Orkester-leir

6.-9. april var det tid for årets fiolinleir. Dette var tredje gangen vi arrangerte øvelsesleir i Thai-sommerferien. Vi leide samme hus som før, og flere av de eldste har vært med alle gangene. Men for meg var det en helt ny opplevelse. Første året var jeg den eneste voksne personen. Jeg var den eneste som kunne kjøre bil så jeg måtte kjøre hver gang vi trengte noe på butikken til matlaging el. Dersom noen ville til svømmebassenget eller stranden, måtte jeg være med for å passe på at ingen druknet. All øving hadde jeg selvfølgelig også ansvar for, og jeg måtte også trø til som nattevakt når de unge fant ut at de heller ville være oppe enn å sove kl.02 på natten. Å være streng og ha bra disiplin har aldri vært min sterkeste side. Vi hadde det veldig kjekt, men jeg ble utrolig sliten og verket i skuldrene etter all øvingen. I fjor sørget jeg for å ha med flere voksne, så en del ting ble bedre, men jeg endte opp med å ligge i stua og fikk lite søvn. Litt dårlig stemning og mangel på disiplin strevde jeg også fremdeles med.

Før avreise: Noen litt nervøse mødre, og ellers veldig spente deltakere. Muek (aktivitetsleder i HOP var med de første dagene som sjåfør og kokk)

Så til dette årets leir: Følte nesten det var som å være i himmelen. Alle var utrolig positive hele tiden. Matlaging og oppvask ble oppfattet som en spennende aktivitet de så fram til. Alle smilte. De konsentrerte seg maksimalt under øvelsene og det virket som de virkelig ville lære noe. Her kommer noen glimt fra leiren:

Mens Muek og Ton handlet inn og lagde første måltidet, var vi mange som benyttet anledningen til å ta et bad i svømmebassenget. Huset vi leide lå nemlig inne i et slags inngjerdet byggefelt med felles basseng.

Etter en deilig middag, hadde vi en to-timers god orkesterøvelse. Vi skulle nemlig spille på gudstjenesten i sjømannskirken morgenen etter. Ton har helt tatt over som dirigent, og det er så flott å se hvordan de unge sitter som noen lys under hans ledelse. Det har blitt så bra stemning under øvelsene. Alle sitter fint, er positive og konsentrerer seg veldig bra. Virker som de ser veldig opp til ham. Han er streng, men også morsom.

Også i kirken var jeg stolt over orkesteret vårt, både når det gjaldt innsatsen på spillingen og oppførselen generelt.

Kjekt å treffe Chiraporn igjen. Hun studerte på LST (den gang LITE) sammen med Muek, og jobber nå for sjømannskirken i Pattaya. Det er jo ganske mange nordmenn som er gift med Thaier. Kanskje er de med i kirken, men uten å forstå noe særlig. Dette gjelder også barna. Siden de bor i Thailand er det mange av dem som ikke kan snakke norsk. Kirken imponerer med mange positive tiltak.

Så var det tilbake til huset. Her er det planleggingsmøte for lunsj/middagsmenyer. Alle de forskjellige stemmene i orkesteret hadde ansvaret for å lage mat til hvert sitt måltid. Og det var 2-3 retter hver gang.

Her er første fiolinene i full sving med matlagingen.

Og så andre fiolinene.

Ton hadde også musikkteori-undervisning to ganger i løpet av leiren.

Vi hadde mest orkesterøvinger, men alle fikk også litt individuell undervisning. På bildet over ser dere Lin fra Sør-Korea. Hun var med og hjalp til med undervisningen, og hun lagde også koreansk mat til et måltid.

Alle måltidene spiste vi ute på verandaen. Deilig med luft som var litt friskere, og temperaturen var ikke så forferdelig varm som det var i Bangkok før vi reiste. Siste uken lå det på ca. 40 grader midt på dagen.

Og så leirbilde tatt etter siste øvelse. Da var det bare å spise opp matrestene og gjøre rent huset før hjemreise.

påskefeiring i Immanuel kirke og avslutning av skoleåret

 Palmesøndag hadde vi engelsk gudstjeneste i Immanuel kirke. I tillegg til Haldstudenter, voluntør fra Tyskland og nye finske misjonærer som ikke forstår så mye Thai, hadde vi denne søndagen besøk av en gjeng med ungdommer fra Acta bibelskole, men mye ble selvfølgelig også oversatt til Thai.

