Siste nytt om Kari

På lørdag var det Bangkok-mesterskap(for de internasjonale skolene) i svømming. Bangkok Patana stakk av med seieren for seniorene (11-18 år), og Kari og Luca fikk som kapteiner for laget æren av å motta premien.


Dette bildet er fra premieutdelingen. Seks av de største internasjonale skolene i byen var med.



På torsdag var det "Sports Award Dinner". Alle sportslag som har representert skolen i løpet av året var invitert, og alle måtte pynte seg. Ingen t-skjorter eller dongeribukser var lovlig. Sportshallen var pyntet til fest og høytidelighet.

Hvert lag ble presentert. Her er det svømmelaget som blir hedret.

Noen fra hvert lag fikk også en spesiell oppmersomhet for innsatsen. Kari var blant de heldige i år.

Her er det Varsity-laget i fotball som blir presentert.

Forrige helg var det Bangkokmesterskap i vannpolo. Det er ikke så mange skoler som har vannpololag ennå, så etter å ha vunnet mot den ene andre skolen som var med, gikk disse to skolene sammen for å slå et Thailag: "The Navy".

I morgen skal Kari være med på Tryathlon, en minitriathlon her i Bangkok, og 16. mai er det en skikkelig sprint-triathlon i Rayong som hun har meldt seg på, så hun får holdt seg i form.

Ellers har hun alltid mye skolearbeid som ligger å venter på henne. Nå holder hun akkurat på å forberede en 10 minutters presentasjon hun skal ha på skolen på fredag om "Et dukkehjem" av Ibsen.

På søndag var jeg med Dag på en liten rundtur for å se hvordan det går med demonstrasjonene. I området rundt Silom var det ganske skummelt. Masse soldater med våpen og mye politi overalt. Men inne på demonstrasjonsområdet til de røde er det en helt annen stemning. Ved scenen var det Isaanmusikk, og en god del folk hørte på og danset. Ellers ligger folk rundt og sover og spiser. Jeg har ennå til gode å se våpen på området (unntatt småsteiner, bambusstenger og plastikkposer med bensin). Regjeringen derimot advarer om at det er terrorister der og veldig farlig. De sier at barn, kvinner og eldre må komme seg vekk.

Her ser dere litt av barrikadene de røde har bygget for å prøve å forsvare seg hvis regjeringen prøver å gå til angrep for å få de vekk.

Thaimusikk, band og matematikk-konkurranse

På Lovsangshjemmet har vi hatt tre dagers sommerkurs i thaimusikk. Vi delte barna inn i tre grupper. En gruppe øvde på langtrommer og så var det to thaifløytegrupper, en for de som kunne spille litt fra før, og en nybegynnergruppe.


Presten hadde fått lånt fem langtrommer, og det var veldig gøy å se hvor ivrige barna var, og hvor gøy de hadde det. Lærerne var to prestestudenter som har praksis i Immanuel i ferien. (Alle prestestudentene har nemlig to timer i uka med thaimusikk gjennom hele studiet.)

Jeg hadde nybegynnergruppa på thai-blokkfløyte. De fleste barna i gruppa spilte for første gang i forrige uke da vi var på leir, mens noen var enda ferskere. Ivrige var de alle. Og så var det gøy å få prøvd ut et opplegg jeg lagde for ni år siden (før jeg begynte å satse på fiolinundervisning).

Her ser dere de fleste av de som var med på thaimusikk-kurset.

I Immanuelkirken er det også sommerundervisning. Hver formiddag har presten (Adjan Ant), sammen med de to samme studentene hatt band-øving. I går fortalte A. Ant meg at det hadde vært kjempemange elever. Det hadde til og med kommet noen unge jenter som kunne noter. Så i dag tenkte jeg at jeg fikk ta meg en tur for å se. Det var ikke så mange i dag, men jeg tok et bilde av dem likevel. Jeg endte opp med å undervise en time cello. Egentlig kan jeg ikke spille cello, men med tre ivrige jenter som kan enda mindre enn meg, prøver jeg meg som lærer likevel. En av dem begynte å spille i går. Dessverre glemte jeg å ta bilde av cellogjengen.

