Påske

Palmesøndag, den stille uken og påskemorgen er forbi. Her kommer noen glimt fra markeringen i Immanuel dette året.

Jeg var i utgangspunktet ikke med i planleggingen av påskefeiringen i det hele tatt, men må innrømme at jeg ble litt skuffet da jeg hørte hva som var planen for dette året. I tillegg til søndagsgudstjenestene var det kun lagt opp til påskenattsmesse (felles for alle de lutherske menighetene her i Bangkok). Presten skulle rett og slett reise bort resten av uka.

Fra langfredag begynte den største og viktigste ferien i året for thaiene, nemlig Song kran, thaienes store nyttårsfeiring. Da reiser utrolig mange hjem til slekta. Det gjaldt også mange i menigheten, så det var nok grunnen. Jeg syntes likevel det var leit å ikke markere påsken mer. Det er nemlig ingenting i dette landet som hjelper oss til å huske at det er påske uten det vi lager til selv.
Presten og andre folk i menigheten er alltid positive til forslag jeg kommer med, så i siste liten ble det annonsert Skjærtorsdag- og Langfredags-markeringer.

Å invitere til påskemåltid på Skjærtorsdag er noe vi egentlig har gjort nesten hvert år. Trodde ikke det ville komme særlig mange pga. at så mange var bortreist og fordi demonstranter hadde begynt å stenge av gatene i Bangkok, men utrolig nok, det kom en hel gjeng, og alle som prøvde å komme, kom fram.


En god del av de som kom hadde aldri vært med på å feire påske før, så Dag forklarte hva som skjedde på Skjærtorsdag. Han la også vekt på at for Gud har alle mennesker samme verdi. Så hadde vi fotvasking.

Kjekt at Haldstudentene som har jobbet et halvt år her nå, og skulle reise tilbake til Norge samme kveld, kom.

Noen av fiolinelevene mine hadde også lyst til å komme.

Og så var det mat. Blant annet hadde vi lam. Det er noe thaiene aldri spiser, men mange likte lammefrikaseen til Dag veldig godt.

Så var det Langfredag. Ton og jeg arrangerte en Langfredags-meditasjon i Immanuelkirken. Det var veksling mellom rolig musikk, mest fiolin, bibellesning og lysslukking.

Ton ledet det hele.

I tillegg til Ton spilte også May to stykker.

I tillegg til tre yngre barn som spilte ett stykke, ser dere alle som var til stede på bildet under. Ikke akkurat store gjengen, men vi var alle enige om at det hadde vært en fin stund.

Kanskje kan vi gjøre noe lignende neste år, kanskje med litt bedre planlegging og annonsering, og så håpe at gatene ikke er fulle av sinte demonstranter. Får håpe at landet kan finne en fredelig og god løsning på problemene.