Klassisk konsert på Bangkok Patana School

På fredag 22. januar var jeg på konsert. Ola skulle synge med koret han går i og Kari spille med orkesteret. Det var en flott konsert som varte nesten tre timer til sammen med mange solister og altså orkester og kor. Bildet over er fra siste nummer på programmet der de hadde slått sammen flere kor til et skikkelig stort et, og sang "O Fortuna" sammen med to pianoer og perkusjon. Ola hadde fått sangene på data, og brukte mye tid uka i forkant til å øve for å være best mulig forberedt. Ikke rart han sa til meg på lørdag: Mamma, du har glemt å skrive på bloggen din i dag! Nå er det altså gått enda lenger tid, men endelig klarte jeg å få satt meg ned for å skrive.

Jeg hadde med meg seks av fiolinelevene mine. Det var kjekt å se på noen av dem hvor ivrig de fulgte med. Ekstra spennende for dem var nok da orkesteret spilte. Vi var nemlig med på to øvelser i oktober, så de kjente til stykkene, og nå fikk de høre resultatet etter en god del flere øvelser.

Årets økumeniske leir for presteskolen

Så var det januar, og tid for årets økumeniske leir.
Omtrent 100 sisteårs-studenter fra ca. 8 forskjellige presteskoler her i landet er denne helgen samlet til samtaler, spørsmål og svar, foredrag, gudstjenester og annet fellesskap på et flott område som katolikkene eier en times kjøretur vest for Bangkok.
Vi (LST) hadde ansvar for både åpningsgudstjenesten og kveldsbønn i Taizestil første dagen, så derfor var både Susanna, Dag og jeg med og hjalp til. Det var også damen på bildet under. Hun heter Lilja, er finsk misjonær og doktor i dramatisk liturgikk. Hun planla og organiserte åpningsgudstjenesten. Hun prøvde å sende Dag opp for å holde prekenen på thai på sparket da han som egentlig skulle tale hadde kjørt seg bort. Heldigvis trødde doktor Banjob, som er rektor på presteskolen til, så Dag slapp! Ellers så satset vi på thaimusikk gjennom hele gudstjenesten. Tror ikke det er så mange av de andre skolene som er vant til det.

Her ser dere doktorene våre, Banjob og Lilja.


Vi hadde fått hatt et par øvelser og øvd inn alle Taize-sangene firstemt. Ekstra fint ble det i år med fiolinspill til også.
Nå er jeg blitt så vant til å ha Susanna her. Hun stiller alltid opp og spiller fiolin når det trengs, og hun har jo også vært til god hjelp i musikkskolen i Immanuel. Men i april reiser hun tilbake til Finland. Håper hun kommer raskt tilbake.


Her er studentene våre som var med + noen lærere og misjonærer.

Biologitur

Her kommer et lite glimt av hva Kari driver på med for tiden.
Det dreier seg mye om skole og lekser (i tillegg til trening selvfølgelig).
På søndag tilbragte biologiklassen hennes en god del av dagen i en av Bangkoks flotte, store parker. Der lærte de de hvordan de kan klassifisere planter, etter det jeg har forstått.

Romjul, nyttår og motorsykkeltur

Ser dette fristende ut? Å nyte frokosten og en spennende bok i 30 graders varme uten at det føles for varmt siden du har god skygge og frisk, ren luft fra havet som når deg?
Det var det Dag og jeg opplevde for et par dager siden etter å ha rømt fra Bangkok på motorsykkel.

Men først tilbake til romjulen. En siste julefest fikk jeg med meg i Minburi. Noen i menigheten bor der. Hver søndag pleier de å ha med seg noen barn til Immanuelkirken, og nå ønsket de å arrangere en julefest for barna i nabolaget. De fleste som bor i området er muslimer.

Et tema som har gått igjen i de kristnes julefeiring i år er: "Gi av kjærlighet", og det var også tema for denne festen som noen av dere kan lese på skriften over.

Mat er viktig i dette landet, så det var middagsservering til alle i tillegg til leker, underholdning og formidling av det glade julebudskapet.

Denne kjekke gjengen hadde jeg med meg. Vi sørget for underholdningen ved fiolinspill (julesanger).

