God jul!

En liten julehilsen fra oss her i Bangkok. På bildet over og under ser dere alle som bor hos oss for tiden. Vi måtte skifte litt på hvem som var fotograf for å få med alle. På bildet over mangler Dana, en venninne av Kari som er på besøk fra Korea. På bildet under er det Knut som er fotograf. Bildene er tatt i dag etter den skandinaviske gudstjenesten kl.13. Dag insisterte på å ta julebildet sammen med figurene fra stallen i Betlehem, og det passer jo egentlig ganske godt på denne dagen.


Lillejulaften fikk vi både bakt og pyntet pepperkakehus, så nå kan vi si at vi har bakt i hvert fall en sort kaker til jul.

Resultatet ble slett ikke verst, og god lukt ble det i stua.

Veldig kjekt å ha lillebror, Øystein på besøk, og også en kamerat, Hans Inge. Øystein hadde også med seg flere sorter julekaker fra mor/mormor på vats. Tusen takk!

Dag sine foreldre er her i Thailand for 7. gang. De leier en leilighet ved havet i Jomtien og blir her ca. fire måneder. Det er egentlig ikke så mye vi ser dem, så det var veldig hyggelig at de kom noen dager hit nå for å feire jul sammen med oss. Nå kom akkurat Joke og Trang inn døra, så da kan vi sette oss ved middagsbordet.

Noen timer seinere:

Ja nå er kalkunen spist, og vi har hatt en flott julekveld.

Her kommer noen flere bilder:

Alle gjestene har kommet, og vi er klare til å sette oss til bordet.

God jul!

Julefeiringen har startet

I kirken her i Thailand er det mange julefeiringer. Immanuel menighet skal ha sin store feiring 26. desember, men dette er noe av det vi har vært med på til nå:

Caroling: To forskjellige grupper av ungdommer har kommet hjem til oss for å synge og be for familien vår, og ønske oss en god jul. På bildet over ser dere gruppen fra bibel- og presteskolen.

Den store julefesten ved Lovsangshjemmet 17. desember. Den kan dere lese mer om på Lovsangshjemmet sin blog.

Immanuel-og Lovsangshjemmet-barnehage sin julefest 18. desember der alle klassene framførte opptrinn (for det meste diverse danser/bevegelser til musikk) for foreldre++. Det var som vanlig også en liten fiolinopptreden, julespill, og de eldste (6-åringene framførte en julesang). Presten i Immanuel fortalte også litt om hvorfor vi feirer jul.

12. desember var det felles julefeiring for alle de lutherske menighetene i Bangkok. Her kommer noen bilder fra feiringen. Jeg tror det er Ploi som er fotograf for de fleste bildene.

Først var det gudstjeneste.

En gutt ble døpt.

Som vanlig spilte jeg piano, og jeg hadde også med meg noen fiolinister fra Immanuel.

Nattverdskø

Etter gudstjenesten hadde alle menighetene hver sin stand hvor de kunne selge mat eller annet for en billig penge.

Noen fra Immanuel-gjengen.

Fiolinopptreden på luksushotell

På onsdag hadde jeg med meg 20 fiolinelever til et av byens luksushoteller for å opptre i et bryllup. Vi ble hentet av to minibusser og det var planlagt både øving, lydprøve og mat før selve opptredenen. Dessverre ble vi sittende fast i trafikk-kork så vi brukte 2 og en halv time på veien bort. Vi kom fram 5 minutter før selve opptredenen, så det var minimal tid til å stemme fioliner og skifte til bunad for min egen del. Opptredenen gikk likevel etter forholdene ganske bra, og etterpå ble det tid til både spising og til å ta bilder i vakre omgivelser. Barna lånte kameraet mitt. Noen av bildene her har de tatt.

Brudeparet hadde også kjøpt inn 15 thaidrakter, så barna var flott pyntet. De 5 eldste måtte vi rett og slett leie drakter til for at de skulle stå i stil til resten.

