Et skritt lenger på veien for å hjelpe de som har det vanskeligst.

I dag var første dag på jobben for Muek. Han skal arbeide i prosjektet som går på ettermiddagsaktivitetene i HOP. Vi har lenge sett et behov for mer oppfølging av barna som kommer på aktivitetene våre og familiene deres. Han vil dessuten prøve å starte opp aktiviteter som passer for litt eldre barn og ungdommer. De har vi ikke sett så mye til i det siste.

Bildet over er fra en liten velkomstsamling på HOP i dag. Alle damene i rosa er er de som jobber i barnehagen i HOP.

Les mer om Muek på Lovsangshjemmet sin blog: http://lovsangshjemmet.blogspot.com/

Musikkverksted i Immanuel kirke

På bildet over ser dere ved siden av Susanna, Tuula Pulkki, pianolærer fra Finland, som underviste på et musikkverksted vi hadde i Immanuel i helgen. Det var ikke snakk om pianotimer, men mer om å skape musikk sammen. Alle barna fikk lage sitt eget spiker-instrument. Vi brukte også kroppen som rytmeinstrument og lagde en egen komposisjon av imiterte lyder fra hjemmet. Det meste av lydene kunne lages ved hjelp av fiolinene. Den kjente thai-barnesangen om elefanten spilte vi også.
Her kommer noen bilder fra søndagen da vi hadde en liten konsert etter gudstjenesten:

Denne lille gutten kommer alltid sammen med storesøstera på fiolintimene. Han har fått prøve å holde fiolinen to-tre ganger, og i helgen ville han også være med å spille. Han var så konsentrert på opptredenen at alle som så og hørte på ble skikkelig imponert. Bra deby!

På bildet under ser dere de flaste av deltakerne, men noen hadde dessverre allerede gått hjem da vi tok fellesbilde.

Fotograf for dagen : Suriya Niram

Sportsdag på Patana!

I secondary school på Patana er alle elever og lærere fordelt på forskjellige hus, litt sånn som i Harry Potter-bøkene. Før var alltid alle i samme familie i samme hus, men dette året valgte de et nytt system der alle i en klasse er i samme huset. Husene har navn etter forskjellige øyer her i Thailand. Kari og Knut representerer øya Lanta og har gule gymdrakter. Men nå har vi plutselig fått en grønn konkurrent i familien, nemlig Ola. Han hører til øya Chang, elefantøya, og har hittil i år gjort en langt bedre innsats for å skaffe huset sitt poeng enn sine eldre søsken, blant annet gjennom gjenvinning av søppel.
Jeg må innrømme at jeg stokk litt da Ola kom hjem og sa at han hadde meldt seg opp til å kaste kule for huset sitt på sportsdagen. Ola er ikke kjent for å være veldig ivrig på sport, så jeg var litt engstelig for at han skulle komme til kort i konkurranse med de andre 7. klassingene.


Men her på bildet ser dere hvordan han forberedte seg. Han sa at han begynte veldig dårlig på første prøvekastet, men han tenkte, og brukte nok både ting han har lært fra både fysikk-, gym- og taekwondo-timer for å forbedre seg.

Og i siste kast kastet han lengst av alle, og kom hjem med gullmedalje!

Kari pleier å være fast deltaker på de lengste løpdistansene, og når jeg spurte hvordan det gikk, bekreftet hun at hun hadde vunnet 300- og 800- meteren. Men da jeg gikk inn på skolesiden for å finne bilder fra dagen ble jeg overrasket da jeg fant dette bildet:

De har omtrent ingenting friidrett på Patana utenom noen perioder i gymtimene, så nivået er vel så som så. Men tøft å hive seg utpå. Kari fikk faktisk en tredjeplass for kastingen, så det ble noen poeng for Lanta.

Klassisk konsert på Bangkok Patana School

På fredag 22. januar var jeg på konsert. Ola skulle synge med koret han går i og Kari spille med orkesteret. Det var en flott konsert som varte nesten tre timer til sammen med mange solister og altså orkester og kor. Bildet over er fra siste nummer på programmet der de hadde slått sammen flere kor til et skikkelig stort et, og sang "O Fortuna" sammen med to pianoer og perkusjon. Ola hadde fått sangene på data, og brukte mye tid uka i forkant til å øve for å være best mulig forberedt. Ikke rart han sa til meg på lørdag: Mamma, du har glemt å skrive på bloggen din i dag! Nå er det altså gått enda lenger tid, men endelig klarte jeg å få satt meg ned for å skrive.

Jeg hadde med meg seks av fiolinelevene mine. Det var kjekt å se på noen av dem hvor ivrig de fulgte med. Ekstra spennende for dem var nok da orkesteret spilte. Vi var nemlig med på to øvelser i oktober, så de kjente til stykkene, og nå fikk de høre resultatet etter en god del flere øvelser.

