Store kontraster

Noen ganger føles det som vi lever i to forskjellige verdener her i Thailand. Gjennom skolen til barna våre og fritid møter vi en der det gjelder å fylle dagene med lykke og læring og gjennom jobben i slummen, en helt annen verden, som jeg nok ofte ikke helt klarer å forstå.
I går hadde jeg vært et ærend litt utenfor byen og var på vei til fiolinundervisning i Lovsangshjemmet. Jeg svingte av motorveien ved havnen, som er rett i nærheten av Lovsangshjemmet. Der er det et lyskryss, og jeg har flere ganger møtt barn som tigger der. Likevel fikk jeg meg en støkk i går da jeg møtte tre av barna jeg kjenner fra Lovsangshjemmet. To av dem er faktisk blandt fiolinelevene mine. De stokk litt de også, og ble litt flaue når de så hvem det var som satt i bilen. Jeg spurte dem hvorfor de var her, og om de ikke heller kunne komme å spille litt fiolin. De sa at det var en eldre som hadde sagt de skulle tigge, men at de ville komme litt seinere. Disse barna kom ikke på aktivitetene i går. Vi har åpent fra kl. 11-15 tirsdag, onsdag og torsdag, og jeg kan ikke forstå de voksne som har ansvaret for disse barna at de ikke sender dem til oss i stedet for å la dem tigge.
Livet er nok hardt for mange av dem, men likevel.....