Brudeparet var et norsk/italiensk par som driver buisness her i Thailand. De hadde funnet ut at de hadde alt de trengte og i stedet for å ta imot gaver ønsket de at gjestene skulle støtte et veldedig prosjekt. De hadde sett seg ut to prosjekter, det ene var altså fiolinskolen og det andre var et kreftprosjekt. Det var altså i den forbindelse vi ble invitert til å spille og også presentere prosjektet. Så nå får vi bare håpe at noen av gjestene har valgt å støtte vårt prosjekt.

For dere som ikke fikk sett Solveig på søndag

Programmet kan nå sees i opptak i fem deler.

Del 1, Del 2, Del3, Del 4, Del 5

Programmet var "interaktivt", så for dere som kan lese thai, kan det også være interessant å se alle kommentarene som kommer inn på SMS i løpet av sendingen.

Hilsen Dag

Solveig i Live streaming

Dere som ønsker å se Solveig "Live" i morgen, Søndag 28 November, kan gå inn på denne linken.

Programmet sendes kl. 09.00 - 10.00 norsk tid (15,00 - 16,00 Thai tid)

Hilsen Dag

Solveig blir "TV stjerne"

Siste uken har vært travel for Solveig som har vært opptatt med TV-innspilling hele uken.
En tidligere elev som gikk hos Solveig for nærmere ti år siden, jobber nå for TV9 i Thailand for et av de mest populære seriene som vises i Thailand nå. Programmet heter ”Jeg elsker Thailand” og neste søndag kl 15.00 sender de en times dokumentar om Solveig.
Solveig har prøvd å få rette fokuset mot arbeidet i Immanuel og lovsangshjemmet, men når TV teamet kom for å starte filmingen var manuskriptet klart. Dette skulle handle om Solveig. ”Solveig underviser”, ”Solveig spiller Thai musikk”, ”Solveig sparker fotball”, ”Solveig besøker barneskolen”, ”Hjemme hos Solveig” osv.
Hun hadde flere møter med producer på forhånd som skrev detaljert ned hva programlederen, Andy, skulle spørre om og hva Solveig skulle svare på spørsmålene. Programmet skulle vise en ”vanlig” dag på jobben for Solveig. Rent praktisk betydde det bla. at hun måtte ha på seg de samme klærne hver dag.
Selve Produksjonsteamet besto av 10 personer (Programleder, producer, co-producer, tre kameramenn, lydmann, to lysteknikere og en sekretær).
Målesetningen med programmet er å vise utlendinger som ”elsker Thailand”, og er et ”feel-good” program som har til hensikt å inspirere Thaier til å elske landet sitt mer (og slutte å mase om rettferdighet, demokrati, menneskerettigheter og sånn, tenker jeg).
Det skal inspirere folket å være takknemmelig og ta lærdom av mennesker som Solveig, som kommer til Thailand for å gjøre noe positivt i samfunnet.
Jeg klarte å snike meg inn i kulissene en liten stund på nest siste innspillingsdag. Under finner dere en liten film om filmen. (Solveig gjør seg best i HD, så videoen er beregnet på litt rask internett forbindelse)

Hilsen en stolt ektemann.

Ton fikk pris, og ellers en innholdsrik helg.

Lørdag 30.november 2010 fikk Ton utdelt en pris for å ha stått på for å gjøre det bra og være et godt eksempel for andre ungdommer i Klong Toey. Det var Duang Prateep Foundation som stod for prisutdelingen, og Ton fikk både et trofe i glass, et sertifikat i glassramme og blomster.

Måten selve glassplaten ble utdelt på virker ganske komisk for meg som utlending, men for thaier er det en helt normal praksis. Det er størst status dersom du har fått prisen fra en høyt ranket person, og da gjerne en kongelig. Selvfølgelig har ikke de kongelige tid til å springe rundt å dele ut priser hele tiden, men i stedet brukes et bilde. Statuen blir plassert foran bildet og mottakeren tar høytidelig prisen og bukker eller neier kongelig til bildet som takk.

Jeg var med for å spille piano til Ton som også skulle opptre på fiolin. Det som jeg ikke hadde regnet med var å bli pyntet med blomster og bli satt på første rad sammen med "viktige" personer. Plutselig kalte de meg også opp på scenen for å dele ut blomster til en av de andre prisvinnerne. Dette blir regnet som en ære, men jeg kunne godt tenkt meg og sluppet. Selvfølgelig måtte jeg også opp på scenen for å være med på fellesbilde.