Etter dette hadde vi ikke flere planer for juleferien. Kari og Knut ville helst være hjemme. De fikk et to ukers prøvemedlemskap på treningssenteret nede på hjørnet, og var fornøyd med det. Vi hadde fått to invitasjoner til Nord-Thailand for å være med å feire jul i fjellene der. Men vi var rett og slett for slitne.

Et par dager gikk vi hjemme og prøvde å komme oss etter all julefeiringen, men etter at Ola ble med sin indiske venn og familien på tre dagers ferie, begynte vi å tenke på at vi kanskje burde komme oss litt vekk fra Bangkok.

Å ta bilen ville fort blitt dyrt, sykle er vi ikke i god nok form til, så da kom Dag på at vi kunne jo ta motorsykkelen.

Dag fikk tak i et kart hvor småveier var skrevet inn, og så var det bare til å reise.

Vi valgte bevisst småveier og litt omveier for å få se mest mulig på turen. Her kom vi fra venstre. Hadde ikke trodd vi skulle møte noen veier, så møtte vi plutselig denne landeveien med fire felt. Da måtte vi ta en sjekk på kartet og GPSen for å prøve å forstå hvor vi var. Heldigvis ble det ikke flere store overraskelser og vi kom til slutt fram til Baan Phe hvor vi feiret nyttårsaften.

Dagen etter tok vi båt over til Koh Samet. Var litt nervøs for hvordan vi skulle få med oss motorsykkelen.

Men det gikk bra!

Alt var omtrent fullbooket, men vi hadde heldigvis somlet oss til å bestille en plass rett før vi reiste. Jeg hadde akkurat rukket å si til Dag hvor imponert jeg var over oss selv denne gangen,(Vi hadde kjøpt kart før vi reiste, bestilt plass å bo, sikret oss at vi fikk med oss motorsykkelen kvelden før vi skulle ta båten osv.) da Dag plutselig gled på en våt klippe og måtte til helseklinikken å sy flere sting i hælen. Han måtte etter dette holde foten tørr og kunne ikke bade mer i det klare, varme havet. Men, men, slikt skjer jo, og han kunne jo i hvert fall kose seg med en bok i skyggen.

Etter to netter på denne flotte øya satte vi kurs hjemover. Og vi er oppladet med ny energi til å ta fatt på et nytt år.

Godt nytt år, alle sammen.

Carolling

Carolling er en fin juletradisjon blandt kristne her i Thailand. Tror det likner ganske mye på det å gå julebukk i Norge. I Immanuel menighet kunne alle som ville ha besøk skrive seg opp på en liste i forkant. Det var en god del, så når den aktuelle kvelden kom var Adjan Ant veldig strikt med tiden til hvert besøk.
Vi begynte i kirken med felles middag. En annen carolling-gruppe (LST-studentene) rakk akkurat innom før vi la ut på vår runde for kvelden. Når vi kom til et hus/skur/leilighet som vi skulle besøke var alltid dørene lukket og lysene slukket. Så sang vi julesanger for dem inntil de åpnet døren, og vi kunne ønske dem god jul og be en bønn for familien.

En julehilsen fra menigheten ble også overbrakt. De fleste plassene fikk vi noe å drikke eller litt snacks å spise. Men jeg synes det å kunne gå rundt å be for de forskjellige familiene er det aller beste.

Ivrige sangere!

Etter å ha gått rundt i nabolaget til kirken, gikk vi til de som bodde i nærheten av Lovsangshjemmet. Kunne ønske vi hadde hatt mer tid. Det er så mange der i området vi har kontakt med som kunne trengt litt oppmuntring.

Men vi hadde mange plasser å rekke over. Klokka var akkurat 22.00 da vi kom til Anne og Be sitt hus. Da hadde vi rukket å synge for 13 familier. Men da røyk tidsskjemaet. Det var så deilig å komme i et skikkelig hus, bli oppvartet litt, og slappe av at vi rent glemte tiden. Noen så ut som de kunne flyttet rett inn der.

Klokka begynte å bli mye da vi kom til Joke og Trang sin leilighet. Og enda skulle vi langt ut på landet til Minburi for et siste besøk.

Da var vi ganske trøtte. Men vi kom i havn og fikk besøkt alle som stod på lista.

