Sommer i Norge 2011

Sommerferien så jeg veldig frem til. Ikke bare fordi jeg var sliten, men også fordi jeg skulle være med på så mye kjekt, få puste inn den rene og friske norske luften, nyte fargene i naturen og selvfølgelig treffe venner og familie.

Første høydepunktet kom allerede fra første dag, nemlig sommerens Suzukikurs der jeg var med som observatør. Jeg har vært med flere ganger før, og det er alltid like inspirerende og lærerikt. Godt å få med seg nye gode triks og metoder til musikkundervisningen min her i Bangkok. Jeg gledet meg ekstra mye dette året siden søsteren min, Margot, og Gunhild skulle være med. Og vi fikk en flott leir og masse god mat.

Det neste som skjedde var arbeidermøte og generalforsamling til NMS. Flott å møte mange av de som brenner for misjonen og står på år etter år. Bildet over er fra misjonstivoliet som barna og ungdommene stod for. Kjekt at Ola fikk møte gamle venner fra Thailand og at han trivdes på ungdomsopplegget.

Etter generalforsamlingen hadde vi to deilige uker på Sandøya. I bakgrunnen ser dere Dag på favorittplassen sin der han kan kose seg med en bok og også nyte utsikten. Margot med familien hadde satt av noen dager til å være sammen med oss der. Det satte jeg stor pris. Gunhild viser fram blåbærene hun har plukket til fotografen. Vafler og is smaker kjempegodt med blåbær.

Ola vil sikkert si at dataspill hører med til en god ferie.

Fisk fikk vi også. Dag klarte heldigvis å stoppe fiskerne i tide, ellers så måtte vi vel ha spist makrell til middag hver dag.

Ola har her bevis på hvor jeg satt deler av tiden på Sandøya. Deilig å slappe av foran TV med sykkelløp fra Frankrike og VM i fotball for kvinner. Spennende var det også innimellom.

Også Øystein var innom. Kan ikke huske at det var så kaldt at gamle jakker og tepper ble tatt i bruk for å holde varmen?

Også Kari og Knut som ellers bodde i telt ved wakeboardbanen i Flekkefjord kom innom. Sammen med Helene var de på vei til en wakeboard-konkurranse i Malmø.

Familien Røiseland er faste gjester hvert år.

Da to uker var slutt og vi skulle reise vestover, regnet det. Aslaug og Arild (Dags bror) kunne da ta over både regnet og huset. Arild imponerte også ved å komme noen dager tidligere med sykkel, sovepose og telt. Dag og Rune ble med han et ganske godt stykke på sykkelturen.

Etter å ha vært en liten tur innom campingbarna våre i Flekkefjord og spist deilige komler hos Dag sine foreldre på Bryne, kom vi så til mine foreldre på Vats. Der kunne vi kose oss med jordbær hver eneste dag. I et av de gamle, halvknuste drivhusene hadde mamma nemlig laget til jordbæråker. I tillegg til å spise og fryse ned bær hadde hun laget et eget misjonsprosjekt ut av jordbærene. Hun solgte nemlig litt også, og da med inntekt til fiolinskolen.

Pappa har sitt eget store prosjekt. Det fikk vi også sett, men utrolig nok ikke tatt bilder av. Men han bygger altså sitt eget tømmerhus. Og det ser ut til å bli veldig flott. Vi fikk være med på å sette inn vinduer.

Også på Vats fikk vi besøk. Her er Ida og barna hennes innom.

Og så hele storfamilien. 19 stykker til middag flere dager på rad.

Sykkel blir visst stadig mer og mer populært i familien. Her ser dere noen av de ivrigste.

Hele familien Meling samlet!

Turer i fjellet hører med til ferien. Jeg prøver å puste inn så mye frisk luft som mulig. Ola ser ikke like begeistret ut.

Men vi kom ganske langt den dagen likevel. Vi var ute i 7 timer,

og prøvde blandt annet å fange inn på kamerat noe av det vakre vi så på veien.

Siste uken reiste Dag for å bli med Knut på noen wakeboard-konkurranser mens jeg fikk vært hjemme enda litt til.

Godt å få gjort litt nytte for seg. Per Henrik, pappa og jeg fikk malt en bygning på tunet.

Bringebærene begynte også og modne.

En av de siste kveldene fikk jeg endelig somlet meg til å få satt sammen noen bilder fra Thailand. Helt fra vi kom hadde foreldrene mine sagt at vi måtte få til en misjonskveld. Men dagene fløy av sted og vips så var sommeren nesten slutt. Det ble ikke noe stort misjonsarrangement dette året, men disse kjekke og koselige folkene som kom på besøk en kveld, fikk i hvert fall sett litt. Vi får prøve å få til noe mer neste år. I mellomtiden får jeg heller prøve å oppdatere bloggen.

