søndag 15. august 2010

Morsdagsfeiring i Immanuel!


I dag var det stor morsdagsfeiring i Immanuelskirken. Barna og ungdommene stod for det meste av det som skjedde i gudstjenesten.

Mange mennesker som ellers ikke pleier å komme, kom i dag.

Å (Sirinan Boonperm), som nettopp har vært et år i Norge som utvekslingstudent gjennom Hald, ledet gudstjenesten, og hadde også øvd inn thaidans med noen av barna. Hun var nettopp ferdigutdannet thaidans-lærer før hun reiste til Norge, og er nå på utkikk etter jobb. Hun gir uttrykk for at mest av alt kunne hun tenke seg å jobbe med thaidans i Immanuel menighet/ettermiddagsaktivitetene på Lovsangshjemmet. Det hadde jo vært kjempeflott, men hvem skulle lønnet henne? Immanuel har jo allerede fått så mye ressurser i form av misjonærer og prosjektmidler i forhold til mange av de andre menighetene i den lutherske kirken her.

Men flott var det i hvert fall i dag, og opptredenen med thaidans var nok en viktig årsak til at det kom så mange folk.

Etter at gudstjenesten var slutt kom alle barna og ungdommene fram og framførte først en sang til ære for dronningen (hele landets mor. Det er hennes bursdag den 12. august som gir datoen for morsdagen her, og dagen har blitt feiret med fire fridager inkludert lørdag og søndag). Etterpå sang de minst tre andre sanger til ære for mor, alt utenat. Dette er tydeligvis noe som sitter innprentet veldig dypt. Til og med barnehagebarn kunne sangene utenat. Det var også noe opplesning.

Så var det tid for alle mødre til å komme fram.

Alle barn (inkludert ungdommer og gjerne også voksne personer) kom deretter fram, knelte ned foran mora si, gav henne en blomsterkrans og gav uttrykk for hvor glade de er i henne. Mødrene viste også barna hvor glade de er i dem, og mange klemmer, gode stryk ble gitt, og tårer felt. Det er veldig rart, men fint, å se dette i et samfunn der en nesten aldri skal vise følelser eller være borti hverandre ellers.

Noen av barna i kirken har ikke en mor, og noen mødre kunne ikke komme, men det virket ikke som om det var så viktig. En bestemor, tante eller lærer var like bra.
Jeg hadde ingen av mine barn der, men ble likevel overveldet av alle barna/ungdommene som kom bort og viste at de satte pris på meg.



Mange, inkludert Anne og barna, hadde kledd seg i flotte thaiklær.

1 kommentar:

Ida E sa...

Hei. Det er litt anderledes enn her, men Kamilla sine morsdagskort er fremdeles veldig søte. Ida