Målet var å bli ferdige til midnatt, men klokka var 02 før jeg kom hjem. Men det var egentlig ingenting mot ungdommene sin carolling helgen før. De hadde holdt på til klokka 06 på morgenen!

God Jul!

Dette bilde er tatt 25. desember ca. kl. 20 rett nede på hjørnet av gata vi bor. Foran den store, høye bankbygningen er det pyntet til jul med masse farger. Juletre, julestjerner, reinsdyr og dverger, alt i plastikk. Og selvfølgelig kongen. Han pleier alltid å trone over plassen.
Ganske mange folk, mest familier med barn var kommet for å ta årets julebilde, eller mest sannsynlig nyttårsbilde, siden de fleste ser ut til å tro at julen er de vestliges nyttårsfeiring.
Det var egentlig ikke dette motivet jeg var ute for å fange. Jeg var på vei til parken rett overfor krysset. Der skulle det være en markering av julen. Mange kristne menigheter i byen stod bak arrangementet.


Jeg gikk et godt stykke inn i parken før jeg fant stedet. Ved en stor scene var det sang, drama, vitnesbyrd osv. Så ut til at det hadde vært mat også. En god del mennesker var samlet, men det blir likevel ganske puslete i forhold til alle millionene som bor i denne byen. Det ble vist et ganske flott dramastykke. Så var det korsang. Ennå jeg har bodd her i over elleve år nå, så klarte jeg ikke å høre på mer enn to sanger. Hvorfor må alle kristne kor her synge så surt, og lydannleggene være så ufattelig dårlige? Det var fantastisk å være i Norge i desember i fjor, nesten som å være i himmelen. Men tilbake til nåtiden:


Selve julaften var vi hos våre gode kollegaer, Anne Britt og Arne. Det ble en veldig fin kveld med pinnekjøtt og ribbe til middag.



Anne Brit leste juleevangeliet for oss.

Etter juletregang var det pakker. Morsomt å se på de minste. Jenny var så spent at hun ikke klarte å stå i ro. 15-åringen bort i stolen ser ikke ut til å ha så store forventninger.

Vi fikk også besøk av julenissen som delte ut godterier til alle.
Da det nærmet seg midnatt livnet virkelig ungdommene opp og var klare for et slag med "Ticket to Ride" før vi tok natten.

Egentlig tjuvstartet vi julefeiringen allerede dagen før. Anne og Be skulle nemlig reise opp til Nord-Thailand og feire jul i fjellet. Kjekt å ha både dem, Joke og Trang på kalkunmiddag. Fikk riktig julestemning alle mann.

Ola ble til og med inspirert til å ta fram fiolinen.

Hva er vel "Å jul med din glede" uten barn? Thanan hadde nesten aldri gått rundt juletreet før.

Guttene fikk også hver sin presang. Stor stas.

Søndag 20. desember var det julefeiring i Immanuel menighet.

Fiolinorkester og masse folk hører med til julegudstjenesten.

Og selvfølgelig Thaidans.

Her får søndagskolelærerne en liten oppmuntring.

Etter gudstjenesten var det mat. Alle familier skulle ha med seg en rett hver. Vi stakk innom og kjøpte et par iskaker på veien. Så ut til å falle i smak.

Ton utnytter et lite friøyeblikk til å spørre om noen musikkteori-spørsmål.

Så var vi hjemme igjen. Takk for hjelpen med spillingen, Phum, Ola og Kari.

Så kommer noen bilder fra 19. desember som var barnehagen i Immanuel og Lovsangshjemmet sitt store julearrangement.

Det kommer alltid mange spente foreldre for å se sine små. Dette er første året vi har arrangert ute.

Alle barna hadde opptrinn. Her er de aller minste. Noen var bare et år gamle.

To av seksåringene hadde klart å lære seg Jingle Bells på fiolin og opptrådte med den. To eldre elever er støttespillere.

Disse to gjorde også en god innsats.

Så til slutt et bilde fra LST(bibel- og presteskolen) sin julefeiring. Den var bare to timer før den store julefesten i slummen som dere kan lese mer om i forrige blogginnlegg.

Dette var noen små juleglimt av julefeiringen vår her i Bangkok. Ennå har jeg ikke skrevet om Carrolingen, så følg med. Dere får ha en riktig god jul så lenge!