Siste helgen vi var i Norge tok jeg bussen over Haukeli til Telemark for å få med meg NM i wakeboarding som Knut var med på. Kvalifiseringen gikk ganske bra, men så datt han i finalen. Likevel fikk han en 5. plass i den åpne klassen for menn. Det er jo ikke så verst for en 16-åring, men han hadde jo et håp om å klare å vinne. Uten fallet hadde han nok kunnet klatret enda høyere. Men forhåpentligvis blir det en ny mulighet neste år.

Nå er vi tilbake i Thailand. Knut har vært ute og kjøpt klær i dag. Han skal nemlig nå begynne på IB og da bruker de ikke lenger skoleuniform.

Kari er for tiden på inter rail i Europa. Men på fredag kommer hun til Norge. Hun skal gå på folkehøgskole på Nordfjord. Merkelig, og litt trist å ikke ha henne her, men sånn er vel livet.

Ola har hatt en fin sommerferie og fått vært sammen med mange søskenbarn og venner. Tusen takk til alle sammen!

Valg i Thailand

Vi er på sommerferie i Norge. Det skal jeg skrive mer om seinere. Men nå hadde jeg først lyst til å skrive litt om valget i Thailand 3. juli 2011.
Mange har sikkert fått med seg at opposisjonspartiet "Phua Thai" vant. Men her kommer litt mer detaljer. Phua Thai sin kandidat til statsministerposten er Yingluck Shinawatra, tidligere statsminister Thaksin sin lillesøster. Hun har ikke mye politisk erfaring, men er en kjent forretningskvinne, og har også utdannelse i politisk vitenskap. Hun ble lansert som statsministerkandidat like før valgkampen, og har blitt møtt med begeistring og forhåpning blant folket. Hun er også Thailands første kvinnelige statsministerkandidat!
Selv om opposisjonen vant klart, er det fremdeles mye usikkerhet om hva som vil skje videre. Mange tviler på at de gamle makthaverne faktisk vil sleppe opposisjonen til. Og det finnes mange spekulasjoner på hva som vil skje.
En merkelig ting som det spekuleres i er den store forskjellen på valgdagsmålinene og det endelige stemmeresultatet. Det var tre store valgdagsmålinger som alle viste at Phua Thai ville få over 310 av de 500 plassene i stortinget. Men i det endelige resultatet fikk de "bare" 265 plasser. Dette er jo fremdeles over halvparten. I tillegg har de gått sammen med andre små partier og vil danne en flertallsregjering med 300 av de 500 plassene. Et av de momentene som gjør folk usikre på om dette holder, er valgkomiteen som ble opprettet av de gamle makthaverne etter kuppet. 12. juli vil de dele ut gule og røde kort til politikere som har kjøpt stemmer, jukset eller er uskikket på en eller annen måte. Et sprøtt eksempel på en anklage som har kommet mot Yingluck er at hun lagde thaimat i valgkampen. Dersom denne maten har blitt gitt ut til stemmekandidater mener noen at det er det samme som å kjøpe stemmer. Mange er redde for at de klarer å finne mange slike småting, og da selvfølgelig bare ensidig hos opposisjonen, og på denne måten fjerne nok politikere til at de mister flertallet. Vi får håpe at dette ikke skjer. Jeg for min del tror at det må være vanskelig for dem å finne bevis på at Phua Thai har kjøpt stemmer denne gangen. De er nemlig så elsket i store deler av folket at folk ville stemt på dem uansett, og det var derfor ingen grunn til at de skulle utsette seg selv for risken til å bli anklaget for stemmekjøp. Tror nok heller at det finnes andre som har prøvd å kjøpe til seg stemmer, men det bli vel ikke etterforsket, tenker jeg, og heller ikke slått opp i mediene. Nei, nå må jeg ikke begynne å bli for partisk. Men prøv gjerne å følge med på hva som skjer videre i dramaet. Tviler på at det er slutt.

Knut tatt på fersken og Kari flytter til Norge

Det er tid for avskjeder. Flere av Knut sine venner og bandkompiser skal flytte. Vi var i et avskjedselskap hos noen en av familiene forrige fredag og på søndag var de til middag hos oss.

I forbindelse med middagsbesøket fikk vi en kopi av en video fra festen forrige uke som tydelig avslører Knut mens han jammer Jazz sammen med vennene, Tim, Chris og Hanoi. Knut som kun spiller metal, ville aldri frivillig innrømme at han har vært med på dette, så derfor legger vi beviset her.

