God påske!

Etter en veldig travel uke, roet det seg kraftig ned i kveld, og familien fikk spist påskemiddag sammen!
Tidligere i dag var Immanuel kirke nydelig pyntet med masse hvite blomster da vi feiret påske der. Også i dag bidro barn med fiolinspill til salmene, og Å danset thaidans.
De fleste thaiene aner nok ikke at det er påske nå, og det er ingen høytidsdager/fridager her slik som i Norge. Likevel var det markeringer av av alle de spesielle dagene i kirken vår. Skjærtorsdag, etter at jeg hadde øvd med en gruppe av Ton sine medstudenter til kammermusikk-eksamen dagen etter, var jeg med på et skikkelig koselig påskemåltid i Immanuel. Vi satt på stråmatter ute på parkeringsplassen til kirken og det ble tryllet fram den ene gode retten etter den andre, nesten bare ved hjelp av en liten kullgrill og en morter. Hovedretten var grillet fisk (som presten sa var fra Israel) og sticky rice.
Langfredagkveld hadde vi en rolig, meditativ gudstjeneste i Immanuel, og lørdag kveld var det felles påskenattsmesse i hovedkirken i soi 50.
Lørdag var det også seminar i Laksi menighet om musikk i gudstjenesten. Merkelig dag å ha seminar på tenkte jeg, men etter å ha bidratt med en bolk av undervisningen, ser jeg at det nok var ganske nyttig for menigheten. Jeg brukte nemlig det meste av tiden min til å øve inn noen påskesalmer som de skulle bruke allerede samme kveld. I tillegg var det en entusiastisk og lærevillig forsamling å jobbe med. Alltid godt å føle at noen setter pris på det jeg lærer dem.


Siden det var thai nyttårsfeiring, vannkrig og fri forrige uke, syntes vi det var best å komme i gang med aktiviteter i Immanuel og Lovsangshjemmet igjen denne uka. Nå i skoleferien, har vi noen uker med en slags sommerskole. I uka som gikk hadde presten i Immanuel engelskkurs hver morgen i kirken og vi arrangerte thaimusikkkurs i Lovsangshjemmet. Pae, en tidligere prestestudent, som hoppet av presteskolen, for heller å bli musiker, sa ja til å komme og ha thaimusikkundervisning. Kurset gikk over fire dager med to timers undervisning hver dag. Jeg hadde en egen gruppe for de yngste/nybegynnere, og det var ganske kjekt å ta fram igjen det materialet jeg hadde begynt å lage for thaimusikkundervisning for ca. 11 år siden, før jeg begynte å undervise fiolin. Kjekt var det også at det for en gangs skyld var en noenlunde fast gjeng med barn som kom hver dag, så det gikk an å få litt framdrift. Ellers har jeg også undervist litt fiolin, men jeg klarer ikke å følge opp alle elevene mine skikkelig. Har alt for mange.

Kari sitt store prosjekt for tiden (i tillegg til å lese til eksamener) er å lære å kjøre bil. Hun har hatt kjøretimer hver dag denne uka. Litt skummelt at hun driver og kjører rundt i trafikken i Bangkok, men læreren har i hvert fall ekstra bremser, så det blir vel enda skumlere å sleppe henne ut på egenhånd om ikke så lenge. Hun har også vært med på vannpolotreningsleir de siste tre dagene.
Knut har hatt wakeboard-konkurranse denne helgen, Asien Wake Park Tour første stopp, som var her i Bangkok. Han har trent masse i det siste, og stilte opp som utfordrer i den tøffeste klassen "open men". Han fikk til et kjempefint renn i kvalifiseringen i morges, og mange mente han burde ha blitt direkte kvalifisert til finalen. Dessverre gav dommerne vinneren fra i fjor, som var i samme heatet, litt flere poeng, og finalen glapp også denne gangen. Nå blir det nok mest eksamenslesing også på Knut for en stund framover.
Ola er den eneste som virkelig har slappet av i de to skoleferieukene som har vært. Han har kost seg med dataspill, men jeg har nå sørget for at han har fått gjort litt andre ting innimellom som littegrann øving, trening og påskesnakk/lesing. Forrige uke, da det var thainyttår, hadde Dag og jeg også fri, så da koste vi oss med en spennende tv-serie.

Konsert, ordinasjon, bispeinnvielse, jubileumsfest og mer....

