fredag 5. september 2008

Sommerferien i Norge fortsetter ...og Olas bursdag


Her er min snille, gode søster, Margot. Hun og Arne hadde faktisk satt av en hel uke av ferien sin til å være sammen med oss på Vats enda de egentlig var veldig travelt opptatt med å bygge hus. Det satte jeg veldig pris på!


Blomster fra hagen på Vats.

Selv om pappa har lagt ned gartneriet, så dyrker mamma både tomater, agurker, salat mm. som vi kan spise av når vi er hjemme. På bildet under har hun høstet anamalao, en gassisk grønnsak som hun bruker i suppen, Traka, som er noe av det beste jeg vet.

Dag og jeg var med på Generalforsamlingen til NMS i Bergen. Det er en storsamling som bare arrangeres hvert tredje år. Kveldsmøtene var flotte å få med seg. Jeg fikk også hengt meg med på et korseminar med sanger fra mange land. Må innrømme at det var særdeles vanskelig å få til bevegelsene til de afrikanske sangene. Her prøver dirigenten å lære oss.

IBergen bodde vi rett i nærheten av der vi bodde som nygifte. Ganske spesielt å tenke tilbake på alt vi opplevde der. Det var et flott studentmiljø rundt Mariakirken med ungdomsarbeid og kor. Og jommen traff vi Otto Odland som fremdeles var prest i kirken. Rart også å være på orgelkonsert der igjen. Hun som spilte framførte et av de samme stykkene som jeg spilte der. Det begynner å bli ganske lenge siden nå!

Mens vi var i Bergen kom endelig Knut til Norge. Må innrømme at jeg ble ganske lettet da jeg hørte han hadde kommet vel fram.

Per Henrik er utrolig godhjertet og sosial. Han har vært mye ute og reist og har fått venner både i Thailand, India og Afrika. Vi blir stadig kjent med nye, flotte mennesker som han inviterer hjem til Vats.

Denne jenta var veldig ivrig på å lære å spille piano. Jeg lærte henne en sang. Hun var så stolt da hun klarte det. Håper hun får anledning til å lære mer.



Måneskinn på Vats



De to siste ukene i juli var vi på Sandøya, familien til Dag sitt idylliske sommerhus.
Den første uka var det fullt hus, masse ungdommer og action. Men så reiste den ene etter den andre. Thea og Victor måtte hjem, Kari og Helene reiste på Norway Cup, Knut og Frode Aleksander til Flekkefjord for å stå på wakeboard.


Tilbake var fire voksne og tre barn. Rune og Elin som er gode venner av oss hadde kommet med båten sin fra ferie i Sverige, og som dere ser av bildene under koste vi oss.


Været var varmt så det var godt å komme seg ut på en holme. Rune hadde med seg dykkerutstyr, så Dag kom seg i vannet. Ola fant til slutt også ut at det faktisk gikk an å bade i det kalde vannet i Norge.



En dag for noen år siden da Dag var ute og gikk på veien som går på langs over hele Sandøya, traff han plutselig en bekjent fra Thailand. Det viste seg at Jan Olav eide et hus på øya der han bodde sammen med Mio som dere kan se på bildet under, og barna deres, Kevin og Matthew hver sommer. Denne familien fikk vi også vært sammen med endel. Det ble blant annet deilig grillmåltid og tur til trebåtfestival i Risør. Ola og Matthew fant også hverandre . Tydelig at Ola syntes det var deilig å leke litt på engelsk. Strever nok litt med å finne de riktige ordene på norsk noen ganger.



De fire brødrene til Dag deler opp sommeren i fire så alle familiene får to uker hver på Sandøya. Etter oss kom Arild og Aslaug. Koselig å få være noen timer sammen i overlappingen.

Vi fikk også vært litt sammen med resten av familien til Dag. Jeg har dessverre ingen bilder, men det betyr ikke at jeg ikke satte pris på det. Å komme hjem til Bryne er alltid godt. Der blir vi tatt godt vare på av farfars deilige måltider, og farmor med sin gode omsorg. Håper vi får være enda mer sammen når dere kommer til Thailand i november.


På Fillipinene traff Knut en norsk wakeboarder som spurte om Knut ville være med på NM i wakeboarding i Flekkefjord. Det var grunnen til at Knut og Frode dro dit to uker før mesterskapet. De lå i telt rett ved siden av banen så de kunne holde på hele dagene. Vi stakk innom de på vei fra Sandøya og tok de med ut for å spise pizza. Tror det smakte godt etter å stort sett ha levd på nudler i over en uke. De så ut til å stortrives og det endte med at Kari ble igjen der med ungdommen. Både hun og Frode fikk være med i mesterskapet de også, i nybegynnerklassen. Knut deltok forøvrig i klassen gutter under 16 år.