 I Norge drev jeg mye med kor, men her i Thailand har jeg aldri fått det til. Det er ikke særlig mye kortradisjon her i dette landet, så mange har ikke noe forhold til det å synge i kor. Jeg har rett og slett ikke klart å få folk til å se viktigheten av å komme på korøvelser, og da klarer jeg heller ikke å få noe resultat. Men  de siste månedene har jeg vært så heldig og hatt utvekslingstudenter fra Hald med mye korerfaring i menigheten, så jeg tenkte at det blir nå eller aldri. Så jeg tok sjansen på å fortsette å prøve å ha korøvelser fast hver søndag etter gudstjeneste etter at vi var ferdig med juleprosjektet vårt. Ton som studerer musikk har blitt en veldig god korsanger gjennom universitetskoret. Han har vært med, og så Fiw selvfølgelig, som er i opplæring hos meg. Namphueng, som var Haldstudent i Norge i fjor, og Freia (tysk voluntør på presteskolen), er gode venner med de andre, og har også stilt opp positive på øvelsene. En finsk misjonær som ennå går på språkskole, og som går fast på gudstjeneste i Immanuel, har sunget tenor med Dag, og noen ganger også to teologistudenter som har hatt praksis i Immanuel. Noen barn/ungdommer har også vært delvis med, men de syntes visst det var veldig kjedelig å øve, for en del ganger når jeg sa: "Nå skal vi ha korøvelse", sprang de vekk, og rømte.

Skjærtorsdag hadde vi besøk av Immanuel menighet hjemme hos oss. Nå er det ganske lenge siden sist, så mange kom (ca. 40 store og små). Først hadde vi en liturgi til minne om Jesu siste måltid. Etterpå var det fotvask, og så mat.

Langfredag kveld var det bibellesing, bønn, kor og strykere i Immanuel. De eldste, som har øvd hver søndag ettermiddag, spilte. Vi prøvde oss også på to sanger fra Messias (kor og strykere), men hadde nok ikke fått øvd nok til å få et veldig bra resultat, men vi gjorde i hvert fall vårt beste ut fra situasjonen.

Lørdag (påskeaften) var det laging av tradisjonelt Thai dessert, og så var det 1. påskedag. Kjekt å se alle de spente og glade barna og voksne. På gudstjenesten opptrådte nybegynner orkesteret vårt for første gang, og alle familier hadde med seg mat som vi delte til kirkelunsj.

Denne dagen var det A. Ant (Chanda Saiyotha) som talte på Thai, og Dag som oversatte til engelsk.

Rett før påske var det avslutning både på LST (presteskolen) og i Immanuel barnehage. Et nytt skoleår er over, og det blir trist å miste kontakten med mange av barna som jeg har undervist i fiolin og som nå begynner på skolen. I hvert fall fikk vi hatt en skikkelig fiolinopptreden på avslutningen, og jeg håper at en del av barna vil fortsette å spille gjennom ettermiddagsaktivitetene på HOP eller i Immanuel.

Denne gutten spilte solo på avslutningen. Han har allerede spilt i flere år, siden han alltid er med storesøsteren når hun kommer på spilletime i Immanuel. Disse to, sammen med moren har også kommet fast på gudstjenester i Immanuel det siste året.

Selv om det er sommerferie her i Thailand nå, er det ikke ferie musikkskolen vår. Jeg har undervisning i HOP hver tirsdag og torsdag, og i Immanuel på onsdager, fredager og lørdager. Ton er også med og underviser på lørdagene, og er dirigent for orkesteret vårt. En koreask misjonær vi traff gjennom Messiasorkesteret før jul, har også begynt å hjelpe litt til. Hun underviser Ice som er blitt såpass flink at jeg ikke har så mye å bidra med lenger (når det kommer til fiolinteknikk), og både hun og Ton har vært med å spilt i gruppen som øver på søndagene. Der har faktisk også Knut vært med og spilt cello de siste månedene. Bare synd han bare har et par måneder igjen, før han er ferdig på skolen og flytter hjemmefra. På lørdag reiser vi på en fire dagers lang øvelsesleir med orkesteret. Vi har leid samme hus som de to forrige årene, og alle gleder seg. Be gjerne for oss. Vet at jeg kommer til å bli veldig sliten.

