Falske fioliner

Nå er det en stund siden jeg har skrevet noe om lørdagsfiolin-gruppa.Den er ennå i live, og jeg gleder meg alltid, samtidig som jeg er litt spent på hvordan det skal gå hver gang. Med opp mot 20 barn som skal spille fiolin på en gang kan det skje litt av hvert. Slik som på lørdag: Jeg var ute i god tid siden det alltid kommer noen elever før tiden, og begynte å stemme fioliner. Jeg brukte lenger tid enn jeg pleier for mange av fiolinene var skikkelig ustemte, men til slutt var vi klare og begynte å spille. Men det var ingen god lyd å høre da vi satte i gang. Hørtes ut som barna aldri hadde spilt fiolin før. Det viste seg at nesten halvparten av stemmeskruene var løsnet igjen, og da var det ingen annen utvei enn å gå løs på en ny omgang med stemming. (Tror det må være værskiftet, regntiden er slutt og luften er plutselig mye tørrere og litt kjøligere på natten.) Da jeg endelig var ferdig og tenkte at nå kommer vi endelig i gang, kom det fem elever til (en halv time for seint). Da vi endelig fikk spilt første sang, røk E-strengen min, og jeg måtte løpe opp til et annen rom og hente en ny fiolin. Det var ikke slik jeg hadde planlagt at timen skulle gå, og når det i tillegg satt to 15-åringer inne på naborommet og ikke skjønte at jeg trengte hjelp, enda jeg hadde spurt dem på forhånd om å hjelpe til, kan en bli litt frustrert. Men heldigvis var det ennå litt mer tid igjen av timen, og vi fikk spilt en del likevel. På slutten fikk de som ville opptre, og det ville nesten alle, og da steg humøret mitt mange hakk igjen. Etterpå kom 15-åringene endelig i siget, og de hjalp meg med litt individuell undervisning til noen av barna som ikke har anledning til å komme på time andre ganger i løpet av uka. Å se barna gjøre framskitt er noe som alltid gjør meg glad, så dagen endte ikke så verst likevel.