Så kom festuken! Det var så mye som skjedde at jeg ikke har klart å få satt meg ned og skrevet det ned på bloggen min før nå, nesten tre uker senere. ELCT (den evangelisk lutherske kirke i Thailand) startet kjøret først med årets generalforsamling mandag-onsdag. Onsdag etter lunch var det så partnermøte mellom kirken og de 7 samarbeidskirkene fra Norge, Finland, Hong Kong, Singapore, Japan (av forståelige grunner ikke representert denne gangen) og Australia. Deretter inviterte vi til konsert i Immanuel. Vi spilte mye av det samme repertoaret som uken før, men nå måtte vi klare oss uten de dyktige strykerne fra Bangkok Patana School. Det kom faktisk ganske mange folk for å høre på, blant annet alle gjestene som hadde kommet fra Norge for anledningen, inkludert NMS sin nye generalsekretær, Jeffrey Huseby. Ser ut til at publikum er fornøyd med det de hører. Også noen yngre fikk være med på noen fiolinstykker, og selvfølgelig Hallelujakoret. Ja, vi framførte virkelig Halleluja denne dagen også, selv uten en eneste altstemme. Selv om mye var langt fra perfekt, var det likevel fint å høre at flere ble beveget så tårene rant. Rett etter konserten fortsatte programmet umiddelbart med grillkveld hjemme hos familien Mydland. Stakkars prost David Gjerp måtte i tillegg ha en svær øvelse til bispeinnvielsen i soi 50 før han fikk seg grillmat. Atle Roger hadde pyntet hagen så flott, og det ble en fin kveld med avskjed for to misjonærfamilier, Familien Sørheim og Heggernes, som skulle flytte tilbake til Norge dagen etter. Voluntører og Hald-studenter var også invitert så vi var en riktig stor forsamling. Vi var så heldige å få Astrid og Magnus, som har vært voluntører i Mukdahan i ni måneder på besøk noen dager. Kjekt å endelig få treffes. Astrid bodde her for 12 år siden og var da venninne med Kari. Mye har skjedd siden den gangen.

Så var det torsdag, og dagen for den store ordinasjonsgudstjenesten. 5 prester skulle ordineres, blant annet vår egen prest i Immanuel, Chanda Saiyotha. Jeg hadde ansvaret for musikken, og hadde selvfølgelig lyst til å gjøre det best mulig denne dagen. Det endte opp med at vi hadde både band, orkester og kor, og veldig variert musikk. På bildet over ser dere en god del av gjengen som bidro med musikken. Endelig fikk vi også til et skikkelig kor til Halleluja. Det var en god blanding av prestestudenter (som jeg hadde øvd med i flere måneder uten at vi helt hadde klart å få det helt i boks), misjonærer, Haldstudenter og barna fra Immanuel. Dag ville ha meg til å spille pauker og trompetstemmene på et elektrisk piano. Dirigeringen kunne han gjøre, men hva da med bass-stemmen og celloene? Igjen fikk vi ikke mulighet til å øve en eneste gang sammen alle, men det gikk bra, og ble like flott som vi hadde håpet.

I midten på dette bildet ser dere Haldstudentene. De har gjort en flott jobb de seks månedene de har vært her. Tusen takk for innsatsen!

Her ser dere de nyordinerte prestene sammen med noen av de offisielle gjestene.

Immanuel var selvfølgelig godt representert. Mange ville ta bilde sammen med presten vår. Helt til høyre ser dere Bunma som også ble ordinert denne dagen. Han er far til presten vår, så det ble en stor dag for den familien.

På kvelden var det fest med takk til avgående biskop Visanukorn.

Søstrene Å og Æm framfører en thaidans. Noen kjenner kanskje Å fra Norge i fjor da hun gikk på Hald. Hun var en av de mest involverte i festuken med diverse lovsangsdanser.

Ellers så var det på denne festen Ondjan som ledet musikken. Men også her endte det med at Ton og jeg ble spurt om å være med og spille i Isaanbandet.

Her er komiteen som hadde ansvaret for festen. Legg merke til damen i svart. Hun heter Lilja, er finsk misjonær og er doktor i liturgisk drama. Det er virkelig bein i nesa til den damen og hun får til det hun går inn for. Hun stod vel som en slags produksjonssjef for det meste som skjedde denne uka.

Fredag morgen var det så bispeinnvielse. Rektor på presteskolen Banjob Kusawadee var blitt valgt til biskop på generalforsamlingen tidligere i uka. På denne gudstjenesten var det thaimusikkorkester.

Samme dag kl. 17.30 var det en treplantingseremoni. Tror alle partnerne ble representert med et tre hver. Her er NMS-treet.

Så var det jubileumsfest. Litt merkelig jubileum synes jeg, 35 år siden de første misjonærene som var fra NMS kom og startet arbeidet som nå har blitt til ELCT. Synes jeg hørte det var ca. 350 gjester på festen. Alle menighetene var invitert, + spesielle gjester.

Festen startet med et stort opptog av alle danserne (det skulle være thaidans fra alle delene av landet). Ton og meg som skulle opptre på fiolin/piano fikk også være med i innmarsjen. Har vel aldri fått så mye skryt for bunaden min som denne dagen. Og så var det så mange som ville ta bilde sammen med meg.

Å hadde øvd inn en litt mer moderne dans med danserne fra menighetene i Bangkok. Det var flott å se på.

Pae og Man opptrådte også med thaimusikk.

