søndag 23. mai 2010

Den nakne brutale virkelighet

Skrevet av Dag Johannessen.

I dag er Solveigs bursdag og hun har fått frokost og gaver på sengen og familiemiddag på Pizza Company. Jeg skulle ha skrevet om det, men det får vente!

Det hersker en kunstig stillhet i Bangkok mens byen holdes i et jerngrep. Det er fjerde natten nå med portforbud, og det er varlset at det vil fortsette en stund til for at hæren kan få "ryddet opp". Vi vet ikke hva som skjer disse nettene, det går masse rykter, men vi vet ikke noe. Mediesensuren er ekstremt streng nå i Thailand, og det som skjer her har ikke lenger i samme grad de internasjonale medienes oppmerksomhet.

En ting er likevel sikkert. Ingen av Thailands problemer har blitt løst ved at hæren har slått ned demonstrasjonene. Snarere tvert imot er følelsen av sinne og frustrasjon over uretten i samfunnet nå sterkere enn noen gang. Splittelsen er nå større enn noen gang tidligere.

Jeg var i Nordøst Thailand for to dager siden. Siden de fleste flyavganger til nordøst nå er kansellert, måtte jeg kjøpe en ny bilett til returen. Damen i bilettluken i Ubon ba om å få ID kortet mitt og så storøyd opp på meg da hun så adressen min. "Bor du virkelig der?", spurte hun. "ja", svarte jeg. "Måtte du rømme da, når det begynte å brenne da?", spurte hun videre. "Nei", svarte jeg "Vi flyttet ut da skyttingen ble for ille". "Åh", sa hun, slo blikket ned og ordnet med biletten uten å si noe mer.

Det er mulig å snakke om nedbrendte bygninger, men det er en annen brutal virkelighet som ties, nemlig det at thai soldater og krypskyttere med kaldt blod har skutt og drept en mengde egne landsmenn. Vi kjenner de offisielle tallene (Totalt rundt 85), men vi vet ikke om det er de virkelige tallene.

Når virkeligheten blir for tøff, er det enkleste å late som ingenting har skjedd. På det området er Thailand eksperter, men morgenen etterpå kom avisbildene fra det som hadde skjedd i nabolaget vårt, rått og unsensurert. Jeg har lagt noen eksempler fra disse bildene nederst i artikkelen, slik at dere som ønsker det kan slippe å se dem.

Solveig og Kari tok noen bilder fra Soi Ngam Duphlee og Rama 4 som dere finner rett under her.

I det siste har det vært vanskelig å skrive nyheter fra Thailand, ikke fordi det er mangel på nyheter, men fordi det er vanskelig å finne ord som beskriver det ubeskrivelige.

Jeg vil derfor la bildene under tale for seg selv....










Her kommer eksempler på avisbilder.




2 kommentarer:

Mari sa...

Gratulerer med dagen, Solveig! Jeg håper dagen har vært så bra om den kan bli i disse tider.. Tenker på dere, og på Thailand. Det gjør vondt å lese og se hva som skjer i landet.

Ida E sa...

Gratulerer med dagen, Solveig. Fælt å se bildene fra Thailand. Håper dere har det bra. Hilsen Ida