Nytt keyboard

På tirsdag var jeg ute på Bangkok Patana School for å høre på 6. klassene som hadde flott gresk historisk opptrinn. Der fikk jeg et keyboard. Det var en av lærerne som skulle flytte som gav det vekk.

Samme ettermiddag skulle jeg undervise på HOP, og der var det stor stas med det nye instrumentet. Mange av barna ville prøve å spille.

Det ble også en ny musikalsk opplevelse for mange av fiolinbarna som aldri hadde spilt med piano før, og selvfølgelig også kjekt for meg.

Her kommer noen flere bilder av barna som fikk prøve å spille den dagen:

Billig i Thailand!

De fleste har vel hørt hvor billig det er å kjøpe ting her i Thailand. Norske turister reiser ofte storfornøyde hjem med koffertene overfylte av klær ol.
En viktig grunn for det lave prisnivået er at det er så billig arbeidskraft her, særlig blant de med lavest utdanning.
Nam Phueng har ikke vært med på hverken aktiviteter eller noe som har skjedd i kirken den siste måneden. Hun kommer fra en familie med veldig lav inntekt, og nå i sommerferien skaffet moren, som jobber på Tesco Lotus, henne en jobb der. Jeg snakket med lillesøsteren hennes i går, og hun sa at Nam Phueng gikk hjemmefra 7.30 på morgenen og kom ikke hjem fra jobb før ca. 21-22 på kvelden. Hun jobber altså over 12 timer, 7 dager i uka. Og for det får hun en dagslønn på 250 bath, dvs. ca. fire norske kroner timen. Det verste er at dette er helt vanlig i dette landet. Verden er ikke rettferdig.
Håper i det minste Nam Phueng ser hvor viktig det er å få seg en utdannelse. Hun skal nå begynne i 2. klasse på videregående.

Store kontraster

Noen ganger føles det som vi lever i to forskjellige verdener her i Thailand. Gjennom skolen til barna våre og fritid møter vi en der det gjelder å fylle dagene med lykke og læring og gjennom jobben i slummen, en helt annen verden, som jeg nok ofte ikke helt klarer å forstå.
I går hadde jeg vært et ærend litt utenfor byen og var på vei til fiolinundervisning i Lovsangshjemmet. Jeg svingte av motorveien ved havnen, som er rett i nærheten av Lovsangshjemmet. Der er det et lyskryss, og jeg har flere ganger møtt barn som tigger der. Likevel fikk jeg meg en støkk i går da jeg møtte tre av barna jeg kjenner fra Lovsangshjemmet. To av dem er faktisk blandt fiolinelevene mine. De stokk litt de også, og ble litt flaue når de så hvem det var som satt i bilen. Jeg spurte dem hvorfor de var her, og om de ikke heller kunne komme å spille litt fiolin. De sa at det var en eldre som hadde sagt de skulle tigge, men at de ville komme litt seinere. Disse barna kom ikke på aktivitetene i går. Vi har åpent fra kl. 11-15 tirsdag, onsdag og torsdag, og jeg kan ikke forstå de voksne som har ansvaret for disse barna at de ikke sender dem til oss i stedet for å la dem tigge.
Livet er nok hardt for mange av dem, men likevel.....