Ny fiolingruppe. Hilsen 11.september 2007

Som mange av dere vet bruker jeg en ikke så liten del av arbeidstiden min til å undervise musikk/fiolin på daghjemmet i Immanuel. Fordelen med å undervise der er at det er på dagtid så det ikke tar av tiden jeg kan ha sammen med barna mine. Dessuten kommer barna til daghjemmet nesten hver dag så det kan bli kontinuitet i læringen. Å bli tatt ut av klassen for å lære å spille fiolin er også veldig stas så barna er alltid veldig ivrige og positive. Alt dette fører til at barna utvikler seg slik at når de slutter hos oss for å begynne på skolen har de fått seg et lite grunnlag på fiolinen og gjerne kan spille noen små sanger.
Det de har lært får de helt sikkert nytte av videre i livet. Det er jo vitenskapelig bevist at musikkundervisning til små barn hjelper til å utvikle hjernen, og en basis i musikk vil også gjøre det lettere for dem og lære å spille et instrument senere selv om det ikke er fiolen. Det har likevel vært litt trist å gi slipp på disse barna. De aller fleste forsvinner etter at de slutter på daghjemmet, og jeg ser dem ikke igjen selv om jeg har sagt at de bare må komme tilbake. Jeg har undret meg over dette ofte. Tror kanskje at det å begynne på skolen for dem er en så ny og stor ting for dem at det tar opp det meste av tiden deres. Skoledagen er dessuten lang, og når de i tillegg får lekser er det mer enn nok.

Nå er det gått et halvt år siden forrige klasse sluttet, og jeg må innrømme at jeg har savnet den ivrige gjengen. Så i forrige uke fikk jeg veldig god hjelp av Kru Chommanat (rektor på daghjemmet) til å sende ut en invitasjon til de ivrigste av elevene som har begynt på skolen i løpet av de to siste årene. Hver lørdag kl.16-17 fram til desember. Pris 50 bath (ca. 9 norske kroner) for hele kurset.
Jeg var veldig spent på om det kom noen. Kanskje 3-4 barn? Da jeg kom noen timer før var allerede første jenta kommet. Jeg spurte moren om hun visste de var alt for tidlige. Det visste hun, men sa at datteren hadde gledet seg slik hele dagen til å møte igjen venner og få spille at hun ikke hadde klart å holde henne hjemme lenger. Mange andre kom også lenge før tiden, og da vi startet opp hadde jeg en gruppe på 18 fiolinister! Jeg hadde ikke drømt om at det kom så mange, så jeg hadde ikke nok fioliner til alle. Vi måtte skifte litt på hvem som fikk spille.
Barna var fremdeles positive og ivrige, og maste om å få lov å ta med seg fiolinen hjem for å øve, noe som ikke gikk siden jeg ikke hadde nok fioliner. Det var også en del merkelig måter å holde fiolin og bue på som kanskje bør rettes opp før de tar med seg fiolinen hjem. De som bare hadde vært borte fra fiolinspillingen et halvt år husket det meste, mens de som er et år eldre hadde mer problemer. Nybegynnere var også representert gjennom en eldre søster +venninne og en mor som også ville lære. Heldigvis hadde jeg et par av de eldste elevene mine med og hjalp til.

Jeg ble veldig glad for å treffe alle igjen og jeg håper og tror at de vil komme igjen. Nesten alle betalte nemlig påmeldingsavgiften. Selv om den var veldig liten, så tror jeg det er nok til at de tar kurset seriøst. Egentlig holder vel ikke beløpet til dekning av strømutgiftene i kirken engang, men jeg ville ikke at prisen skulle stoppe noen fra å få lov til å bli med.

Over til noe helt annet.
Til helgen tar Dag med seg Kari, Knut og Ola til Koh Taw for å lære mer dykking. Dag skal reise mye i oktober så jeg utnytter sjansen til å bli hjemme alene. Kanskje jeg til og med kan få sett noen fotballkamper. VM i fotball for kvinner har jo nettopp begynt. Håper de viser noen av kampene på TV her. (Internettet vårt er såpass dårlig at vi har problemer med å kunne se filmsnutter/TV innslag.)

Heia Norge!

Hilsen Solveig