Oppdatering

Starten på året ble ikke helt etter planen.

Far til Dag som hadde kreft ble dårligere, og vi valgte å reise til Norge for å være sammen med ham før det var for sent. Veldig glade for at vi gjorde det. Vi fikk 8 verdifulle dager sammen før han døde, og vi fikk også vært sammen med familien i sorgen, og vært med i begravelsen.

Nå er vi tilbake i Thailand og er tilbake i jobb og skole. Knut er inne i siste semester på videregående skole nå. Spennende å se hvor han havner til høsten. Foreløpig  er vel alternativene England, USA eller Norge.

I barnehagen i Immanuel og LST hvor jeg jobber er det bare en måned igjen til sommerferie!

På ettermiddagsaktivitetene i Immanuel og Lovsangshjemmet er vi i gang med å planlegge aktiviteter for ferien. Det blir også i år diverse kurs blant annet i Thaimusikk, engelsk, kunst mm. og leir.

Følger dere med på "Drømmen om en fremtid" som min kollega Anne skriver? Det vil jeg absolutt anbefale dere å gjøre. Der kan dere følge med på mye av det viktige arbeidet NMS sammen med den lutherske kirken her i Thailand driver. "Drømmen om en fremtid" finnes både blogg og Facebook.

I går leste jeg et blogginnlegg som Anne hadde skrevet der og ble veldig lei meg da jeg fikk vite at det ikke blir skolebuss fra Lovsangshjemmet til Immanuel barnehage fra neste semester (som starter i mai). Skolebussen er blitt for gammel og det er noe som går i stykker på den hele tiden.

Dere tenker kanskje at det kan vel ikke være så viktig med en skolebuss? Men jeg tenker egentlig ikke så mye på bussen, men på alle de flotte barna som mister noe veldig viktig i livet deres, nemlig Immanuel barnahage. Jeg har fulgt dem og sett hvordan disse barna som egentlig kommer fra helt håpløse omstendigheter, blomstrer gjennom årene i barnehagene i Lovsangshjemmet først, og fra de er 3 år gamle  frem til skolealder i Immanuel barnehage. Barna er glade, friske, veldig lærevillige og ivrige og skjønne. Jeg er veldig heldig som har anledning til å bli kjent med dem gjennom fiolinundervisningen. Men nå mister vi nok mange av de barna som trenger barnehagen mest. Jeg tenker med meg selv: Det må vel gå an å finne en løsning. Det finnes jo så mange rike folk rundt omkring....

Dersom det er noen som lurer på hvordan det går med Fiw, kan jeg fortelle at han fremdeles er hos oss i Immanuel. Han bor på et rom i Lovsangshjemmet, har pianotimer med meg 1-2 ganger i uka og har også lært seg å spille litt fiolin ved å følge med på når jeg underviser andre. Han er også med i korene jeg har både i Immanuel og på LST. Hver fredag følger han også Thaimusikkundervisningen på LST. Veldig ofte er det han som spilller piano på gudstjenestene i Immanuel, og for tre uker siden spilte han for første gang i et bryllup. Jeg var ikke der, men han virket veldig fornøyd etterpå, så jeg tror det gikk bra.

Han har kommet igang med videregående skole gjennom voksenopplæringen og hjelper ellers til med å undervise på ettermiddagsaktivitetene og i barnehagen.

Jul i Bangkok 2012

 Noen sier de synes det er vanskelig å få julestemning her i Thailand. Varmen, solen og naturen gir oss intens sommervarme, vi finner ikke julemarsipan i butikkene og skoler og arbeidere har ikke juleferie. Men jeg har hatt julestemning lenge. Grunnen er enkel, før jul øver man på julesanger, både i kor og på instrumenter. Det hørte førjulstiden til i Norge, og det har jeg brukt utrolig masse tid på de siste månedene her også. Jeg må bare beklage at jeg ikke har klart å få skrevet noe på bloggen, tiden har ikke strukket til.
I tillegg til den vanlige undervisningen min, har vi hatt to store prosjekter som vi har jobbet med fram til jul. Bangkok Combined Choir sine Messias framføringer 8-10. desember, og ikke minst vår egen julekonsert en uke seinere.

