet opp rommet. Det ble veldig fint. Tusen takk både til Ellen Sofie og til tante Guri og onkel Harald med barn og familier som hadde gitt penger til gaven, forstørrede bilder av blant annet barn som spiller fiolin i nydelige trerammer. Se noen av bildene her: