Jul i Bangkok 2014

 Vi begynte julefeiringen tidlig dette året. Allerede 3. desember hadde vi årets store julekonsert med Immanuel Musikkskole, og ukene før dreide seg stort sett om å få alt i havn på en best mulig måte. Dette året hadde dirigent Jonathan Mann sagt seg villig til å dirigere de 5 sangene som var kombinert kor og orkester. Vi strevde en del med å få koret samlet til øvelser, men etter mye innsats fra alle klarte vi til slutt å få alt sammem. Jonathan gjorde en kjempejobb. Aldri har vi hatt så stort kor før, aldri har vi heller hatt 7-åringer med, aldri før har vi framført en urkomposisjon av en av våre egne elever på julekonserten og aldri før har vi hatt så stort publikum. Det ble en stor opplevelse for alle, selv om jeg for min del var så sliten at jeg ikke helt klarte å glede meg på dagen da det stod på.

Her ser dere Jonathan Mann i aksjon

Publikum ser ut til å sette pris på det de opplever

 Det var kjekt og spennende at selveste komponist, dirigent og forfatter Somtow kom på konserten. Her deler han ut blomster til Fiw som hadde komponert et musikkstykke for kor og orkester til konserten.

 Kjekt å ha Ola med som bratsjist i orkesteret. Her ser dere ham sammen med den yngste cellisten på konserten.

 Immanuel menighet og kollegaer er veldig flinke til å stille opp å hjelpe til ved arrangementer. Vi hadde et team som hjalp til med både filming, fotografering, matlaging, velkomst og annet. Her ser dere Man som til vanlig jobber som ungdomsarbeider på Lovsangshjemmet, i aksjon. Tusen takk, alle sammen!

 Carolling hører med til julen her i Thailand. Dette året fikk vi besøk av to grupper: "Youth Club" over og LST-studentene på bildene under.

 De kommer syngende, ber for oss og får mat! En fin tradisjon.

6. Desember var det 20-års jubileum for Boys Brigade (speideren) her i Thailand. I Lovsangshjemmet har de startet opp med speider-gruppe for vel et år siden, og siden nesten alle som går der også spiller fiolin, ble vi bedt om å opptre på jubileums-markeringen. Kjekt å treffe igjen Fire som har bodd hos speiderlederne i Thailand en måneds tid. De sørger for at hun øver fiolin hver dag, så hun hadde ikke glemt ut spilleferdighetene sine. Håper hun snart er klar til å komme på spilletimer igjen.

 14. desember var det felles julefeiring for alle de Lutherske menighetene i Bangkok, og Immanuel hadde ansvaret for liturgi og musikk. På bildet under ser dere musikk-teamet vårt den dagen. Kjekt, men krevende å få både strykeorkester og band til å klinge bra sammen.

 Etter gudstjenesten var det julemarked utenfor med salg av mat, underholdning og leker.

 Så var vi kommet til hovedhelgen for julefeiring i Immanuel menighet.

 Først i Lovsangshjemmet på fredagen med utdeling av ris til eldre, loppemarked, åpning av ny lekeplass og julefest for hele slumområdet rund HOP på kvelden.

 Lørdagen var det barnehagene sin tur til å feire. Over 100 barn fordelt på de forskjellige barnehage-klassene opptrådte, og kirken var full av forventningsfulle slekninger. Dette arrangementet er alltid populært, og alle får selvfølgelig høre litt om hvorfor vi feirer jul.

 Etterpå fikk vi tid til et lite avbrekk med feiring av kollega Bjørn Inges bursdag med julegrøt, leker og juletregang.

På ettermiddagen var det julefeiring i leilighetskomplekset der vi bor med masse god Thaimat, frukt og eplepai.

Og så var det Immanuel menighets store julefeiring søndag 21. desember.

 Det var en innholdsrik gudstjeneste med både Thaidans, annen barnedans, tale, to kor, fiolinopptreden og selvfølgelig både fiolinespill og band til alle sangene.

 A. Ant hadde prekenen for dagen, og Dag oversatte.

 Til og med julenissen kom på besøk. Det var veldig populært, og etterpå var det selvfølgelig masse god mat, som det alltid er her i dette landet.

 Mandag 22. var noen av oss invitert til denne flotte familien dere ser under. De har flyktet fra muslimsk terror i Pakistan, og prøver nå å starte på nytt her i Thailand. Ikke så lett når de ikke kan snakke Thai og heller ikke særlig mye engelsk. De er kristne, og har vært det i generasjoner, men er nå blitt jaget fra hjemmet sitt. De sier de trives veldig godt i Immanuel og at Immanuel menighet er deres nye familie.

 Det har ellers vært veldig godt å ha besøk av min bror Per Henrik, i julen, og også Kari, som kom hjem på juleferie.

 Når Kari kommer hjem, da får vi en ekstra gnist til å prøve å få litt julestemning også hjemme. da kommer julepynten fram, og juletreet blir pyntet og pepperkaker laget. Knut kom dessverre ikke hjem dette året. Han går på et dyrt studium i London, og reiste til Norge i julen for å prøve å tjene litt penger, så han kan klare seg resten av studieåret.

 Og så var det julaften. Den starter med skandinavisk julegudstjeneste i Christ Church.

 I kveldingen hadde vi så julefeiring hjemme med 14 til middagsbordet. Det ble en god blanding av norske, tysk, vietnamesisk og thailansk, og en veldig fin og minnerik kveld.

 Siden Immanuel Musikkskole har startet opp et samarbeid med Bangkok Opera Foundation, fikk vi gratis-billetter til "Tryllefløyten" 26. desember. Det ble en stor opplevelse for alle som ble med.
Mye positivt har skjedd dette året, og rett før jul fikk vi en stor donasjon til musikkskolen fra min tantes 70-årsdag. Dette gjorde at musikkskolen faktisk går opp i pluss dette året (for første gang).  Tusen takk til alle som støtter oss og arbeidet vi er med på her i Thailand!!

 Per Henrik reiste hjem 28. desember, og Kari reiste 30. desember.
Jeg har gått småforkjølet hele romjulen, og Dag ble skikkelig sylta på nyttårsaften, så da tok vi en stille og rolig nyttårsfeiring hjemme bare Ola, Dag og meg. Godt nytt år til alle som leser bloggen min! Det blir spennende å se hva  det nye året vil bringe.

Vår globale, lille verden.

Vi har hørt mye forferdelig på nyhetene de siste månedene, blant annet fra Irak, der kristne og andre minoriteter blir drept, torturert, voldtatt og jaget fra sine hjem. Vi blir lei oss og sinte, og tenker, om vi bare kunne gjøre noe, men det virker så håpløst alt sammen. Noen prøver å gjøre litt ved å skifte Facebook-profil, skrive navnet sitt på diverse underskrifts-kampanjer eller gi en liten pengesum til et hjelpeprosjekt.

Her i Thailand har jeg tenkt, det skjer så langt vekke fra oss, det er lite vi kan gjøre. 

Men hvor langt vekke er egentlig disse menneskene som blir rammet? Plutselig, forrige søndag dukket det opp en mann fra Pakistan i Immanuel kirke, midt i korøvelsen, som søkte et kristent fellesskap. Han fortalte at han og familien hadde rømt fra forfølgelse i Pakistan, og bodde nå i Bangkok. De hadde vært her i 7 måneder, kunne ikke thai, bare litt engelsk, hadde ikke arbeidstillatelse så de kunne ikke jobbe, og barna hadde ikke noe skoletilbud. A. Ant, presten vår, fortalte meg at i Samrong, en annen luthersk menighet litt mer i utkanten av Bangkok, var det en hel gruppe med pakistanere i samme situasjon, som hadde kommet til kirken der. 

I går kom mannen tilbake til Immanuel, men nå sammen med kone og to skjønne, små barn. De var med på både gudstjeneste, søndagsskole, lunch, korøvelse og sportsdag.

I dag ringte det en pakistansk mann til meg og sa han ville møte meg for å fortelle om deres situasjon. Jeg var innstilt på en etterlengtet fridag, første på ca. en måned, og hadde dessuten en del kontorarbeid jeg måtte få unna, så jeg hadde ikke mye lyst til å gå. Jeg forsto ikke helt hva han sa til meg i telefonen heller, jeg trodde kanskje det var samme mannen som hadde vært i Immanuel, så jeg tenkte at jeg får vel gå for å sjekke hva dette er for noe. Til slutt klarte vi å få avtalt et møtested, og jeg gikk for å møte personen. Nå viste det seg at dette var en annen person som hadde funnet mobilnummeret mitt i en katalog over misjonærer i Thailand. Han presenterte seg som pakistansk pastor, og hadde også med seg en annen mann som var i en vanskelig situasjon. 

