Immanuel Strykeorkester på øvelsesleir

 5-8. april 2014 hadde vi årets øvelsesleir for orkesteret i Immanuel. Også i år leide vi et hus på Jomtien sør for Pattaya. Det er det samme huset vi har brukt fire år på rad, så nå føler vi oss nesten som hjemme når vi kommer dit. Vi var 19 personer som reiste og huset har ikke på langt nær så mange sengeplasser, men hva gjør vel det? Så lenge det er plass på gulvet og vi har med ekstra tepper, puter, tallerkener, skjeer og noen store gryter, så fungerer det veldig bra.

 Vi reiste på en lørdag, og da måtte vi øve masse, for allerede andre dagen skulle vi delta på gudstjeneste i Sjømannskirken. Vi hadde en liten minikonsert etter kirkekaffen også. Å spille i Sjømannskirken har vi gjort hvert år. Godt å ha noen å opptre for, og de gir uttrykk for at de liker at vi kommer. Hvert år har vi fått en offergave derfra, og det hjelper godt for å få ned underskuddet på øvelsesleiren.

 Vafler og kanelboller smaker godt på Sjømannskirken i Pattaya.

De tre første dagene gikk mye av tiden med til øving. Vi skal ha konsert 25. mai, og prøvde å få forberedt så mye som mulig til konserten allerede nå. Men litt lek fikk vi tid til etter at alle øvingsøktene for dagen var unnagjort.

 Det aller kjekkeste på leiren var at alle var så positive. Alle var i godt humør og smilte nesten hele tiden. Det var så god stemning, og ingen klager selv om det var masse hard jobbing.

Sjefene for årets leker.

Musikkteori.time

Mat må vi også ha. Vi stod for det aller meste av matlagingen selv. Deltakerne var delt inn i grupper som hadde ansvar for å lage hvert sitt måltid. Oppvasken gikk også unna på dugnad.

Kjekt å ha med komponist og kontrabassist Stephen fra Skottland med på leir. Han gjorde en kjempeinnsats og lagde til og med kake til alle siste kvelden. Noen lærte seg å spille bitte litt Jazz også. Første kvelden fortalte han litt om sykkelturen rundt hele jorden han holder på med, noe som han omtalte som den nest største tingen han hadde opplevd. Han fortalte også om den størte, nemlig å få være et Guds barn.

Her ser dere årets ledere: Fra venstre Stephen fra Scottland, meg, Pol (venn av Ton fra Mahidol Underversitet) og Ton foran.

 De eldste lærte å arrangere sanger selv. Alle måtte arrangere en påskesalme for strykeorkester. Noen av disse kan dere få høre dersom dere kommer til Immanuel kirke 1. påskedag.

 Siste dagen reiste vi ut til en øy som heter Koh Laan. Tror ikke det mange som hadde kjørt speed-båt før, og ungdommene var begeistret for å se så rent vann.

 Det eneste ungdommene ikke likte ved øyturen var at de ble så brune!. "Å, jeg kommer til å bruke så mange uker på å klare å bli hvit (lys i huden) igjen".

 Siden maten var veldig dyr på øya, reiste vi heller litt tidligere inn til fastlandet og fikk oss et skikkelig måltid, før vi sendte de fleste hjem. Noen av oss måtte tilbake til huset for å gjøre rent og få med oss alle instrumenter, notestativer osv.

Da jeg endelig kom hjem var det nesten midtnatt og jeg kjente at jeg var skikkelig sliten. Men det kan ikke være noe i forhold til hvordan Ton måtte føle seg etter leiren. Han stod på i ett, var dirigent og ledet alle orkesterøvelsene og førstefiolin-stemmeøvelsene, underviste musikkteori for de yngste, reiste til markedet og handlet, lagde maten til flere av måltidene, og ledet alle lekene på kvelden. 

I tillegg hadde han øvd intenst og forberedt alt til eksamenskonserten sin som var dagen før leiren begynte. Jeg spurte ham på forhånd om han ikke ville være for trøtt til å reise på leir rett etter eksamen, men han sa at: " Nei da vil jeg bare være glad for at jeg er ferdig med studiene"

Her ser dere Ton etter eksamenskonserten 4. april sammen med moren sin (helt til venstre) og en gjeng fra kirken/NMS som kom for å høre på ham.