Ellers underviser jeg fiolin i Immanuel tre dager i uka. I går ettermiddag kom det 16 elever. Onsdager er det individuelle timer, men jeg merker at det nå begynner å bli helt umulig å rekke over alle. Derfor ansatte jeg Ice i går som hjelpelærer. Hun er 13 år og har bare spilt i knappe to år, men hun har kommet veldig langt i forhold til de andre, og har egentlig hjulpet meg mange ganger allerede. Hun og søsteren er blant barna som nesten bor i kirken for tiden. Hun sluker alt hun kan få av undervisning. Først er de med på bandøving. Noe engelskundervisning har hun også fått. En dag så jeg at en eldre ungdom lærte henne og venninna matematikk. Og så er de der hele ettermiddagen mens jeg underviser fiolin. I går var klokka over 20 før de gikk hjem. Mat kommer moren med til kirken. Også jeg pleier ofte å bestille lunch derfra. Tanten driver nemlig en bitte liten thairestaurant. Der har de blant annet verdens beste "stekte ris" til under fem kroner.

Så til slutt et bilde Ola er med på, for de som liker å høre om hva han driver på med. Han går jo på internasjonal skole, og de har ikke sommerferie. I dag hadde de matteprøve. Tror det var en slags konkurranse for elever på britiske skoler over hele verden. Det var første gang han var med på denne type test. Ellers kom han hjem med vondt i magen i dag, og har drevet og kastet opp i kveld. Får håpe det ikke er noe alvorlig og går fort over.

Fine bilder tatt av Nampueng

Nam Phueng Manisan er en jente på snart 18 år som har vært ivrig med på aktiviteter på HOP og i Immanuel menighet de siste åtte årene. Hun var den minste i thaimusikk/danse- gruppa vi hadde med til Norge i 2002, og har også vært en av de ivrigste fiolinelevene mine opp igjennom årene. Hun har tre yngre søsken og en mor og far som jobber lange lager med veldig lav lønn. Hele familien bor i et bitte lite hus/skur i nærheten av Lovsangshjemmet.


For ett år siden skrev jeg om henne, siden jeg ikke hadde sett henne på en god stund. Hun hadde fått seg jobb på et handlesenter og jobbet tolv timer hver dag i ferien. Jeg spurte henne om det var noe spesielt hun sparte til, og det var det. Etter to måneders jobbing hadde hun spart nok penger til å kjøpe seg mobiltelefon. Det siste året har hun også jobbet i helger og ferier, og nå sparer hun til datamaskin. Datamaskiner her koster vel ca. like mye som i Norge, men her er timelønnen ca. 4 kroner, så hun må være tålmodig for å få nok penger.
Men i hvert fall, det var veldig hyggelig at hun tok seg fri for å være med på leiren i forrige uke. Der lånte hun fotoapparatet mitt en del, og tok noen flotte bilder som dere kan se her. Også noen av bildene fra det forrige blogginnlegget mitt er tatt av Nam Phueng.

Nå har Nam Phueng ett år igjen på videregående skole. Lurer på hva hun vil gjøre etterpå?

Leir ved havet for 16 barn fra slummen

I går kom jeg hjem fra tre dagers leir i Pranburi. 16 barn og 11 ledere var med. Det ble tre flotte dager med hav, frisk luft, sjømat, leker og læring. Temaet for leiren var vennskap.

Her ankommer vi leirstedet. Ganske andre omgivelser enn den grå og skitne luften rundt Lovsangshjemmet.

Etter vi hadde fått oss litt mat og hatt velkomstsamling, bar det rett til stranden.

På bildet over ser dere Marita sammen med en som setter veldig pris på hennes omsorg. Hun har vært voluntør her i noen måneder nå, og er veldig populær blant barna. Etter leiren skal hun reise hjem til Norge. Da vil hun arbeide for å tjene nok penger til å komme tilbake i oktober og være enda lenger. Utrolig flott med slike ungdommer som gir så mye tid og penger for å kunne være til hjelp for barna her.

Etter at Muek (til venstre på bildet) begynte å jobbe på Lovsangshjemmet har det kommet mange nye barn til, og jeg var litt redd for at jeg ikke ville kjenne mange av deltakerne på leiren.