I tillegg til de kunstneriske innslagene var det også divers hilsninger og taler samt en powerpoint-presentasjon av ELCT sin 35 år gamle historie. Kvelden var lang, men det gjorde ikke noe for hele tiden var det servering av diverse retter med mat. Da kvelden var over kunne jeg puste lettet ut, og se fram til noen roligere dager. Dag og gjestene fra Norge derimot, måtte stå opp grytidlig neste morgen for å rekke flyet til Laos.

Der fikk de se på noen av de prosjektene NMS er med og støtter. Her er en landsby som har fått vann!

Tror de også fikk se litt turistaktige ting. Nede i en grotte fant de denne plassen. Virker som en perfekt plass for prester på tur til å ta bilde.

Tre opptredener/konserter på en dag!

Onsdag 23. mars var en travel, men veldig kjekk og flott dag. Først var det avslutning av skoleåret i barnehagen i Immanuel med utdeling av vitnemål til 6-7 åringene. Kirken var nydelig pyntet. Og selvfølgelig var det opptredener. Alle som går ut av barnehagen har fått et lite grunnlag i fiolinspilling og sang. Også den yngre garde opptrådte for avgangselevene. Alle musikkinnslagene var samlet i starten av avslutningen for jeg måtte skynde meg videre til Lovsangshjemmet for å ta imot en gruppe med musikere fra Bangkok Patan School. På veien fikk jeg stukket innom Lotus for å hente fire gjester som ønsket å komme å se på arbeidet. Vi hadde invitert nabolaget til en liten minikonsert. Ungdommene fra den internasjonale skolen var veldig flinke til å spille. Jeg fikk en følelse av at lyden liksom fylte hele rommet da vi spilte sammen, og mange fikk en flott musikalsk opplevelse. Ser ut som publikum hører etter også. En stolt ektemann?! Noen av barna fra Lovsangshjemmet hadde øvd inn en dans som de framførte. Etter konserten inviterte vi de som ville høre mer bort til Immanuelkirken. Vi spaserte de 15 minuttene bort dit. Noen ble nok litt skjelvne i beina av å krysse en gyngende bro og gå langs denne kanalen. Men jeg hadde lyst til at elevene fra Patana skulle få oppleve nærområdet vårt, og alle kom helskinnet fram! Så var det skikkelig konsert i Immanuelkirken. Publikum hadde vi for en gangs skyld også. Også her fikk jeg den samme flotte følelsen av en stor orkesterklang, og det var veldig kjekt å spille. De yngre barna fikk også være med på noen sanger. Det var ikke så mye plass igjen i rommet etter at orkesteret satt på plass, så barna stod litt innimellom. Og så til slutt høydepunktet for konserten, nemlig Halleluja-koret fra Handels Messias. Jeg var virkelig nervøs for hvordan det skulle gå. Planen var å ha en kvartett av erfarne sangere som skulle synge sammen med orkesteret, men så viste det seg dagen før at vi manglet tenor. I all hast prøvde vi å øve inn stemmen med Ton, og han prøvde virkelig hardt for å klare det. Men det er ikke helt letteste sangen å synge en stemme alene på når du ikke har særlig mye korerfaring, så jeg fryktet for hvordan det skulle gå. Redningen ble gjestene som kom på besøk. Da jeg plukket dem opp på vei til Lovsangshjemmet spurte jeg dem om det var noen av dem som tilfeldigvis hadde sunget Messias. Og faktisk så hadde begge de to mennene sunget bass-stemmen og begge leste godt noter, så de stilte sporty opp. Planen var at vi skulle få øvd litt før konserten i Immanuel startet, men da vi var klare til å spille var allerede klokka 17.00, og konserten skulle ha startet. Løsningen ble at jeg plasserte de to nyrekrutterte bassene rett i nærheten av celloene som spiller så og si de samme tonene som bass-stemmen synger. Dag kunne da hjelpe Ton på tenorstemmen. Jeg hadde en alt, og hun var stødig, og så var det sopranen da. Jeg hadde øvd inn sopranstemmen med Ola og noen av de små fiolinistene, men ante ikke hvordan de ville klare seg sammen med de andre stemmene og orkesteret. Derfor plasserte jeg dem helt framme, ikke så langt fra meg som dirigerte, så jeg kunne hjelpe dem litt. Orkesteret hadde heller nesten ikke fått øvd sammen , så dere kan sikkert forstå at jeg var nervøs. Men så gikk det altså bra. Etter forholdene så klang det ganske så bra synes jeg, og vi sluttet også samtidig. På bildet under ser dere det meste av orkesteret og koret. Dagen etter konserten fikk vi en takkemail fra dirigenten for Patana-orkesteret. Synes det var så fint det han skrev at jeg gjengir noe av innholdet her: "Dear Solveig and Dag, Thank you both so very much for organising yesterday's event. What a wonderful example of how music can open up worlds for us. In sharing music, like we did yesterdy, the trappings of society's hierchy can be forgotten and we all benefit personally and bring joy and fulfillment to ourselves and to others."