Hadde det ikke vært fordi jeg skulle være med å spille spørs det vel om jeg hadde visst om prisutdelingen i det hele tatt. Men jeg er glad jeg var der, og hadde tatt med kameraet så Ton kan få noen bilder. Jeg fikk også reklamert bitte litt for Lovsangshjemmet og Immanuel i tillegg til å representere Tons støttespillere. Ingen venner eller familie møtte nemlig opp. Ton sa at foreldrene var opptatt med arbeid. Men jeg tror aldri de har kommet for å høre på ham når vi har arrangert konserter heller.

Her ser dere de ni prisvinnerne.

Ton imponerte de viktige damer og herrer med sitt fiolinspill.


Så til helgen ellers. Dag er i Norge så jeg måtte prøve å få familiens program til å gå opp på egenhånd. Godt at det er billige taxier her i byen, så lørdag morgen da jeg skulle være med Ton måtte jeg sende avgårde Ola (sammen med en annen venn) til en annen kant av byen på egen hånd. Han skulle først til en spill-butikk der de arrangerte warhammer-konkurranse denne helgen, noe han hadde gledet seg veldig til. Deretter bar det videre til en annen venn for Hallowin-fest og overnatting, før han skulle tilbake til Warhammer-konkurransen, og så hjem.
Jeg hadde sørget for å kjøpe en mobiltelefon til ham dagen før (billigste modell) så vi kunne holde kontakten.
Kari skulle på vannpolo-turnering, og måtte også klare seg på egenhånd. Også hun skulle overnatte hos en venninne.

Etter å ha undervist hele ettermiddagen (to fiolingrupper) og øvd med bandet til gudstjenesten fant jeg ut at jeg måtte trylle fram noe spiselig til søndagen. I forbindelse med Alle helgensfeiring i Immanuelkirken skulle nemlig alle ha med seg litt mat hver. Jeg liker ikke særlig godt å lage mat, men fant ut at jeg kunne prøve å bake en kake. Tre av fiolinelevene mine ville gjerne hjelpe meg. Etter å ha vært i to store matbutikker for å finne de rette ingrediensene kom vi endelig igang. Og resultatet ble slett ikke så verst. Jentene var overveldet av hvor mye mat og utstyr det går an å ha på et kjøkken, og de likte kakebakingen så godt at de sa de ville huske det for resten av livet. De kom seg så vidt hjem før midtnatt.
På søndag etter gudstjeneste og kirkelunsj kom jeg hjem. Men var bare hjemme i ti minutter, for Knut ville gjerne en tur ut til Thai Wakepark. Han er enda ikke hundre prosent frisk etter kyssesyken, men har vært på skolen siden tirsdag. Nå fikk han prøve å stå litt på wakeboard for første gang på en måned. Han har hard jobbimg foran seg for å komme tilbake i toppform, men får vel prøve å bli helt frisk først.
Vi måtte være hjemme til kl.18.00 for da kom alle barna i leilighetskomplekset her på døra for å spørre etter snop. Ola hadde også meldt seg på men han rakk ikke hjem i tide.
Deilig med fri på mandager!

Loppemarked, Impuls, kyssesyke og undervisning

Lørdag 16. oktober var det loppemarked i Immanuel, noe som mange hadde sett fram til i mange uker. Både voksne og barn stilte opp som ivrige selgere og kjøpere. Prisene var satt utrolig lavt så det ble ikke så veldig mye inntekt til kirken, men veldig mange var desto mer fornøyd med fornyet garderobe. Jeg sendte Dag avgårde for å ta noen bilder.


