Klassisk konsert på Bangkok Patana School

På fredag 22. januar var jeg på konsert. Ola skulle synge med koret han går i og Kari spille med orkesteret. Det var en flott konsert som varte nesten tre timer til sammen med mange solister og altså orkester og kor. Bildet over er fra siste nummer på programmet der de hadde slått sammen flere kor til et skikkelig stort et, og sang "O Fortuna" sammen med to pianoer og perkusjon. Ola hadde fått sangene på data, og brukte mye tid uka i forkant til å øve for å være best mulig forberedt. Ikke rart han sa til meg på lørdag: Mamma, du har glemt å skrive på bloggen din i dag! Nå er det altså gått enda lenger tid, men endelig klarte jeg å få satt meg ned for å skrive.

Jeg hadde med meg seks av fiolinelevene mine. Det var kjekt å se på noen av dem hvor ivrig de fulgte med. Ekstra spennende for dem var nok da orkesteret spilte. Vi var nemlig med på to øvelser i oktober, så de kjente til stykkene, og nå fikk de høre resultatet etter en god del flere øvelser.

Årets økumeniske leir for presteskolen

Så var det januar, og tid for årets økumeniske leir.
Omtrent 100 sisteårs-studenter fra ca. 8 forskjellige presteskoler her i landet er denne helgen samlet til samtaler, spørsmål og svar, foredrag, gudstjenester og annet fellesskap på et flott område som katolikkene eier en times kjøretur vest for Bangkok.
Vi (LST) hadde ansvar for både åpningsgudstjenesten og kveldsbønn i Taizestil første dagen, så derfor var både Susanna, Dag og jeg med og hjalp til. Det var også damen på bildet under. Hun heter Lilja, er finsk misjonær og doktor i dramatisk liturgikk. Hun planla og organiserte åpningsgudstjenesten. Hun prøvde å sende Dag opp for å holde prekenen på thai på sparket da han som egentlig skulle tale hadde kjørt seg bort. Heldigvis trødde doktor Banjob, som er rektor på presteskolen til, så Dag slapp! Ellers så satset vi på thaimusikk gjennom hele gudstjenesten. Tror ikke det er så mange av de andre skolene som er vant til det.

Her ser dere doktorene våre, Banjob og Lilja.


Vi hadde fått hatt et par øvelser og øvd inn alle Taize-sangene firstemt. Ekstra fint ble det i år med fiolinspill til også.
Nå er jeg blitt så vant til å ha Susanna her. Hun stiller alltid opp og spiller fiolin når det trengs, og hun har jo også vært til god hjelp i musikkskolen i Immanuel. Men i april reiser hun tilbake til Finland. Håper hun kommer raskt tilbake.


Her er studentene våre som var med + noen lærere og misjonærer.

Biologitur

Her kommer et lite glimt av hva Kari driver på med for tiden.
Det dreier seg mye om skole og lekser (i tillegg til trening selvfølgelig).
På søndag tilbragte biologiklassen hennes en god del av dagen i en av Bangkoks flotte, store parker. Der lærte de de hvordan de kan klassifisere planter, etter det jeg har forstått.

Romjul, nyttår og motorsykkeltur

Ser dette fristende ut? Å nyte frokosten og en spennende bok i 30 graders varme uten at det føles for varmt siden du har god skygge og frisk, ren luft fra havet som når deg?
Det var det Dag og jeg opplevde for et par dager siden etter å ha rømt fra Bangkok på motorsykkel.

Men først tilbake til romjulen. En siste julefest fikk jeg med meg i Minburi. Noen i menigheten bor der. Hver søndag pleier de å ha med seg noen barn til Immanuelkirken, og nå ønsket de å arrangere en julefest for barna i nabolaget. De fleste som bor i området er muslimer.

Et tema som har gått igjen i de kristnes julefeiring i år er: "Gi av kjærlighet", og det var også tema for denne festen som noen av dere kan lese på skriften over.

Mat er viktig i dette landet, så det var middagsservering til alle i tillegg til leker, underholdning og formidling av det glade julebudskapet.

Denne kjekke gjengen hadde jeg med meg. Vi sørget for underholdningen ved fiolinspill (julesanger).

Etter dette hadde vi ikke flere planer for juleferien. Kari og Knut ville helst være hjemme. De fikk et to ukers prøvemedlemskap på treningssenteret nede på hjørnet, og var fornøyd med det. Vi hadde fått to invitasjoner til Nord-Thailand for å være med å feire jul i fjellene der. Men vi var rett og slett for slitne.

Et par dager gikk vi hjemme og prøvde å komme oss etter all julefeiringen, men etter at Ola ble med sin indiske venn og familien på tre dagers ferie, begynte vi å tenke på at vi kanskje burde komme oss litt vekk fra Bangkok.

Å ta bilen ville fort blitt dyrt, sykle er vi ikke i god nok form til, så da kom Dag på at vi kunne jo ta motorsykkelen.

Dag fikk tak i et kart hvor småveier var skrevet inn, og så var det bare til å reise.

Vi valgte bevisst småveier og litt omveier for å få se mest mulig på turen. Her kom vi fra venstre. Hadde ikke trodd vi skulle møte noen veier, så møtte vi plutselig denne landeveien med fire felt. Da måtte vi ta en sjekk på kartet og GPSen for å prøve å forstå hvor vi var. Heldigvis ble det ikke flere store overraskelser og vi kom til slutt fram til Baan Phe hvor vi feiret nyttårsaften.

Dagen etter tok vi båt over til Koh Samet. Var litt nervøs for hvordan vi skulle få med oss motorsykkelen.

Men det gikk bra!

Alt var omtrent fullbooket, men vi hadde heldigvis somlet oss til å bestille en plass rett før vi reiste. Jeg hadde akkurat rukket å si til Dag hvor imponert jeg var over oss selv denne gangen,(Vi hadde kjøpt kart før vi reiste, bestilt plass å bo, sikret oss at vi fikk med oss motorsykkelen kvelden før vi skulle ta båten osv.) da Dag plutselig gled på en våt klippe og måtte til helseklinikken å sy flere sting i hælen. Han måtte etter dette holde foten tørr og kunne ikke bade mer i det klare, varme havet. Men, men, slikt skjer jo, og han kunne jo i hvert fall kose seg med en bok i skyggen.

Etter to netter på denne flotte øya satte vi kurs hjemover. Og vi er oppladet med ny energi til å ta fatt på et nytt år.

Godt nytt år, alle sammen.