Knut:


Frode på vei ut mens Kari venter på tur


En helg i august fikk vi oss en tur til Oslo for å være med på Oslo triathlon, dvs. Kari deltok, vi andre så på.


I Oslo traff vi fam. Hallen som stilte opp som heiagjeng, og vi fikk vært innom å se på huset de holdt på å flytte inn i.


Siste kvelden vi var i Norge var det filmpremiere på filmen Knut var med og spilte inn i Bangkok før sommeren. Det var kjekt å få med seg. Vi fikk bo hos Terje og Randi. Kjekt å få vært litt sammen med Sandra og Tommy, og ikke minst Jannicke som vi nesten ikke kjente fra før.
Jeg fikk meg også en liten kveldstur ut til Åmøy sammen med foreldrene mine. På hytta på Åmøy bodde vi to måneder hver sommer da jeg var barn/ungdom, men det har blitt veldig lite de siste årene. Deilig å kjenne den friske Åmøyluften (særlig med tanke på at dagen etter skulle vi reise tilbake til varme, klamme og eksosfylte Bangkok). Lyngen stod i blomst, og det er første gang på over ti år at jeg har kunnet plukke modne plommer!




Denne sommeren er den første der Ola har ytret ønske om å bo i Norge. Grunnen var denne: "Da er det vel større sjanse for at vi kan bo i et eget hus og ha hage med trampoline." Men likevel, når sommeren nærmet seg slutten begynte han som vanlig å glede seg til å komme hjem til Thailand til rommet sitt, datamaskinen, skolen, vennene og ikke minst å feire bursdagen sin. Den planla han i detalj og lagde også invitasjonen klar mens vi var i Norge. Tilbake i Thailand var det bare en uke igjen til den store dagen med Olas "Water Olympics", og mange i klassen kom! Det ble en kjekk fest. Kari og Knut hjalp til å arrangere lekene.

tirsdag 17. juni 2008

Småglimt av livet siste uka


Femte klassene på Patana har lært om Victoriatiden i det siste, og i går måtte alle kle seg i klær som de brukte på den tiden. På bildet ser dere Ola sin klasse. Hele skoledagen var i Victoriastil, med disiplin, pugging osv.

På torsdag hadde jeg med meg 11 fiolinelever til Patana for å opptre på en konsert. Her er barna klare til å dra.


Alle klassene fra tredje til sjette hørte på + noen foreldre.


Barna sitter og venter på tur til å spille


I bakgrunnen ser dere femte-sjette-klassekoret hvor Ola er med.


Knut har vært "filmstjerne" siste uka.
Tidligere misjonær her, Cathrine Vidnes, jobber nå med trosopplæring i Vardenes kirke. Der prøver de ut et prosjekt der de lager og bruker video og film i dåpsopplæringen. Nå har de et stort filmprosjekt der de filmer livet til tre gutter på ca. 13 år, en norsk gutt som kom sammen med film-teamet, Knut som er en norsk gutt som bor i Thailand og en thaigutt som bor i nærheten av Lovsangshjemmet. De har vært og filmet både her hjemme, rundt i byen, på wakeboarding og mest av alt i slummen. Blir spennende å se på resultatet.



Dag har vært sykmeldt et par uker. Jeg har sagt det lenge at arbeidsmengden og presset i representantjobben hans er alt for mye. Det er så mange forskjellige saker, prosjekter, forbindelser og personale som hele tiden skal følges opp. I tillegg skal han tenke framover, legge planer og strategier for arbeidet videre. Mye reising er det også. Han har ikke hatt hverken tid eller overskudd til å ta seg av seg selv over lang tid, men nå streiket kroppen og sa stopp. Han har fått beskjed fra sjefen om å ta det rolig fram til ferien.
Det er nesten helt merkelig hvor godt og raskt besjeden om sykemelingen må ha nådd folk. Mobiltelefonen pleide å ringe hele tiden, men nå er den stille. Ganske deilig egentlig. Den siste uka har Dag sittet hjemme og brodert på bunaden til Kari. Den er nå nesten helt ferdig.

tirsdag 10. juni 2008

Avskjed med familien Hallen

29.mai var dagen da Merete, Knut, Marie, Isak og Line skulle flytte til Norge.
Det er alltid trist når venner flytter, og det er noe som har skjedd ganske mange ganger mens vi har bodd her i Thailand. Heldigvis har Kari, Knut og Ola mange andre internasjonale venner gjennom skolen, for nå er det ikke noen andre norske misjonærfamilier med store barn igjen her.

Før avreise til flyplassen var det avskjedsfest. Og da måtte Hallen-familien gjennom den store testen om de kjenner så godt til Thailands kultur, tradisjoner, smaker ol. at de får lov til å dra. På bildet under ser dere diverse delikate insekter som det var om å gjøre å kunne navnet på. Det ble ekstra poeng for hver bille, larve eller gresshoppe de klarte å spise.


