Carolling er en fin juletradisjon blandt kristne her i Thailand. Tror det likner ganske mye på det å gå julebukk i Norge. I Immanuel menighet kunne alle som ville ha besøk skrive seg opp på en liste i forkant. Det var en god del, så når den aktuelle kvelden kom var Adjan Ant veldig strikt med tiden til hvert besøk.
Vi begynte i kirken med felles middag. En annen carolling-gruppe (LST-studentene) rakk akkurat innom før vi la ut på vår runde for kvelden. Når vi kom til et hus/skur/leilighet som vi skulle besøke var alltid dørene lukket og lysene slukket. Så sang vi julesanger for dem inntil de åpnet døren, og vi kunne ønske dem god jul og be en bønn for familien.
En julehilsen fra menigheten ble også overbrakt. De fleste plassene fikk vi noe å drikke eller litt snacks å spise. Men jeg synes det å kunne gå rundt å be for de forskjellige familiene er det aller beste.
Ivrige sangere!
Etter å ha gått rundt i nabolaget til kirken, gikk vi til de som bodde i nærheten av Lovsangshjemmet. Kunne ønske vi hadde hatt mer tid. Det er så mange der i området vi har kontakt med som kunne trengt litt oppmuntring.
Men vi hadde mange plasser å rekke over. Klokka var akkurat 22.00 da vi kom til Anne og Be sitt hus. Da hadde vi rukket å synge for 13 familier. Men da røyk tidsskjemaet. Det var så deilig å komme i et skikkelig hus, bli oppvartet litt, og slappe av at vi rent glemte tiden. Noen så ut som de kunne flyttet rett inn der.
Klokka begynte å bli mye da vi kom til Joke og Trang sin leilighet. Og enda skulle vi langt ut på landet til Minburi for et siste besøk.
Da var vi ganske trøtte. Men vi kom i havn og fikk besøkt alle som stod på lista.
Målet var å bli ferdige til midnatt, men klokka var 02 før jeg kom hjem. Men det var egentlig ingenting mot ungdommene sin carolling helgen før. De hadde holdt på til klokka 06 på morgenen!
2 kommentarer:
Glemmer ikke caroling! Det var fint å få være med på da vi var på besøk!! Her synges for lite.Kanskje caroling var svaret? Velsignet godt nytt år!! Hils alle. Fra oss i Vats
Det der hørtes koselig ut. Særlig å få komme til mennesker som ønsker å få høre julesangene.
Det er ikke så mange som går julebukk her omkring, men i oktober fikk vi noen fæle fyrer på besøk, Halloween er noe stort handelstull, spør du meg.
Nyttårsaften var ungene med til venner av foreldrene mine,en familie jeg har kjent siden jeg var barn. Der gikk vi rundt juletreet og jeg var stolt av ungene som kunne så mange vers. Særlig Kamilla elsker å synge. Ha en fin januar etter masse julejobbing.
Hils til ungene. Ida
Legg inn en kommentar