Når vi først snakker om avskjeder, kan vi jo også nevne at forrige onsdag ble det også en slags avskjed da vi fulgte Kari til flyplassen. Selv om vi nok får sett henne litt i sommer , føles det likevel spesielt at eldstedatteren vår har flyttet hjemmefra.

Graduation!

Så var den store dagen kommet, Graduation! Kari er altså ferdig med videregående skole, og det ble markert stort og høytidelig på lørdag 4. juni.

Strykegruppen sørget for musikk både før og under seremonien. Kari spilte også solo på fiolin da koret sang en irsk sang.

Veldig koselig at Anne Brit, Arne, Signe og Jenny kom for å være med.

Tre søskenpar. Gode venner av Kari og Knut.

Etter at seremonien var ferdig ble alle fotografert, også med søsken og foreldre.

Så var det storflott middag. Sportshallen var nydelig pyntet.

Og flere bilder ble tatt sammen med venner.

Her er alle avgangselevene på skolen, over 100 elever fra mange forskjellige land.

Og her er Kari sin klasse.

Dagen etter ble Kari også gratulert i Immanuel kirke. Her ser dere henne sammen med prestefamilien.

Og her er flere gratulanter.

Så noe helt annet. I går kjøpte Kari seg ny sykkel, så da skulle hun være klar for å flytte til Norge, og kanskje være med på en triathlon eller to i sommer? Dag kjøpte seg også en brukt sykkel, så da kan de kanskje trene sammen? De begynte godt med å sykle ca. 19km hjem fra butikken.

Minnesamling et år etter...

19. mai ettermiddag/kveld samlet det seg mange, mange tusen mennesker (se bildet over) i Rachaprasong-krysset for å markere at det var et år siden militæret/regjeringen hardt og brutalt slo ned den to måneders lange folkeprotesten mot en urettferdig og diktatorlignende maktelite.

De 92 drepte (de aller fleste rødskjorter) og nesten 2000 skadde ble minnet gjennom religiøse ritualer, taler og lystenning.

Som vanlig tok Dag og jeg oss en tur oppom for å få med oss hva som skjedde. Det får vi ikke med oss ved å lese de engelske avisene i hvert fall. Jeg ble veldig skuffet, men egentlig ikke overrasket over Bangkok Post sin nettside dagen etter. De hadde en artikkel om saken, og det som ble trukket fram der var hvor mye handelstanden i det aktuelle området tapte ved at rødskjortene okkuperte området igjen. Ingenting ble nevnt om hva som faktisk skjedde eller ble sagt i løpet av ettermiddagen/kvelden. Rødskortene blir det konsekvent snakket negativt og nedlatende om. Det vises ingen respek. Hva med alle de drepte og skadde, eller det faktum at ingen av mordene er oppklart, ingen har måttet stå til ansvar for det som skjedde? Det ser visst ikke massemediene her i landet noe vits ved å nevne eller stille spørsmål ved.

17.mai 2011 i Bangkok

Hurra for Norge og 17. mai!
I dag har vi feiret den norske nasjonaldagen også her i Bangkok. Hvert år er det et arrangement på formiddagen i hagen til ambassadøren for alle som har en tilknytning til Norge. Etter velkomst og kongesangen, var det tog. Ambassadøren hadde en liten hilsen før dagens tale som hvert år blir holdt av 1-2 barn/ungdommer. En jente som heter Amanda sang "Å eg veit meg et land", Kari spilte fiolin til og jeg piano.


Militærbandet blir stadig flinkere til å spille norsk musikk.

Etter fedrelandsangen var det pølser, laksesmørbrød, is, og etterhvert også kaker. Ola likte veldig godt geleen. Alle barna som var med på leker fikk medalje.

Kanskje noen som kjenner disse flotte jentene?

Det var flere vakre blomsteroppsatser.

Etter å ha vært ute i solsteken i langt over 30 graders varme var det godt å komme hjem å få av seg de gjennomvåte bunadene. Kari og Knut skal ha flere eksamener denne uka, så de ønsket helst at vi skulle ta det litt rolig resten av dagen. Dag slo til med å lage deilige kjøttkaker, og jeg fikk byttet ut påskepynten med litt 17. maipynt i siste liten. Blomstene fikk vi etter spillingen på formiddagen.

Fotball

En del av dere som leser bloggen min vet nok at jeg er veldig glad i å spille fotball. Så et av ukens høydepunkter for meg er mandagskveldene. Da er det fotball nede på tennisbanen i hagen der vi bor. Det varte en stund før jeg turde å bli med (er ellers bare mannfolk og nesten bare nederlendere), men etter at naboen min en gang spurte spøkefullt om jeg ville være med, sa jeg ja, og nå skal det mye til for at jeg gjør en annen avtale mandagskveldene.