Først må jeg fortelle litt om Messias. Hver fredagskveld siden oktober har jeg hatt med meg fire ungdommer på orkesterøvelse. Vi øvde tre timer hver gang (i tillegg til ca. 3 timer i trafikken for å komme fram og tilbake). Mye av tiden på øvelsene ble brukt til å øve på Handels "Watermusic" som også ble framført på konsertene, så noen av de 40 sangene fra Messias hadde vi ikke øvd på i det hele tatt før generalprøven, noe som ble et aldri så lite sjokk for mine yngste deltakere, men de klarte seg veldig bra til å være første gangen likevel, synes jeg.
Hver søndag ettermiddag siden september har vi vært en hel gjeng som har flittig møtt opp til korøvelser for å øve på Messias. Koret er sammensatt av interesserte fra mange forskjellige menigheter i Bangkok, og de har faktisk holdt på i 58 år, noe vi kunne merke på gjennomsnittsalderen i koret. De kunne trengt et generasjonsskifte spør du meg, men mange av sangerne er også veldig dyktige, og mange kan alt utenat.

Familien Johannessen var godt representert i koret. Ola sang bass på Messias for første gang.

 Her ser dere Immanuelgjengen sammen med de to dirigentene for Messias og Watermusic.

 Vi hadde tre konserter tre dager på rad, først på en stor skole, deretter i to forskjellige kirker.

 Siste dagen var i denne flotte katolske kirken som ligger bare en kilometer fra der vi bor.

 Stolt og glad gjeng etter siste konsert. På bildet ser dere også presten vår og årets to Hald-studenter, Kristin og Jorun Birgitta samt Freia fra Tyskland. Hun jobber frivillig som engelsklærer på LST, og er også Knut sin privatlærer i tysk.

 Bare 6 dager etter siste Messiaskonsert arrangerte vi (Immanuel Musikkskole) vår egen julekonsert i hovedkirken til ELCT i Sukhumvit soi 50. Veldig kjekt og spennende, men for en jobb med alt som skal ordnes og styres. Så mange som 60 musikere var med og spilte og sang, og selv om mye var langt fra perfekt, kom vi i mål med konserten til slutt.

 Kari kom også i år hjem til Thailand samme dag som konserten skulle være, så hun rakk akkurat å bli med. Knut var med og spilte cello, Ola sang i koret samt spilte bratsj på noen sanger og Dag var med som dirigent og sanger så da var hele familien vår med denne gangen.
Noe som var kjekt med å bli med på Messias prosjektet var at vi traff andre musikere, en del av dem jobber også innen kristent arbeid og noen av dem ble også med og spilte på vår konsert. Dermed hadde vi fagottist fra Tyskland, cellist fra Finland, kontrabassist, trompetister og altkorist fra Thailand og en fiolinist fra Korea.

 På bildet over ser dere årets julekor fra Immanuel menighet. Kjekt å få sammen et skikkelig kor til konserten. Burde nok hatt 4-5 øvelser mer for at sangene skulle sittet gått nok, men klangen på de unge sopranene våre var i hvert fall bra!

 Ton hadde også med seg noen studievenner fra Mahidol som hjalp oss veldig godt, blant annet oboisten på bildet over.

 Ton selv dirigerte andre del av konserten. I tillegg var han konsertmester første del og bariton solist på en sang fra Messias.

 Jeg lot fire av seksåringene fra DN/Immanuel være med å spille på en av julesangene

 Her ser dere meg sammen med Kwan og Paitoon sine barn og nevø. De hører egentlig til en annen luthersk menighet i Bangkok som ligger ganske langt vekke fra Immanuel. Men hver lørdag kommer de for å lære å spille fiolin samt øve med orkesteret vårt. Kjekt at andre menigheter etterhvert får seg noen fiolinister også. Faren, Paitoon, har tatt mange av bildene på dette blogginnlegget.