Fornøyde jenter i sofaen


Så bar det ut til flyplassen. Der var det mange som var møtt opp, særlig fra Laksi menighet og ungdom/student-miljøet i kirken som var de stedene Merete og Knut jobbet mest. Mange kommer til å savne Meretes engasjement og pågangsmot for de undertrykte og fagorganiserte, dramaundervisning, engelskundervisning og organiseringen av den i Laksi. Og Knut sitt behagelige, positive og brennende vesen for kirken, blant annet for at ungdommer og andre ulønnede medlemmer skal få vokse i troen og få være med å tjene i menighetene.





Farvel med nære naboer:

mandag 26. mai 2008

Sommerferien er over i Thailand


Barnehagen i Immanuel har begynt et nytt skoleår. Nye barn har begynt, mange av dem kommer fra barnehagen i Lovsangshjemmet hvor de bare kan gå til de er ca. 3 år gamle. Andre barn har vokst og er plutselig blitt de største, mens noen ikke er der lenger. De har begynt på skolen, flyttet eller begynt i andre barnehager. Alltid spennende med et nytt skoleår, synes jeg. Det er mulighet til å begynne på nytt og prøve å gjøre undervisningen ennå et hakk bedre enn i året som gikk.
Her kommer noen bilder fra de forskjellige klassene.

De aller minste barna (2,5 - 3 år gamle):
Det er en del barn som føler seg litt utrygge den første tiden, og det er mye gråt.

Tid for mat:


DN 1 (ca. 4 år gamle)
Lærer(Kru) Som Sri underviser og synger med elevene:


DN 2 (ca. 5 år gamle)

Før barna går hjem er det leketid. Kru Nut sørger for at håret er nygreid og barna ser skikkelige ut før de forlater klassen.

En liten musikktime er det også tid til:


DN 3 (ca. 6 år gamle)
Dette er de eldste barna. Både i fjor og i år er det færre elever i denne klassen. Mens de yngre klassene er godt over 20 barn, består DN 3-klassen i år bare av 12 barn. På en måte ganske bra, for da er det bedre mulighet til å følge opp hvert enkelt barn mye bedre, og gi dem best mulig utgangspunkt før de starter på den skikkelige skolen neste år. Det blir også mye enklere for meg som har lovet at alle elevene i DN 3 skal få lære å spille fiolin.

Selv de eldste barna i barnehagene her i Thailand må sove etter lunchtid. Kru U sørger for at alle ligger i ro.

Selv om det er mye undervisning i barnehagen, får barna likevel litt tid til lek.



Disse guttene har sin første fiolintime:


Mens disse jentene tjuvstartet litt allerede i fjor.

fredag 23. mai 2008

NMS og Myanmar (Burma)

Solveig har bedt meg skrive noe om NMS og Myanmar (Burma) på bloggen hennes.

Noen lurer kanskje på hva NMS gjør i forhold til katastrofen i Myanmar(Burma). Vi har valgt å ligge svært lavt i forhold til informasjon om vårt engasjement der, både med tanke på sikkerheten til vårt eget personell som har vært i landet i en uke nå, og i forhold til de kirkene og de personene vi samarbeider med i landet. Det gjøres en stor innsats fra lokal befolkningen selv for å hjelpe sine egne. Det er nok av mat, myggnettinger o.l på markedet i Rangoon, men det er store vanskeligheter med å få dette ut til de som trenger det mest.

Jeg reiser om noen timer til et møte med andre lutherske kirkeledere og misjonsorganisasjoner som jobber i Mekong-området, og der vil vi snakke om hva vi evt. kan gjøre sammen i denne situasjonen.

Hilsen Dag

PS. En del er kanskje noe forvirret over navnebruken her, de aller fleste land, organisasjoner og FN bruker "Myanmar" mens noe fremdeles bruker "Burma". I en del sammenhenger har en gått på komromisset Myanmar (Burma). Det er sterke følelser i begge leire her. En av de bedre artiklene om bakgrunnen for navnet på dette landet finner dere her

Stakkars den som har blitt 40!



Jeg kan ikke si annet, enn at min kone ser særdeles godt ut for alderen. Hun er sprek og har trolig flere aktive år igjen foran seg før hun går av med pensjon. Ellers må jeg si at det føles litt rart for meg, som fremdeles er som ungdom å regne, å være gift med en så gammel dame. Jeg serverte henne frokost på sengen i dag siden hun har bursdag. Vanligvis kommer hun seg greit opp av sengen om morgenen, helt uten hjelp.

GRATULERER MED DAGEN SOLVEIG!

Hilsen Dag