torsdag 22. september 2011

Fioliner

Hva hadde vel musikkskolen i Immanuel og Lovsangshjemmet vært uten instrumenter?
I starten for ca 13 år siden, hadde jeg bare våre egne private fioliner. Fioliner Kari hadde vokst fra egnet seg godt. Jeg fant også tidlig en fiolin på loppemarked. Seinere har det stadig vekk dukket opp glade givere: slekt, venner, Suzukifiolistene i Oslo og andre som er glade i musikk og barn, har donert instrumenter, og de siste årene har særlig Bangkok Patana School, den internasjonale skolen hvor barna våre går, bidratt godt.
Dette bildet ble tatt på tirsdag på Lovsangshjemmet. En 11-åring som skulle flytte fra Bangkok gav to fioliner til oss. Etter å ha skiftet noen strenger og fått ny gummi til skulderstøttene, var fiolinene godt brukbare, og jenta til høyre fikk seg en fiolin hun kunne ta med seg hjem å øve på. Gutten på bildet fikk prøve å spille for første gang.
Jeg har nå over 60 fioliner i alle slags størrelser fra bitte små som er perfekte for 3-4 åringer til voksen størrelse. Det kommer godt med for det er også ca. 60 barn og unge som får undervisning.
En annen ting som er bra er at bare noen kilometer vekke fra Immanuel ligger en fiolinbutikk. Der både lager de fioliner og reparerer dersom noe går i stykker. Det skjer jo av og til. Seinest i forrige uke var jeg uoppmerksom et lite øyeblikk, og en 4-åring klarte på en eller annen måte å brekke både hakebrettet og stolen på fiolinen han holdt.
Jeg er veldig glad for alle instrumentene vi har fått, men nå helt på slutten av dette blogginnlegget har jeg også lyst til å minne om det som kanskje er enda viktigere, at barna har en lærer som kan lære dem å spille. Lønnen til denne læreren (som altså er meg) blir betalt av NMS (Det Norske Misjonsselskap). Jeg vet at NMS strever for å få inn nok penger, så dersom dere synes fiolinskolen er et bra prosjekt, så vær så snill å støtt NMS.

mandag 5. september 2011

Ola 14 år, besøk og seminaruke på LST

På torsdag 1. september fylte Ola 14 år, og dagen etter feiret han med venner på besøk ved bassenget. På bildet over ser dere Ola sammen med Phi Wang som har jobbet hos oss i 13 år og som har fulgt og passet på Ola siden han var liten.
Min bror Per Henrik, som er på besøk, fikk ansvaret for å sørge for leker i bassenget. Gøy med vannvolleyball, syntes Ola.
De fire nærmeste vennene til Ola overnattet hele helgen så her har vært mye liv.
Joke og Lilly kom også innom bursdagsfesten. Smakte godt med selvplukka blåbær fra Norge.
Dag har besøk fra Norge, Leif Hadland, Anne Beth Bore og Stein Hinderaker fra NMS ledelsen i Norge. De kom forrige mandag og mennene reiste til Laos tirdag morgen. Anne Beth ble igjen i Bangkok for å se hvordan misjonærene har det her og for å se hva vi gjør. Dag rakk så vidt innom bursdagsselskapet til Ola på fredagskvelden før de reiste videre til Ubon/Mukdahan hvor de er ennå.
På LST har det vært seminaruke. Jeg var bare med på avslutningsgudstjenesten, og har noen bilder fra den dagen.
Her ser dere Lilja (til venstre) som fungerer som rektor for tiden. I midten står ukas seminarholder som også hadde prekenen på gudstjenesten, og til høyre står biskop Banjob i sin nye bispekappe som ble tatt i bruk for første gang denne dagen.

Det var faktisk ganske mange gjester fra forskjellige land, og en veldig spesiell dag, som Lilja alltid sier, og da sømmer det seg med et fellesbilde. Her kan dere se seminardeltakerne bestående av nåværende og tidligere studenter og noen evangelister/prester, besøkende fra Amerika, Australia, Finland og Norge +++. Per Henrik var med meg og var dermed en av gjestene. Det var også felles lunch og Per Henrik traff faktisk ganske mange han kjente fra første gang han var her for 11 år siden. Per Henrik har også vært med meg i Immanuel på gudstjenester og fiolinundervisning. Han har spilt fotball med barn fra Lovsangshjemmet, hatt litt pianoundervisning!, og malt. Han har også vært med på to sykkelturer sammen med Joke, vært med Knut på wakeboarding og vært med og spilt fotball her hjemme hver mandagskveld. Tror han har satt pris på å få oppleve endel av hverdagen vår. Han har også fått oppleve at det går an å få god behandling på sykehus her.