Årets økumeniske leir for presteskolen

Så var det januar, og tid for årets økumeniske leir.
Omtrent 100 sisteårs-studenter fra ca. 8 forskjellige presteskoler her i landet er denne helgen samlet til samtaler, spørsmål og svar, foredrag, gudstjenester og annet fellesskap på et flott område som katolikkene eier en times kjøretur vest for Bangkok.
Vi (LST) hadde ansvar for både åpningsgudstjenesten og kveldsbønn i Taizestil første dagen, så derfor var både Susanna, Dag og jeg med og hjalp til. Det var også damen på bildet under. Hun heter Lilja, er finsk misjonær og doktor i dramatisk liturgikk. Hun planla og organiserte åpningsgudstjenesten. Hun prøvde å sende Dag opp for å holde prekenen på thai på sparket da han som egentlig skulle tale hadde kjørt seg bort. Heldigvis trødde doktor Banjob, som er rektor på presteskolen til, så Dag slapp! Ellers så satset vi på thaimusikk gjennom hele gudstjenesten. Tror ikke det er så mange av de andre skolene som er vant til det.

Her ser dere doktorene våre, Banjob og Lilja.


Vi hadde fått hatt et par øvelser og øvd inn alle Taize-sangene firstemt. Ekstra fint ble det i år med fiolinspill til også.
Nå er jeg blitt så vant til å ha Susanna her. Hun stiller alltid opp og spiller fiolin når det trengs, og hun har jo også vært til god hjelp i musikkskolen i Immanuel. Men i april reiser hun tilbake til Finland. Håper hun kommer raskt tilbake.


Her er studentene våre som var med + noen lærere og misjonærer.

Biologitur

Her kommer et lite glimt av hva Kari driver på med for tiden.
Det dreier seg mye om skole og lekser (i tillegg til trening selvfølgelig).
På søndag tilbragte biologiklassen hennes en god del av dagen i en av Bangkoks flotte, store parker. Der lærte de de hvordan de kan klassifisere planter, etter det jeg har forstått.

Romjul, nyttår og motorsykkeltur

Ser dette fristende ut? Å nyte frokosten og en spennende bok i 30 graders varme uten at det føles for varmt siden du har god skygge og frisk, ren luft fra havet som når deg?
Det var det Dag og jeg opplevde for et par dager siden etter å ha rømt fra Bangkok på motorsykkel.

Men først tilbake til romjulen. En siste julefest fikk jeg med meg i Minburi. Noen i menigheten bor der. Hver søndag pleier de å ha med seg noen barn til Immanuelkirken, og nå ønsket de å arrangere en julefest for barna i nabolaget. De fleste som bor i området er muslimer.

Et tema som har gått igjen i de kristnes julefeiring i år er: "Gi av kjærlighet", og det var også tema for denne festen som noen av dere kan lese på skriften over.

Mat er viktig i dette landet, så det var middagsservering til alle i tillegg til leker, underholdning og formidling av det glade julebudskapet.

Denne kjekke gjengen hadde jeg med meg. Vi sørget for underholdningen ved fiolinspill (julesanger).

Etter dette hadde vi ikke flere planer for juleferien. Kari og Knut ville helst være hjemme. De fikk et to ukers prøvemedlemskap på treningssenteret nede på hjørnet, og var fornøyd med det. Vi hadde fått to invitasjoner til Nord-Thailand for å være med å feire jul i fjellene der. Men vi var rett og slett for slitne.

Et par dager gikk vi hjemme og prøvde å komme oss etter all julefeiringen, men etter at Ola ble med sin indiske venn og familien på tre dagers ferie, begynte vi å tenke på at vi kanskje burde komme oss litt vekk fra Bangkok.

Å ta bilen ville fort blitt dyrt, sykle er vi ikke i god nok form til, så da kom Dag på at vi kunne jo ta motorsykkelen.

Dag fikk tak i et kart hvor småveier var skrevet inn, og så var det bare til å reise.

Vi valgte bevisst småveier og litt omveier for å få se mest mulig på turen. Her kom vi fra venstre. Hadde ikke trodd vi skulle møte noen veier, så møtte vi plutselig denne landeveien med fire felt. Da måtte vi ta en sjekk på kartet og GPSen for å prøve å forstå hvor vi var. Heldigvis ble det ikke flere store overraskelser og vi kom til slutt fram til Baan Phe hvor vi feiret nyttårsaften.

Dagen etter tok vi båt over til Koh Samet. Var litt nervøs for hvordan vi skulle få med oss motorsykkelen.

Men det gikk bra!

Alt var omtrent fullbooket, men vi hadde heldigvis somlet oss til å bestille en plass rett før vi reiste. Jeg hadde akkurat rukket å si til Dag hvor imponert jeg var over oss selv denne gangen,(Vi hadde kjøpt kart før vi reiste, bestilt plass å bo, sikret oss at vi fikk med oss motorsykkelen kvelden før vi skulle ta båten osv.) da Dag plutselig gled på en våt klippe og måtte til helseklinikken å sy flere sting i hælen. Han måtte etter dette holde foten tørr og kunne ikke bade mer i det klare, varme havet. Men, men, slikt skjer jo, og han kunne jo i hvert fall kose seg med en bok i skyggen.

Etter to netter på denne flotte øya satte vi kurs hjemover. Og vi er oppladet med ny energi til å ta fatt på et nytt år.

Godt nytt år, alle sammen.