Jeg ble ganske skeptisk etter at de viste meg hvordan de hadde funnet telefonnommeret mitt, og også da de viste meg kopier av diverse dokumenter, som beviste hvem de var. Typisk slik svindlere eller folk som vil be om penger går fram, men likevel hørte jeg på hva de hadde å si. De fortalte mye av det samme som jeg nettopp hadde fått høre om siste uken gjennom besøket i Immanuel. De bodde ute i Samrong, og kunne navnet på presten der. Pastoren bad ikke direkte om penger, men om gamle klær, bibler, om forbønn og om jeg eller noen andre kolleger, etter å ha hørt om deres situasjon, kunne tenke oss å sette i gang noen tiltak som kunne være til hjelp. Pastoren ville ikke legge noen byrde på meg, men jeg lovte å ta dette opp med kollegaene mine.

Disse, våre kristne søken, trenger tydeligvis hjelp. 

Hva kan vi, og hva bør vi gjøre? Vi har jo mer enn nok å gjøre allerede?

Dere i Norge opplever kanskje noe av det samme...?

Urframførelse av korverk komponert av Fiw (Reephaw Saenthawidet)

 Forrige onsdag,24. september 2014 kl. 11.55-12.00, skjedde det noe stort, selv om det varte veldig kort, i Immanuel Musikkskoles historie. Da hadde koret på LST (Luther Seminary Thailand) urframførelse av et korverk komponert av en av Immanuel musikkskoles  elever, Reephaw Saenthawidet (Fiw). Framførelsen var kanskje ikke verdens beste, og vi sang bare halve sangen siden vi ikke hadde klart å øve inn mer i løpet av semesteret, men likevel følte jeg en veldig god glede gjennom det som skjedde.

Mange av studentene på LST kommer fra forskjellige minoritets-grupper i Nord-Thailand.

Musikkskolen vår er kanskje mest kjent for å gi instrumental-undervisning til fattige barn i slummen, men vi har også som mål å utvikle musikk-glede, kunnskap, kreativitet og evner blant barn og unge i kirken, være med å bygge de opp og å være med på å utvikle kirkemusikere som kan tjene hele den lutherske kirken i Thailand.

Og i den sammenhengen kommer Fiw inn. Fiw kommer fra en fattig Lahoo-landsby nord i Thailand. Han kom først til Bangkok for å gå på LST, og fullførte der et ett-årig bibelskole-studie. I løpet av tiden der viste han veldig stor interesse for å lære å spille piano, og er den eleven jeg har hatt der som har øvd mest og vist mest framgang. Etter dette reiste han hjem. Der var det ingen musikere og ingen instrumenter og han lengtet veldig etter å få komme en plass der han kunne få lære mer musikk. Etter en stund klarte vi å få ordnet det slik at han kom til Immanuel. Her har han vært i to år nå og deltatt i menighets- og musikk-livet rundt musikkskolen. Han får pianotimer hos meg, og har ellers lært seg å spille både fiolin og cello på egenhånd ved å se meg undervise eller se på andre som spiller. Hver onsdag er han med på LST på salmeundervisning og korøvelser, og fredagene følger han Thaimusikk-undervisningen der.
I vår hadde vi en skotsk komponist, kontrabassist og musikklærer som voluntør i 6 måneder. Særlig Fiw lærte veldig mye av ham, både å spille kontrabass, musikkteori og å arrangere og komponere musikk. Sangen vi urframførte på onsdag er en frukt av dette. Vi er veldig glade for alle som støtter oss, kommer som voluntører og bidrar med undervisning i Immanuel Musikkskole. Uten alle disse hjelperne hadde vi ikke kommet såpass langt som vi har nå.
I sommer mens jeg var i Norge, betalte musikkskolen fem spilletimer på cello for Fiw. Det har gått så bra at læreren gjerne vil at Fiw skal søke på cello på Mahidol Universitet til neste år! Helst ønsker Fiw selv mest å studere piano, men det virker som de krever et veldig høyt nivå på piano for å komme inn.
Mens Fiw har vært her hos oss, har han også fullført videregående skole gjennom voksenopplæringen. Han hadde akkurat siste eksamen forrige søndag.

Stephen Maniam underviser musikkteori

Så nå gjelder det bare å øve til opptaksprøver for å komme inn på musikkstudier til neste år. Vi må selvfølgelig også finne en måte å skaffe studiefinansiering på. Hverken Fiw selv eller familien hans som er lutfattige, har penger til å betale det dyre studiet.
I framtiden ønsker Fiw å tjene Gud gjennom musikken. Han ønsker å flytte hjem og hjelpe både sin egen menighet og andre menigheter i Chiang Rai til å utvikle seg musikalsk.

