torsdag 3. mars 2011

En dag med mye glede i Immanuel menighet!


Det begynner å bli en stund siden 2010 nå, men det er et arrangement som jeg hadde så lyst å fortelle om som jeg ikke har gjort ennå, nemlig den store julefeiringen i Immanuelkirken 26. desember. Alle så fram til denne dagen med spenning og glede, men kanskje spesielt de tre på bildet over. Øn har spilt fiolin hos meg i fire år, helt siden hun gikk i barnehagen. Hun var kanskje ikke den jeg hadde forventet ville fortsette med fiolinspillingen etter at hun sluttet i barnehagen i Immanuel, men allerede på avslutningsdagen kom bestemoren (som er forsørgeren hennes) bort til meg og meldte henne på. Det er ikke så ofte jeg møter foresatte som virkelig vil at barna deres skal lære å spille fiolin, men det hadde denne bestemoren tydelig bestemt seg for. Øn har også kommet på søndagskolen i kirken jevnlig. Bestemoren hennes kom også innom innimellom de første årene. Det siste året har hun vært dagmamma for lille Imm, prestens sønn, og fått anledning til å høre og lære mer om kristendommen. Så bestemte de seg for, både bestemor, en tante og Øn at de ville bli døpt, og dette skjedde altså på menighetens julefeiring.





Selvfølgelig var det også thaidans på denne dagen. Lille Imm skapte stor begeistring da han trødde til og ble med på dansen.


Også fiolinorkester hører med til festgudstjenester i Immanuel kirke.



Og mat... Alle hadde med seg litt hver, så det var et skikkelig spleiseselskap.

I tillegg var det litt mer underholdning og presangutdeling. Alle hadde med seg en presang hver (den måtte koste minst 10 kroner), og så var det trekning om hvem som fikk hvilken presang. Det var årets julegave for de aller fleste.


Kjekt at vi fikk tatt et fellesbilde også!



Tar med dette bildet til slutt selv om det er fra dagen før, nemlig 25. desember. Vi hadde øvd inn så mye julestoff som jeg følte vi ikke fikk framført skikkelig, så derfor bestemte jeg meg for å arrangere en julekonsert. Øn står framme i midten med rød kjole, og hun ble faktisk lagt merke til for sitt flotte spill og fine innlevelse i musikken av Dag sine foreldre som var noen av de få tilhørerne som fikk med seg denne begivenheten. Synd at nesten ingen av foreldrene stilte opp for å høre på de flinke barna.

1 kommentar:

Anonym sa...

takk for den rørende historien.guds velsignelse til dere alle