En annen viktig begivenhet her i Thailand i det siste var Impuls. Mange har sikkert allerede lest om dette i bloggene til de andre misjonærene her, ca 300 ungdommer var med og 47 frelst! Men fra Immanuel var det altså også en liten gjeng på fire unge deltakere som kom seg av gårde i siste liten. Det er jeg glad for, for de fikk seg en stor opplevelse. To av dem som ble med hadde aldri vært med på en kristen leir før. De har vært blant de ivrigste fiolinelevene mine de siste to årene og vanket mye ut og inn av Immanuelkirken. På Impuls var de blant de 47 som tok imot Jesus.
Jeg var litt spent på hvordan familien ville reagere. Visste de hva de hadde sendt barna til? Men det ser ut som de tar det positivt. De fleste thaier er positive til religion, og mener at alle religionene lærer oss opp til å bli gode mennesker.
I hvert fall tusen takk for en kjempeinnsats fra misjonærgjengen i Mukdahan og Impuls-teamet fra Norge. Dag fikk seg en tur opp. Han tok noen bilder som jeg skal prøve å legge ut på facebook-siden min for de som måtte være interessert.
Jeg fikk ikke vært med på Impuls selv, og heller ikke Kari, Knut og Ola. De hadde ikke fri fra skolen. Knut var dessuten syk. Han fikk kyssesyken for fire uker siden, og er ennå ikke helt frisk. Fra å være i sitt livs beste form, har han måttet holde seg i ro nå veldig lenge. Håper han snart kan begynne å trene igjen.
Så hva har så jeg gjort som hverken har vært på Impuls eller loppemarked. Jo, som vanlig, tiden min går for det meste til fiolinundervisning. Tar med et par bilder som bror til Dag,Arild, tok da han var her. Synes de er så fine.

Barna er så skjønne, og jeg elsker å se de vokse i troen på seg seg selv etterhvert som de har spilt en stund. Jeg blir ikke lei denne delen av jobben min, men noen ganger er jeg ganske sliten etter å ha undervist 6-7 timer i strekk. Da er jeg heldig som bor i dette landet hvor jeg kan gå å få en times thai-massasje for 30 kroner. Det hjelper godt.

Stor stryke-festival på Patana

Som dere forstår av bildet var det ikke stryking av tøy det var snakk om, men derimot 100 fiolinister, bratsjister, cellister og bassister i alderen 11-15 år som var samlet til festival. Immanuel musikkskole var invitert sammen med flere internasjonal skoler til to intense jobbedager og deretter konsert. Det var første konsert i det nye flotte kunstbygget på Patana.

Her ser dere noen av barna klare for innsats.

Dirigentene/strykelærere fra de internasjonale skolene.

Her ser dere hele orkesteret i den nye konsertsalen.
Forrige søndag hadde vi også fiolinkonsert i Immanuel, men jeg har desverre ingen bilder fra det. Kanskje det kommer noen videoklipp dersom Dag har tid til å redigere en gang.

Koselig besøk av Arild og "Fun Run"

Vi har vært så heldige å få besøk av Dags eldste bror, Arild. Det var veldig koselig. Han har vært i Thailand mange ganger før, men fikk denne gangen likevel oppleve nye plasser. Han ble med Dag på en todagers tur til Nordøst-Thailand, og fikk seg også en tur innom Laos. Ikke før hadde de kommet hjem, så reiste de igjen, denne gangen østover, og endte opp i Ankorwat, Kambodia. Kjekt for Dag å få være så mye sammen med storebror, tror de hadde det gøy.

Før Arild reiste videre til neste bror i Singapore spanderte han også hele familien vår ut på middag for å feire Dags 42 årsdag. En av tingene som er fint med Arild er at han er veldig flink å ta bilder, så det ble mange fine minner og flotte bilder fra turene. Og en dag var han også med ut og så på Knut og tok bilder av ham da han stod på wakeboard.


Ellers så var det noen i familien som var spreke i morges. Kari, Dag og jeg stod opp før klokka seks for å rekke et mosjonsløp litt utenfor byen. Løpet arrangeres av skolen til Kari, Knut og Ola med inntekt til et godt formål en gang i året. Selv om Dag og jeg ikke har jogget noe særlig i det siste turde vi likevel å melde oss på 5km løypa, kanskje litt fordi løpet heter "Fun Run", så da burde det jo være mulig å gå litt innimellom.

