søndag 3. april 2011

Tre opptredener/konserter på en dag!

Onsdag 23. mars var en travel, men veldig kjekk og flott dag. Først var det avslutning av skoleåret i barnehagen i Immanuel med utdeling av vitnemål til 6-7 åringene. Kirken var nydelig pyntet. Og selvfølgelig var det opptredener. Alle som går ut av barnehagen har fått et lite grunnlag i fiolinspilling og sang. Også den yngre garde opptrådte for avgangselevene. Alle musikkinnslagene var samlet i starten av avslutningen for jeg måtte skynde meg videre til Lovsangshjemmet for å ta imot en gruppe med musikere fra Bangkok Patan School. På veien fikk jeg stukket innom Lotus for å hente fire gjester som ønsket å komme å se på arbeidet. Vi hadde invitert nabolaget til en liten minikonsert. Ungdommene fra den internasjonale skolen var veldig flinke til å spille. Jeg fikk en følelse av at lyden liksom fylte hele rommet da vi spilte sammen, og mange fikk en flott musikalsk opplevelse. Ser ut som publikum hører etter også. En stolt ektemann?! Noen av barna fra Lovsangshjemmet hadde øvd inn en dans som de framførte. Etter konserten inviterte vi de som ville høre mer bort til Immanuelkirken. Vi spaserte de 15 minuttene bort dit. Noen ble nok litt skjelvne i beina av å krysse en gyngende bro og gå langs denne kanalen. Men jeg hadde lyst til at elevene fra Patana skulle få oppleve nærområdet vårt, og alle kom helskinnet fram! Så var det skikkelig konsert i Immanuelkirken. Publikum hadde vi for en gangs skyld også. Også her fikk jeg den samme flotte følelsen av en stor orkesterklang, og det var veldig kjekt å spille. De yngre barna fikk også være med på noen sanger. Det var ikke så mye plass igjen i rommet etter at orkesteret satt på plass, så barna stod litt innimellom. Og så til slutt høydepunktet for konserten, nemlig Halleluja-koret fra Handels Messias. Jeg var virkelig nervøs for hvordan det skulle gå. Planen var å ha en kvartett av erfarne sangere som skulle synge sammen med orkesteret, men så viste det seg dagen før at vi manglet tenor. I all hast prøvde vi å øve inn stemmen med Ton, og han prøvde virkelig hardt for å klare det. Men det er ikke helt letteste sangen å synge en stemme alene på når du ikke har særlig mye korerfaring, så jeg fryktet for hvordan det skulle gå. Redningen ble gjestene som kom på besøk. Da jeg plukket dem opp på vei til Lovsangshjemmet spurte jeg dem om det var noen av dem som tilfeldigvis hadde sunget Messias. Og faktisk så hadde begge de to mennene sunget bass-stemmen og begge leste godt noter, så de stilte sporty opp. Planen var at vi skulle få øvd litt før konserten i Immanuel startet, men da vi var klare til å spille var allerede klokka 17.00, og konserten skulle ha startet. Løsningen ble at jeg plasserte de to nyrekrutterte bassene rett i nærheten av celloene som spiller så og si de samme tonene som bass-stemmen synger. Dag kunne da hjelpe Ton på tenorstemmen. Jeg hadde en alt, og hun var stødig, og så var det sopranen da. Jeg hadde øvd inn sopranstemmen med Ola og noen av de små fiolinistene, men ante ikke hvordan de ville klare seg sammen med de andre stemmene og orkesteret. Derfor plasserte jeg dem helt framme, ikke så langt fra meg som dirigerte, så jeg kunne hjelpe dem litt. Orkesteret hadde heller nesten ikke fått øvd sammen , så dere kan sikkert forstå at jeg var nervøs. Men så gikk det altså bra. Etter forholdene så klang det ganske så bra synes jeg, og vi sluttet også samtidig. På bildet under ser dere det meste av orkesteret og koret. Dagen etter konserten fikk vi en takkemail fra dirigenten for Patana-orkesteret. Synes det var så fint det han skrev at jeg gjengir noe av innholdet her: "Dear Solveig and Dag, Thank you both so very much for organising yesterday's event. What a wonderful example of how music can open up worlds for us. In sharing music, like we did yesterdy, the trappings of society's hierchy can be forgotten and we all benefit personally and bring joy and fulfillment to ourselves and to others."

2 kommentarer:

Ida E sa...

Hei. Det der må da sies å være en konsert i god gammel "Dag og Solveig" - stil. Dere er gode. Håper jeg får gått langs den kanalen før dere er tilbake i Norge for godt. Har ikke så god råd, men jeg får spare. Ha det godt og kos dere med musikken.
Hilsen Ida

Anonym sa...

Tårene siler på ekte Wirak vis!! Så flott at vi også får være med å delta via bloggen..Gud velsigne der alle og arbeidet dere gjør!
PH kommer syngende opp trappen med velsignelsen!!