Men da var det godt å se at det var med en del av de "gamle" også. Denne jenta har vi fulgt i mange år. Familien hennes har det veldig vanskelig på mange måter, men det var godt å se hvordan hun de siste årene tydeligvis har fått økt selvfølelse, og disse dagene på leiren strålte hun av glede.

Barna likte veldig godt maten. Det var stort sett sjømat til hvert måltid, og siste kvelden grillet vi både fisk, blekksprut, reker, skjell, pølser og kjøttboller.

Når thaier er på leir er det alltid høyt lydnivå og masse leker.

Denne gangen måtte barna også gjennom en utfordrende hinderløype.

Slik så de ut når de var ferdige. Heldigvis gikk all malingen og pudderet vekk ved et bad i sjøen.

Siste kvelden hadde alle gruppene hvert sitt opptrinn. På bildet over er de siste forberedelsene igang.

I løpet av leiren var det også undervisning:

Thaimusikk,

engelsk,

og kunst.

Denne gutten har aldri tidligere vært med på kunstaktiviteter, men likte det veldig godt. Nå vil han lære mer, og det har han anledning til om to uker. Da har Anne nemlig fått en av kunstnervennene sine til å komme å ha et tre dagers kurs på Lovsangshjemmet.

Det var godt å komme seg litt vekk fra urolighetene i Bangkok. Men i går var jeg altså tilbake, og situasjonen her er veldig spent. De røde har okkupert et flere kilometers område midt i sentrum der de flotteste handlesentrene og hotellene ligger. Nå har soldater omringet området bevæpnet med maskingeværer. De røde har bygget opp forsvarsverk bestående av bambusstokker og bildekk slik dere kan se på bildet under. Dette skjer i krysset mellom Rama 4 og Silom, under en kilometer fra der vi bor. Det er ikke lett å se en god løsning på situasjonen. De fleste venter på et nytt blodbad, noe som fort kan ende opp i borgerkrig.

Nå feires det thai-nyttår

Til tross for demonstrasjoner blir det i disse dagene feiret thai-nyttår. De store offisielle arrangementene i byen er avlyst, men ikke vannleken/"krigen". Det er bare dumt å tro at du kan komme tørrskodd til noen plass disse dagene, så det er bare til å ta på seg tøy som tåler vann, og putte penger og mobil i plastikk.

Kari reiste bort til de mest populære vannkrigsplassene sammen med noen veninner. Det var masse liv, vann og pudderblanding, og rødskjortene var også med på leken.
Dere kan se flere bilder fra vannkrigen på NRK. Bare trykk her
Dag traff også veldig mange rødskjorter da han var ute et ærend i kveld. Det har skjedd etter at de bestemte seg for å samle demonstrasjonene i ett område i stedet for to.
Med alle disse folkene i tillegg til turister og befolkningen ellers, så var det skikkelig stemning.

Men tilbake til alvoret, og situasjonen ellers for de som ikke er lei.
Det virker som regjerien prøver å holde hodet over vannet, og ro seg i land etter blodbadet på lørdag (siste oppdatering på antall drepte er 23, 5 soldater og 17 andre. Nesten 900 skadet). Begge sider driver intens propaganda. Regjeringen står på sitt, at soldatene ikke skjøt med skarpt, og at de røde har skylden. Der røde krever at statsministeren tar ansvar for det som skjedde, og går av på dagen.
Jeg blir ganske provosert noen ganger av det jeg leser, og i dag prøvde jeg å finne andre kilder. Etter å ha lett lenge fant jeg heldigvis noen artikler og analyser som var mer nyanserte, hos BBC. I en artikkel kommer fire innbyggere i Bangkok fram med sine syn på hva som skjedde på lørdag, blandt annet et ektepar som var på stedet. Les artikkelen ved å trykke her
I en annen artikkel fra 19 mars forklarer BBC noe av roten til problemet, og går tilbake til kuppet i 2006. Mange Thaier har helt mistet troen på styresmakter og domstoler i landet. Og da hjelper det lite at regjeringen sier at de må følge gjeldende lovverk. Les artikkelen her
Det fører meg over til en begivenhet som skjedde på mandag. Valgkommisjonen har gått inn for å oppløse det regjerende partiet som tok imot ulovlig valgstøtte på 250 millioner og unnerslo offentlige midler for 29 milioner i 2005. Mens de rødes fusk og straffbare handlinger har blitt tatt opp og straffet, har denne saken, og også blandt annet saken om demonstrasjonene utført av de gule på flyplassen bare blitt utsatt og utsatt. Dag tenkte først at dette jo må være en stor seier for de røde at denne saken endelig blir tatt opp, og han tok en tur bortom demonstrasjonsområdet for å spørre. Men der røde feiret ikke. De var ganske sikre på at dette ikke ville føre fram. Nesten helt sikkert ville saken komme i retur og ikke bli tatt opp, siden de gule har så mange mektige venner. Faktisk fant jeg en ganske interresant analyse i "The Nations", som er en engsk språklig avis her. Forfatteren prøver å spekulere i hva som er grunnen til at denne saken kom opp akkurat nå. Se her
Det siste i dag er spekulasjoner om at det kan komme et nytt militærkupp. BBC skriver bra om dette også. Les her