Kari var enda tøffere og sprang 9,4 km (ca. like fort som Dag sprang 5km)

Twinkle-gruppen og et glimt av opptreden med BPS strykegruppe

Alle forstår vel hvorfor jeg elsker jobben min når dere ser disse skjønne barna!
Egentlig har jeg sagt nei til å ta imot nye elever nå en god stund siden jeg har store problemer å komme over de jeg allerede har. Men jenta til høyre på bildet klarte jeg til slutt ikke å si nei til. Hun bor i samme hus som noen av de mest ivrige elevene mine og hadde vært med og sittet konsentrert og sett på undervisningen flere uker på rad. Først sa jeg at Ice på 13 kunne jo undervise henne, men etterhvert har det blitt til at jeg gjør det selv siden hun kommer så tidlig. Det som var kjekt var at den andre jenta på bildet over i samme slengen kom tilbake. Hun har tidligere gått i barnehagen og var veldig ivrig da hun gikk der. Hun fortsatte også litt etter at hun begynte på skolen, men har vært litt til og fra, og egentlig ikke vist seg i det hele tatt de 10 siste månedene. Antakelig har ikke foreldrene sett den store viktigheten av fiolinspillingen siden de ikke har støttet opp og sendt henne avgårde til time. Men nå viste det seg altså at hun var venninne med den nye jenta, og det var visst god motivasjon, for nå har hun kommet ved hver eneste mulighet dvs. tre ganger i uka uten fravær den siste måneden. Det som er rart, men egentlig fint, er at når de først kommer tre ganger til kirken på fiolinundervisning så begynner de også å komme på søndagskolen på søndager. Vet ikke hvorfor, det er selvfølgelig ikke noe krav. Men det er tydelig at de trives, og kirken blir som et slags hjem nummer 2 for dem.

Her er et par bilder fra den ene lørdagsgruppen min, Twinkle.gruppen. Den består stort sett av tidligere barnehage-elever, et par nye barn, og en jente fra Lovsangshjemmet. Også læreren for de eldste barna i barnehagen dukker av og til opp. Denne gruppen har til tider vært veldig ustabil, jeg visste aldri hvem som kom og det var umulig å planlegge, men denne høsten har det blitt mye bedre. Sist lørdag var det over ti barn (i hvert fall siste halvtimem) og positiv stemning.

Så til slutt et bilde fra en opptreden Kari var med på med en strykegruppe fra skolen. De var veldig flinke!

Drømmen om en fremtid

Det har blitt laget noen videoer fra noen av NMS sine prosjekter her i Thailand. Det er mulig å ta en titt ved å bruke denne linken
Min gode kollega her i Bangkok, Anne Storstein Haug, har ellers vært veldig aktiv i det siste for å forbedre informasjonen fra arbeidet vårt til dere i Norge. Hun har opprettet en ny blogg http://drommenomenfremtid.blogspot.com og facebook-side med navn: Drømmen om en fremtid. Jeg vil anbefale dere å ta en titt, og gjerne bli medlem på facebook-siden. NMS som er vår arbeidsgiver er jo ingen bedrift som tjener penger, men er helt avhengig av pengestøtte fra støttespillere. Det er ingen selvfølge at jeg kan være her i Bangkok og bruke det meste av tiden min på å undervise fiolin til fattige barn. Så dersom dere som leser dette synes det er et bra arbeid vi gjør her, så vær så snill å støtt NMS. Dere kan gjøre det ved å gå inn på denne siden.

Feiring av Olas 13 årsdag

I helgen feiret vi Olas 13 årsdag. Utrolig at minstemann har blitt tenåring allerede. Ola visste hva han ville. Denne bursdagen skulle feires med paintball. Så da inviterte han alle guttene i klassen + noen til.

Da vi kom frem var det på med kjeledresser og masker.

Så ut som guttene koste seg. Mange av dem spilte paintball før første gang.

Jeg måtte gå litt før de var ferdige siden jeg skulle ha noen fiolingrupper i Immanuel, men det ser ut som at Dag og storebror Knut hadde kontrollen.

Ellers så hadde Ola også noen av vennene på overnatting resten av helgen. Kjekt å se se at de koser seg, men det var godt når helgen var over også, (få litt fred og orden igjen i huset.)