Fiw er med og synger i dette store Messias-koret, desember 2012 sammen med andre fra Immanuel musikkskole

Når Fiw ikke er opptatt med å øve eller undervise piano, cello, fiolin eller spiller til gudstjenestene, hjelper han også til på andre måter, slik som på bildet ved siden av.
Det har vært veldig kjekt å ha Fiw i menigheten, og vi tenker på å utvikle dette konseptet. Kanskje er det også flere unge rundt i diverse menigheter i Thailand som kunne hatt lyst til å komme for å utvikle seg innen musikk, for så å bringe det de har lært tilbake til hjemplassen sin, og formidle det videre?

Fra orkester-festival på ISB forrige helg.

Sal.150,1: Halleluja! Lovsyng Gud i hans helligdom! Lov ham i hans mektige hvelving. Lov ham for hans storverk. Lov ham for hans store velde. Lov ham med gjallende horn. Lov ham med harpe og lyre. Lov ham med trommer og dans. Lov ham med strengespill og fløyte. Lov ham til tonene symbaler! Alt som har ånde, skal love HERREN. Halleluja!
Vær gjerne med å be for musikkskolen.

Video-opptak fra sommerkonserten 1. juni 2014 og ellers litt av hvert fra hverdagen.

Nå er vi godt i gang med høstsemesteret etter en avslappende og god sommerferie i Norge.

Noe av det Dag og jeg har jobbet med i det siste er video-opptakene fra sommerkonserten til Immanuel stryke-orkester. Nå er vi ferdig med siste sangen, så tenker vi å samle alt på en DVD etter hvert. Men foreløpig har vi lastet et og et stykke opp på "You Tube" etterhvert som de er ferdigredigert. Så dersom noen av dere har lyst til å høre og se litt fra konserten vår, kan dere gå inn på "You Tube". På søkefeltet skriver dere så: Immanuel Lutheran Church Orchestra. Da kommer forhåpentligvis stykkene vi har lastet opp fram.

Dere kan også trykke på disse direktelinkene:

Khamen Saiyoke 

Hungarian Rhapsody No. 2

You Raise me up

Allelujah, Mozart

The best of ABBA

My Heart will go on

Suite for string by Stephen Maniam

Theme from Schindler's list

Celtic Suite

Gabriels obo

Air
Bach: Concerto for two violins and orchestra in D Minor

Ellers har Ola startet på IB, de to siste årene på videregående skole. Første år helt siden han begynte i barnehagen som treåring at han ikke trenger å bruke skoleuniform. Men det er likevel ganske streng kleskode. Dongeri eller joggebukeser er ikke lov. Heller ikke T-skjorter, joggesko, sandaler, flip flops, eller sterke farger. Nå skal de være de store og ansvarlige på skolen som skal gå foran med et godt eksempel for de yngre. Foreløpig ser det ut til at han er spent og klar til innsats.

Vi kom såpass tidlig tilbake fra Norge i år at jeg fikk med meg morsdagsfeiringen i Immanuel kirke. Dette er en stor og viktig dag i Thailand og mye kjærlighet og respekt blir vist mellom mor og barn. Det er ikke ofte en ser at menneskene her har fysisk kontakt, men denne dagen er et av unntakene. Flott å se store voksne gutter gi gode klemmer og tårer til mødrene sine. Jeg hadde ingen av barna mine der, men hva gjør vel det når mange av elevene mine var der?

Ellers er det masse god thai-frukt og annen thai-mat som det er godt å komme hjem til.

 Også elevene da, både de små...

og de større.
Sjønnasen på det siste bildet er faktisk sønnen til en av mine tidligere elever. Nå har jeg vært her så lenge at jeg snart kan begynne å undervise andre generasjons fiolinister. Det kan jo bli spennende.
Ellers har Fiw fått cellotimer hos en skikkelig cellolærer på Mahidol universitet mens jeg var i Norge. Det har gått så bra at læreren ønsker at Fiw skal søke om opptak der på cello der til neste år. Fiw selv ønsker nok helst å studere piano, men det er nok kanskje vanskeligere å komme inn på. Uansett har han lært veldig mye som han nå kan lære videre til de andre cellistene våre.