Tre av Ton sine venner var solister på Messias-sanger. (Ja, vi måtte jo ha noen sanger fra Messias når vi hadde øvd så mye på de likevel.) De imponerte mange med sin flotte sang. Alt i alt gjorde alle, både gjester og barna/ungdommene fra Immanuel orkester og kor en kjempeinnsats. Jeg må også nevne noen i kvinnegruppa i Immanuel/mødre som lagde mat til alle musikerne både på generalprøven lørdag og før konserten på søndag 16. desember. Også vår kjære prest, Chanda, samt de studentene fra LST som har praksis i Immanuel var veldig god hjelp, 

Etter den 16. hadde jeg unnagjort den største delen av jobben min før jul, heldigvis, for jeg var veldig sliten.  Kjekt med besøk av Kari og Øystein fra Norge som hjalp til å få litt jul i stua vår også. Faktisk fikk de kjøpt et ekte juletre på Ikea (som dette året har åpnet utenfor Bangkok).
I Immanuel derimot hadde de ennå en uke til med arrangering og mye ansvar.
Fredag 21. desember var nemlig den store julefesten for Lovsangshjemmet og slumområdet rundt. Dagen startet med utdeling av ris til de eldre.
Kl. 17 var det servering av middag og brus for flere hundre mennesker, og kl. 18 startet 2 timer med underholdning. Jeg er imponert og stolt over Immanuel som klarter å arrangere så mange ting så bra. Alle står sammen, spiser sammen, jobber sammen, og flere overnatter også i kirken for å hjelpe mest mulig til.

 Deilig for meg å kun ha ansvar for fiolininnslaget på festen. Jeg underviser på Lovsangshjemmet hver tirsdag ettermiddag, og barna derfra hadde øvd inn fire sanger på fiolin som de gledet publikum med.

 Julefesten er veldig populær og masse folk fra nabolaget kom.

 Ikke før var festen i slummen ferdig, så var det barnehagene i Immanuel og Lovsangshjemmet sin tur til å feire jul. Lørdag morgen opptrådte alle klassene ca hundre barnehagebarn for foreldre og andre som kom for å høre på. Tror ikke alle klarte å komme inn, for det var så fullt. På bildet over ser dere alle lærerne i barnehagen, leder i diakoniavdelingen for ELCT, prest Chanda og Anne.

 Selvfølgelig måtte vi også ha litt fiolinunderhildning. 10 av seksåringene hadde klart å lære seg Jingle bells. Noen eldre var med som støttespillere.

 Søndag 23. desember var Immanuel menighet sin store julefeiring. Veldig fint med dåp av to barn og en voksen. Noen av dere kjenner Namphueng som var et år i Norge forrige skoleår. Både faren og lillebroren hennes ble døpt, så det var en stor dag for henne, familien og Immanuel menighet.

 Strykeorkester hører med på julegudstjenesten.

 Ellers så var det thaidans, drama, leker, mat og gaveloddtrekning. Fem timer med glede og smil.

 Etter at julefeiringen i Immanuel var over, kunne jeg begynne å tenke på julefeiringen hjemme. Med god hjelp fikk vi stua klar til julaften. Vi ble faktisk 20 personer hjemme hos oss julaften, mest ungdommer, så det måtte jo bli en fin kveld. Gjestene kom fra USA, Italia, Tyskland, Vietnam, Thailand og Norge.

 Tror vi koste oss masse, alle sammen.

 Knut ville veldig gjerne ha Malee og familien med på norsk julaften.

Joke og Trang er faste gjester hver jul. Koselig også å ha med vår venn Finn, dette året.

 Vi fikk sunget ganske mange sanger rundt juletreet også. Gøy var det også at vi kunne underholde gjestene med vår egen strykekvartett. Kari og Knut har faktisk vært veldig ivrige etter å spille fiolin/cello denne ferien. Ola ble også dratt med, så da hadde vi bratsj også. Finn sang og spilte også en av sine sanger.

I dag, 25. desember, har vi sett sølvguttene på nett-tv, spist rester og ellers slappet av. Vi skal også tre dager til Koh Samet. Det skal bli godt med litt strender og havluft. Lenger har vi ikke tenkt. Trenger å slappe av litt før vi går i gang med planleggingen av året som kommer.
Håper dere alle har en god jul!!