Bangkok i sjokk

Så skjedde det som vi har fryktet. Militæret gikk til angrep på demonstrantene for å få byen tilbake til normalen. Regjeringen har lenge gitt uttrykk for at demonstrantene har gått utover sine rettigheter fordi de ved å demonstrere stenger et par kvartaler med trafikk, og handlesentrene lider økonomiske tap.
På forhånd var det flere leserinnlegg i de engelske avisene om at regjeringen virket svak, og oppfordring til å gripe inn mot demonstrantene. Men jeg tror ikke de som skrev har skjønt hvor mange demonstranter det er, eller hvor mye støtte de har. For nå i ettertid virker alle sjokket over det som har skjedd, at thaier virkelig er drept og skadet. De siste oppdaterte tallene fra sykehusene sier 21 drept og 858 skadet.
Seint i går kveld trakk soldatene seg tilbake uten å ha lykkes med oppdraget, selv om de brukte både tåregass, vannkanoner, gevær (for det meste med gummikuler, men også skarp ammunisjon er brukt), tanks og helikopter.


En stund i går kveld var det panikk hos de røde da det gikk rykter om at militæret fraktet vekk lik fra sykehusene med lastebiler. De stoler nemlig ikke på myndighetene i det hele tatt, og mener at under demonstrasjonene i fjor ble drepte kjørt vekk og aldri funnet. Men myndighetene nekter. Derfor har de røde denne gangen oppfordret folk veldig til å ta bilder og film med mobiltelefonene sine for å ha bevis. I natt hørte vi en tale fra statsministeren der han sa at det var to drepte, men ingen av de røde. Det hjelper i hvert fall ikke å si slikt med tanke på å vinne støtte blandt de røde.

Siden det ikke var noen soldater som kjempet mot de røde i dag tok vi like så godt en liten søndagstur opp til det ene området til demonstrantene. Det ligger nemlig i gåavstand fra der vi bor. Folk som har kommet fra hele landet bor der både dag og natt. De sover på gatene som er avstengt for trafikk. Mobile toaletter finnes i busser som er satt opp. Dusjmuligheter er det også ved at det er hengt opp plastikkavlukker adskilt for kvinner og menn. Ellers ser området ut omtrent som en markedsplass der man kan kjøpe seg mat og suvernirer. Det virket som folk satte veldig pris på at vi kom, og Kari fikk mange smil og heiarop etter å ha kjøpt en rød hatt.

Folk var selvfølgelig preget av det som skjedde i går. Noen så helt utslåtte ut og lå å sov midt på dagen. Demonstrantene sørget over de som hadde mistet livet og var blitt skadet, men samtidig var det også en slags seiersstemning over at militæret ikke hadde klart å slått de ut. Hele tiden er det talere som oppfordrer regjeringen til å gå av og statsministeren til å forlate landet. Folk applauderer ved å blåse i "17mai-fløyter" og klappe i klapperne sine. Det blir også spilt mye musikk, og aller mest Isaan-musikk med tekster nyskrevet for det som skjer. Det er ingen ting som tyder på at de røde vil gi seg nå, så hva som skjer videre er et stort spørsmål.